Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Skjebnevår for pelsdyrnæringa

Våren 2019 skal Stortinget sluttbehandle forslaget om nedlegging av pelsdyrnæringa. I kommune-Norge er motstanden stor. Ingen av kommunene som har spilt inn høringssvar, sier ja.

Mari og Ole Jonny Indergård på Gjøvik har vært minkoppdrettere siden 2007. Nå er de i ferd med å miste troen på at de vil ha en plass i norsk landbruk etter 2025. Foto: Camilla Mellemstrand

I løpet av våren skal Stortinget endelig behandle regjeringens forslag til lovpålagt nedlegging av pelsdyrhold i Norge. Regjeringen møter kraftig motstand – ikke bare fra landbruksnæringa, men også fra kommune-Norge.

93 ordførere har signert opprop om å ta vare på pelsdyrnæringa, ifølge Nationen. Av de i alt 327 høringsinnspillene som er kommet inn, er 33 fra kommuner.

Samtlige av disse kommunene mener forslaget er i strid med Stortingets vedtak fra 2017. Der heter det at «Regjeringen vil videreføre muligheten til å drive pelsdyroppdrett med en dyrevelferd som er i front internasjonalt». Som kjent, fikk Venstre gjennomslag for en helomvendig i saken, og dermed ble videreføring til avvikling.

En annen gjenganger i kommunenes svar, er at dersom et forbud allikevel blir vedtatt, må i hvert fall bygg, innredning og driftsutstyr kompenseres fullt ut. Det samme mener de må gjelde avviklingskostnader og opprydningskostnader.

Frykter tilleggsgjeld og arbeidsledighet

I Norge er det om lag 200 pelsdyroppdrettere. I 2017, var det 487 årsverk i næringa og en verdiskaping på 275 millioner. Rogaland er størst på mink, med rundt 60 prosent av produksjonen i landet, mens Trøndelag er størst på rev.

En av de tre store rogalandskommunene på pels, Klepp kommune, viser i sitt høringssvar til de negative ringvirkningene et forbud vil medføre.

Annonse

– Eit eventuelt forbod mot pelsdyrhald, vil ha kostnader og konsekvensar først og fremst for pelsdyroppdrettarane, men også for vare- og tenesteytande næringar og samfunnsmessige kostnader, skriver kommunen i sitt saksframlegg.

Flere oppdrettere vil sitte igjen med gjeld etter en lovpålagt avvikling og opprydning. Bakgrunnen er at en rekke oppdrettere har foretatt store investeringer i blant annet bygg og innredning.

– Mange tidlegare oppdrettarar vil ikkje berre «gå i null», men dra med seg ei tilleggsgjeld som skal betalast med inntekter frå ein ny produksjon eller anna arbeid, mener kommunen. Klepp viser også til mulig usikkerhet og uforutsigbarhet for andre næringer både i og utenom landbruket.

– Vil ramme hele distrikts-Norge

Levanger kommune i Trøndelag viser til at nedlegging vil ramme mange enkeltmennesker og familier i hele distrikts-Norge.

– Pelsdyrnæringa er en viktig næring, og tilleggsnæring, på flere steder som har vanskeligere forutsetninger for ordinært jordbruk. Vi frykter derfor at mange vil finne det vanskelig å finne nye jobber eller nytt livsgrunnlag hvis næringa blir borte, skriver kommunen.

Lesja kommune i Oppland peker på at en lovpålagt nedlegging også vil svekke dyrevelferden:

– En nedlegging vil i tillegg til den uforutsigbarhet et slikt vedtak gir for de næringsdrivende og deres lokalsamfunn, også gi en produksjonsforskyvning til andre land med langt dårligere dyreetisk rammeverk. •

Neste artikkel

Frykter at bønder ikke får tak i veterinær