Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Slik kan melkekuttet slå ut

Det har ikke vært enkelt å lande et opplegg for nedskaleringen. Enhver løsning kan ha negative sider. Med avtalen med staten mener jeg vi har fått til et godt kompromiss.

Seniorrådgiver Anders Huus i Norges Bondelag. (Arkivfoto)
Seniorrådgiver Anders Huus i Norges Bondelag. (Arkivfoto)

Debattinnlegg: Norske myndigheter har besluttet å fjerne all bruk av eksportstøtte fra 2021. Tine ønsker ikke å eksportere Jarlsbergost med tap. Melkeproduksjonen må ned ca. 100 millioner liter. Det smerter.

Norges Bondelag har inngått avtale med staten om en kombinasjonsløsning, utkjøp og forholdstall på disponibel kvote. Særlig fra tillitsvalgte i Norsk Bonde- og Småbrukarlag rettes det sterk kritikk mot Bondelaget. Kritikerne mener avtalen bidrar til «bondekannibalisme», økt nedlegging, sentralisering og er et angrep på små bruk.

Vi er enig om at det er nødvendig å redusere produksjonen, men kritikerne hevder hele nedskaleringen heller burde skjedd ved lavere forholdstall, og at bruk med under 100 000 liter i kvote er sårbare og må skjermes for reduksjonen. I tillegg mener de hele melkepolitikken, herunder «melkebørsen», burde blitt endret i høstens prosess med staten.

Utkjøpsordningen bidrar til at noen må slutte, men neppe til «bondekannibalisme» i den forstand at andre bønder kan vokse seg større. Hadde hele nedskaleringen blitt gjort med forholdstall, ville derimot «bondekannibalisme» blitt en realitet. Det er ulike måter å tilpasse seg et lavere forholdstall, f.eks. redusert kraftfôrandel og avdrått, men mange vil gjøre alt for å utnytte fjøset til melkeproduksjon. I dag er det helst de som bygger nytt fjøs som er kvoteetterspørrere. Sterkt redusert forholdstall vil øke etterspørselen etter kvote fra melkeprodusenter som vil opprettholde dagens produksjon.

Da vil kvoteprisene stige, og det til et nivå langt over prisene i utkjøpsordningen. Høye priser vil lokke flere melkebønder til å selge/leie ut kvota. Avgangen kan bli større enn med utkjøpsordningen. Den sikrer et øvre tak på 40 mill. liter til de avtalte prisene, og betyr et totalsalg på 50 mill. liter (20 prosent selges privat). Tak for hver kvoteregion er satt for å unngå sentralisering. Ved siste omsetningsrunde ble det solgt ca. 52 mill. liter kvote. Utkjøpsordningen legger altså ikke opp til større avgang av produsenter enn for øye­blikket.

Annonse

Norges Bondelag er også opptatt av rammevilkårene for mindre bruk. Et redusert forholdstall uten et bunnfradrag på 100 000 liter, innebærer i realiteten at mindre bruk tilgodeses. Den økonomiske belastningen av redusert forholdstall blir størst for store bruk målt med resultatmålet «Vederlag til arbeid og egenkapital pr. årsverk», som benyttes i jordbruksoppgjøret. Årsaken er at store bruk produserer mer melk pr. årsverk, enn små bruk.

La oss se på referansebruk 12 og 14, med hhv. 15 og 62 kyr og et redusert forholdstall fra 0,98 til 0,92. Det slår inn på økonomien med seks prosent lavere dekningsbidrag (mindre melkevolum, kraftfôr etc.) og seks prosent mindre distriktstilskudd fra melk og kjøtt.

Melkekutt
Melkekutt

Selv uten spesifikk skjerming av små bruk, taper et bruk med 62 kyr 37 000 kroner/årsverk mer på 6 prosent redusert forholdstall enn et bruk med 15 kyr.

Prosessen med staten var ikke ekstraordinære jordbruksforhandlinger. Avtalen sendes derfor ikke til Stortinget for godkjenning, men Stortinget blir orientert. Stortinget fastsatte et kvotetak på 900 000 liter i 2014, de vedtok kvoteleie i 2008 og privat kvotekjøp/salg i 2003. Stortinget må derfor også vedta endringer av disse forholdene. Endringer i melkepolitikken må derfor gjøres i jordbruksforhandlingene, og kunne ikke gjøres nå.

«Melkebørsen», med kvoteleie og kjøp/salgsordningen har eksistert i mange år, ca. 20 prosent av kvotene er bortleid. Å fjerne eller endre disse ordningene, vil få dramatiske konsekvenser for mange. Skal en gå i en slik retning, skal en tenke seg grundig om. Det skal snekres et meget solid opplegg for å overbevise Stortinget om at deres tidligere vedtak for å gi utviklingsmuligheter for melkebruk i kvotesystemet, nå skal reverseres. Norges Bondelag har fått et klart oppdrag fra årsmøtet om å se på en rekke problemstillinger i kvoteordningen, som det vil bli jobbet med fram til jordbruksforhandlingene.

Det har ikke vært enkelt å lande et opplegg for nedskaleringen, enhver løsning har negative sider. En skal ha respekt for ulike meninger om hvilke løsninger som er best. Når sju prosent av markedet forsvinner, gir avtalen med statlig medfinansiering en mer skånsom landing for melkenæringa sammenlignet med andre alternativ. •

Neste artikkel

Advarer mot rustangrep i nye fjøs