Annonse

Skogeierforbundet: Nytt EU-regelverk kan gi færre fornybare produkter fra skogen

Intensjonene bak det foreslåtte EU-regelverket er gode, men effekten kan bli den motsatte av formålet. – Vi må unngå at resultatet blir færre klimavennlige produkter fra skogen, sier Skogeierforbundets Per Skorge.

Norge har inngått en avtale med EU om at vi skal samarbeide om å nå klimamålene. Så lenge denne avtalen gjelder, må vi følge LULUCF-regelverket. Foto: Karl Erik Berge
Norge har inngått en avtale med EU om at vi skal samarbeide om å nå klimamålene. Så lenge denne avtalen gjelder, må vi følge LULUCF-regelverket. Foto: Karl Erik Berge

Skog- og trenæringa er sterk bekymret for hvilke konsekvenser EUs endrede klimaregelverk for skog- og arealbrukssektoren, også kalt LULUCF, kan få for Norge, skriver Skogeierforbundet.

Regelverket handler blant annet om hvordan en skal regulere utslipp og opptak av klimagasser fra jord og skog. Den norske skogen tar opp formidable mengder CO2 – tilsvarende om lag halvparten av hele Norges årlige utslipp.

– Målet er at opptaket fra sektoren skal økes ytterligere. Det er bra, men problemet oppstår når dette skal skje i løpet av noen få år. Klimatiltakene i skog har stor effekt, men felles for de fleste tiltakene er at CO2-opptaket først skjer noen år fram i tid, sier administrerende direktør i Norges Skogeierforbund, Per Skorge.

– I strid med FNs scenarier

Skal vi øke opptaket i skogen betydelig på kort sikt, er det bare to tiltak som virkelig monner: redusert avskoging og redusert hogst.

– I FNs klimapanel sine scenarier som bringer oss fram til å nå klimamålene, er økt skogplanting og økt bruk av skogens produkter en svært viktig del av løsningen. Å redusere den bærekraftige hogsten i de norske skogene for å tilfredsstille det nye EU-regelverket, vil åpenbart være i strid med FNs scenarier. Dersom vi skal nå klimamålene, er det avgjørende at de fossilbaserte produktene reduseres kraftig til fordel for fornybare produkter fra skogen, sier skogdirektøren.

Klokt å redusere avskoging

I Norge er det også en betydelig avskoging. Dette skyldes hovedsakelig utbygging av veier og bygninger, og det tilsvarer et årlig utslipp på 3,1 millioner tonn CO2. Noe som utgjør om lag seks prosent av Norges utslipp.

– Å redusere avskoging er et åpenbart klokt klimatiltak. Det er imidlertid lite med dagens politikk som tilsier at det vil skje store endringer de nærmeste årene. Vi forventer at norske myndigheter snarlig utreder hvordan dette utslippet kan reduseres, sier han.

Annonse

Regelverket slår skjevt ut

Norge har inngått en avtale med EU om at vi skal samarbeide om å nå klimamålene. Så lenge denne avtalen gjelder, må vi følge LULUCF-regelverket.

Men før regelverket gjøres gjeldende her hjemme, skal regjeringen forhandle med EU om blant annet hvor stor del av belastningen Norge skal ta. Norge har i tillegg til skog, et veldig stort areal med reinbeitearealer og utmarksbeiter. Dette arealet vil kunne medføre at vi får et svært høyt krav om å øke opptaket av CO2.

– Framtidens bygninger må bygges i tre og vi må pakke inn våre produkter i papp og ikke i plast. Derfor er det avgjørende at regjeringen tar en aktiv rolle i forhandlingene med EU og er klare på at vi ikke kan godta et utfall som fører til reduksjon i hogsten. Norge kan ikke ta på seg en forpliktelse som vil gå ut over norske arbeidsplasser og samtidig vil svekke skogens rolle i klimakampen, sier Per Skorge.

Skogsmelasse til fôr og bioolje

Regjeringa la nylig fram en offensiv plattform for et grønt industriløft. Skogindustrien er et av satsingsområdene plattformen.

Produksjon av skogsmelasse til fôr og bioolje som kan erstatte fossil olje, er eksempler på dette.

– Stabil tilgang på tømmer er en avgjørende for et grønt industriløft i skogbruket. Vi har store forventninger til regjeringens grønne industriløft. Da må regjeringa legge til rette for at skogindustrien har nødvendig tilgang på tømmer, sier Per Skorge.

Neste artikkel

Norge skal arrangere EM i skogbruksferdigheter