Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Skivebom fra Tine-direktør Gunnar Hovland

Slutt å tåkelegg hvor superdominant Tine faktisk er, skriver styreleder Kristine Aasheim i Q-meieriene. Her sammen med adm direktør Bent Myrdahl. (Foto: Q-meieriene)
Slutt å tåkelegg hvor superdominant Tine faktisk er, skriver styreleder Kristine Aasheim i Q-meieriene. Her sammen med adm direktør Bent Myrdahl. (Foto: Q-meieriene)

Kristine Aasheim, styreleder i Q-meieriene AS

Hva har amerikanske rammebetingelser og det å kjøre uten fartsgrensen med Prisutjevningsordningen og kvotesystemet å gjøre? Ingenting, og sammenlikningene er tatt helt ut av sammenheng. Q er super tydelig på at vi tror at både Prisutjevningsordningen og kvotesystemet er viktig og bra for både bonden og forbruker. Ordningene stimulerer til økt konkurranse i meierimarkedet som igjen skaper økt vekst og innovasjon på norsk melk.

Men når Tine forsøker å diktere rammebetingelsene til konkurrentene, og trekke ut ett av de konkurransefremmende tilskuddene som de ønsker å fjerne, helt uavhengig av å ville se på helheten, ja da må vi svare med samme lut. Nemlig å understreke at dette er en helhetlig ordning som har til formål å øke konkurransen i den norske meierisektoren. Med 94 prosent markedsandel på innsamlingsleddet, og 100–70 prosent i forbrukermarkedet, må vel alle være enige om at det er behov for å styrke og legge til rette for økt konkurranse i alle ledd.

Annonse

– Det er ikke Q som setter hele ordningen på spill, det er vel heller Tine som driver dette maktspillet. Selskapet startet allerede i februar i fjor med å blåse veldig hardt på ett av kortene i korthuset.

Til slutt: Slutt å tåkelegg hvor superdominant Tine faktisk er. Uavhengige Nielsen som måler markedsandelene i Norge på melk viser: Tine 68 prosent og Q 28 prosent, totalt ut av butikk pr. uke 52 i 2020. At Q er større enn Tine i enkelte Kiwi-butikker på Østlandet, sier vel mer om forbrukerpreferanse enn at konkurransen er bærekraftig og virksom* i meierisektoren, til at konkurrentene kan klare seg uten tilskudd for sine permanente strukturelle ulemper.

* Bærekraftig virksom konkurranse (prof. dr. Juris Erling Hjelmeng): «Poenget er at konkurransen ikke kan bli bærekraftig (i betydningen at den passer seg selv uten noen særskilt regulering i form av f.eks. forsyningsplikt) så lenge én aktør kontrollerer brorparten av råstoffet. Så lenge det er situasjonen, er det behov for tiltak som sikrer konkurranse, og dermed også tiltak som utjevner konkurranseulemper. Med «virksom» konkurranse mener man en konkurranse som fungerer tilstrekkelig godt til at markedet leverer kvalitet og innovasjon til en rimelig pris.»

Neste artikkel

Tines melkesalg gikk ned