Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Slik er livet med melkerobot

Robotbøndene har mer fleksibilitet i hverdagen – men de jobber enda mer, viser ny forskningsrapport fra Ruralis.

Robotbonde: Magne Helleland begynte å drømme om melkerobot før det fantes. I 2010 kjøpte han endelig sin egen. Men mer fri har han ikke tatt seg. (Foto: Camilla Mellemstrand)

Helt siden melkebonde Magne Helleland fra Sola var liten, har han fantasert om melkerobot. Da så han for seg at roboten gikk bak dyra og melket dem der de stod på båsen.

I år 2000 ble den første melkeroboten tatt i bruk i Norge. Helleland var svært fascinert. I 2010 tok han seg råd til å kjøpe en.

– Det var et langvarig ønske som gikk i oppfyllelse, forteller han.

Stor spørreundersøkelse

Omtrent halvparten av all melka som produseres i Norge nå, er melket av en robot. Hvordan har det å få robot forandret livet til bøndene?

739 melkebønder med robot og 549 melkebønder uten robot har svart på en spørreundersøkelse fra Ruralis, tidligere Bygdeforskning.

Tidligere studier viser at folk gjerne skaffer seg robot for å få økt fleksibilitet, lette det fysiske arbeidet og redusere arbeidsmengden, og å forbedre arbeidssituasjonen og livskvaliteten.

Har de oppnådd det?

Jobber mer

På spørsmålet om de fikk mindre arbeid, er svaret nei, ifølge den ferske rapporten «Bonden, familien og melkeroboten – en ny hverdag» fra Ruralis.

Hele 60 prosent av bøndene med robot svarer at de jobbet mer enn 2550 timer de siste tolv månedene, altså at de jobbet minst halvannet årsverk.

Til sammenligning svarte 45 prosent av bøndene uten robot det samme.

Ruralis sin analyse viser at det ikke er roboten i seg selv som fører til at robotbøndene jobber så mye, men at det kommer av størrelsen på melkekvoten og arealet de driver.

– Det vil likevel være misvisende å si at det ikke er på grunn av roboten at melkerobotbøndene jobber mer, da det er rimelig å anta at det nettopp er for å utnytte kapasiteten på roboten at de har økt både areal og kvote, står det i rapporten.

44 prosent av robotbøndene har mer enn fordoblet melkeproduksjonen de siste ti årene. Bare 9 prosent av bøndene uten robot sier det samme.

Robotens paradoks er dermed at melkebønder investerer i robot blant annet for å få mer fritid, fleksibilitet og mindre arbeid, mens det for mange fører til økt arbeidsmengde i sum, peker rapporten på.

Mer fleksibilitet

Robotbøndene svarer likevel, i enda større grad enn de andre melkebøndene, at de har en fleksibel arbeidsdag.

Annonse

De svarer også litt mer positivt på spørsmål om de har nok tid til familie, venner og fritidsaktiviteter, og om de har for mye helgearbeid.

Denne kombinasjonen var det som overrasket forsker Renate Marie Butli Hårstad mest da hun gjorde analysene til rapporten.

– Man skulle tro at det var en motsetning mellom å jobbe mer, og være veldig fornøyd med arbeidshverdagen og mene at man at man har fått mer fleksibilitet, sier Hårstad.

– Kunne tatt meg mer fri

Magne Helleland har ikke økt melkekvoten, som allerede var på rundt 500 tonn da han kjøpte robot, men han kjenner seg godt igjen i det å jobbe mye.

– Jeg er ikke så flink til å ta meg fri. Jeg begynner fem om morgenen, og jobber til 20 – 20.30-tida. Da har jeg hatt to til to og en halv time pause. Slik er det de fleste dagene, forteller han.

Han kjenner seg likevel igjen i det å ha økt fleksibilitet.

– Det at jeg arbeider så mye, er jo selvpålagt. Jeg kunne tatt meg mye mer fri. Jeg er ikke ofte på ferie, og er lite på kulturaktiviteter. Hadde jeg hatt lyst til det, hadde jeg fått det til. Det er klart jeg har mer fleksibilitet, sier Helleland.

Mer optimistiske for framtiden

Et flertall av bøndene som har fått seg melkerobot, mener de har fått en mer interessant arbeidshverdag, og nesten halvparten syns de har fått mindre fysiske plager.

Bøndene med melkerobot scorer bedre enn bøndene uten melkerobot når det gjelder å ha et optimistisk syn på framtiden og å føle seg verdsatt som gårdbruker, og de er mindre ensomme.

De er derimot litt mer bekymra over at de har stor gjeld.

Bare 19 prosent mener at de i stor grad eller ganske stor grad har fått bedre økonomi etter at de fikk seg robot. 50 prosent mener de i liten grad eller ikke i det hele tatt har fått bedre økonomi.

– Økonomi er ofte ikke en hovedmotivasjon for å investere i robot, men økonomien kan være en begrensning, som gjør at man ikke investerer, sier Renate Marie Butli Hårstad.

Åpne felt i undersøkelsen der de som svarer, kan skrive det de vil, viser at det er stort sprik i meningene om livet med robot.

«Helt nytt liv med robot. Ville aldri ha drevet på gamlemåten igjen» og «Vårt familieliv hadde ikke vært mulig uten den fleksibiliteten som melkeroboten gir» skriver to av bøndene.

«Har hatt mjølkerobot i 13 år. Blir sikrere og sikrere på at en velfungerende mjølkestall er et svært godt alternativ», og «Stressende med mye teknisk utstyr som til tider er ustabilt, dette er belastende for familien», skriver to andre.

Neste artikkel

Mer enn halvparten av norske bønder med slitasjeskader