Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Slik er tallene fra Budsjettnemnda

Budsjettnemnda sitt tallmateriale viser en nedgang i jordbruksinntektene på 40 400 kroner for 2022.

Tall fra BFJ: Talla viser inntektsnedgang på 40 400 kroner for 2022. De skriver pandemi, leveringsvansker, energiprisøkning og Ukraina-krigen har gjort det utfordrende å budsjettere. (Illustrasjonsfoto: Dag Idar Jøsang)
Tall fra BFJ: Talla viser inntektsnedgang på 40 400 kroner for 2022. De skriver pandemi, leveringsvansker, energiprisøkning og Ukraina-krigen har gjort det utfordrende å budsjettere. (Illustrasjonsfoto: Dag Idar Jøsang)

Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ) skriver i sin oppsummering at jordbruket, etter to pandemiår med inntektsvekst for den norske bonden, nå går usikre tider i møte.

Lars Johan Rustad
Lars Johan Rustad

BJF sine normaliserte regnskaper viser nedgang i vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk inklusive effekt av jordbruksfradraget på 40 400 kroner for 2022.

BJF nevner fire hovedpunkter som gjør det ekstra utfordrende å budsjettere i år: pandemi, leveringsvansker på grunn av flaskehalser i transportsektoren, energiprisøkning, og krigen i Ukraina.

Vanskelig å budsjettere

– I år er det ekstra utfordrende å budsjettere, spesielt prisutviklingen på kostnadspostene som har økt mest, som gjødsel og energi. Stor økning i kostnader får gjerne også effekt på volum, og det vil normalt påvirke inntektssiden, sier Lars Johan Rustad i Nibio.

Han er avdelingsleder for Landbruksøkonomisk analyse som er sekretariatet til Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ). Nemnda legger frem grunnlaget for jordbruksforhandlingene.

– Hva som skjer videre med krigen er jo viktig. Pandemien er heller ikke over. Det er hele byer i Kina hvor folk er i karantene nå. Da stopper båtene som frakter varer opp. Energipriser er mye knyttet opp mot krigen, sier Rustad.

Om krigen eskalerer kan energiprisene øke, eller de kan synke dersom krigen slutter. Energiprisene påvirker blant annet kostnadene bønder har til diesel og gjødsel, olje og gass til fyring av veksthus, plast til rundballer, og stål til konstruksjoner og maskiner, forklarer han.

Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk

Gjennomsnittlig bondeinntekt i 2021 var 426 500 kroner. Bondens inntekt kalles «vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk». Det er avkastningen bonden har fra innsatsfaktorene, arbeid og egenkapital inklusive jord.

Inntektsverdien av jordbruksfradraget er regnet med. Betalte lånerenter er trukket fra.

Kostnader til arbeidskraft, leie av jord og melkekvoter er ikke trukket fra fordi det er regnet som kapital som tilhører sektoren og må få sin dekning i resultatet «vederlag til arbeid og egenkapital».

De viktigste endringene fra 2019-2022

I jordbruksoppgjøret legges mest vekt på normaliserte regnskaper. Det vil si tall som blant annet utjevner utslag av værvariasjoner eller andre forbigående fenomener.

Fra 2020 til 2021 var det en økning i vederlag til arbeid og egenkapital på 20 000 kroner per årsverk. Prisøkning på kjøtt, samt salg av melkekvoter og høye etterbetalinger på melk økte inntektene i husdyrproduksjonen med 55 000 kroner. Økte energikostnader og «andre kostnader» samt byggeprisøkning, økte imidlertid ikke-varige kostnader med 49 000 kroner.

Reduksjon i realrenta reduserte kostnadene med 12 000 kroner. Redusert arbeidsforbruk etter høyt nivå i 2020 på grunn av pandemien gjør at årsverksinntekten isolert sett økte med 6 000 kroner per årsverk.

Fra 2021 til 2022 er det en nedgang i vederlag til arbeid og egenkapital på 40 000 kroner per årsverk. Kraftig økning i kostnader til gjødsel, energi og kraftfôr forklarer mesteparten av nedgangen på 70 000 kroner.

Økningen i direkte tilskudd på 31 000 kroner med blant annet foreløpig kompensasjon for kostnadsøkning, veier ikke opp for de økte kostnadene. Redusert antall årsverk øker inntekten isolert sett med 9 000 kroner per årsverk.

Kjøtt

Fra 2020 til 2021 hadde kjøtt en økning på 1,27 milliarder kroner. Dette forklares med at pandemien bedret markedsforholdene for norsk kjøtt betraktelig på grunn av redusert grensehandel, og dette slo ut i prisøkninger og økt produksjon. Fra 2021 til 2022 får kjøtt en økning på 1,2 milliarder kroner. Dette på grunn av en prisstigning på 7,2 prosent og en viss volumøkning.

Melk

Melk hadde fra 2020 til 2021 en økning på én milliard kroner. Dette skyldes store etterbetalinger, samtidig som produksjonen var høyere siden kvotene var økt på grunn av pandemien. Samtidig var det et salg av melkekvoter på grunn av avvikling av subsidiert osteeksport. I normaliserte regnskaper er salget fordelt på årene 2019 - 2021. Fra 2021 til 2022 får melk en reduksjon på 1,1 milliarder kroner. Dette skyldes lavere melkepris som følge av lavere etterbetaling. Meierileveransene ble redusert med 48 millioner liter på grunn av salg av melkekvoter i 2021.

Direkte tilskudd

Fra 2021 til 2022 er direkte tilskudd økt med 1,3 milliarder kroner. Mye av økningen kommer på areal- og husdyrtilskudd på grunn av kostnadsvekst ved tilleggsforhandlingene høsten 2021, i tillegg til ordinære satsøkninger. Økningen er nær 700 millioner kroner for arealtilskuddet og 225 millioner kroner for husdyrtilskuddet.

Kraftfôr

Innkjøpt kraftfor er den største kostnadsposten i Totalkalkylen og hadde fra 2020 til 2021 en økning på 271 millioner kroner. Fra 2021 til 2022 er økningen på litt i overkant av én milliard kroner. Økningen skyldes prisøkning på importerte fôrvarer.

Gjødsel

Handelsgjødsel og kalk hadde fra 2021 til 2022 en økning på 1,36 milliarder kroner. Dette skyldes en sterk prisvekst fra årsskiftet 2020-2021. For handelsgjødsel var prisoppgangen på 89 prosent. Denne prisøkningen fører til en prognosert volumnedgang på seks prosent.

Energi og smøremidler hadde en økning på i overkant av én milliard kroner, noe som tilskrives prisøkninger på både elektrisitet og olje. Olje, fyringsolje og gass økte med 15,5 prosent. Les mer om tallgrunnlaget på bondebladet.no.

Neste artikkel

Agribiotix vil lage medisiner av grønnsaker, ost og yoghurt