Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Skal lede Hedmarks-bøndene

Elisabeth Gjems hadde egentlig nok å gjøre, men nå skal mjølkebonden og barnehagelederen styre Hedmark Bondelag i tillegg. Mannen mener de driver godt teamarbeid.

Elisabeth Gjems fra Åmot, ny leder i Hedmark Bondelag

Elisabeth Gjems (46) er ny fylkesleder i Hedmark Bondelag. Hun driver gården Ottershagen i Åmot sammen med mannen, Thomas Meyer French. De to driver økologisk mjølk- og kjøttproduksjon, 240 tonn i kvote til sammen, og har 11 000 dekar med produktiv skog.

Samtidig med at de tok over gården etter hennes foreldre i 2004, startet de Ottershagen gårdsbarnehage, der Gjems er daglig leder.

– Vi bestemte oss tidlig for at vi ville overta gården. I tenåra var jeg nok litt i tvil om jeg ville bli bonde og ta over gården, men da Thomas også ville bli bonde, var jeg ikke i tvil lengre, sier hun.

Mannen er oppvokst i Bærum, men besteforeldrene hans drev gården Melhagen på andre sida av Rena-elva. Thomas var mye her i oppveksten, men de ble ikke et par før i studietida.

Fikk støtte til gårdsbarnehage

Det var mye fokus på tilleggsnæringer i landbruket rundt 2000-tallet. De to vurderte noen alternativer og deltok i et omstillingsprogram som ble satt i gang etter Karton-konkursen i 1996. Elisabeth og Thomas tente på ideen om å starte en gårdsbarnehage.

– Det manglet barnehageplasser i Åmot, så vi valgte å satse på dette. Det gikk fra idé til åpning på under et år. Jeg var i tillegg gravid med yngstejenta Anna, så det ble veldig travelt. Vi fikk klart et barnehagetilbud høsten 2004, sier hun.

Det var et godt tidspunkt, fordi det etter barnehageforliket ble gitt investeringsstøtte til nye barnehager, og i motsetning til nå var det fri etableringsrett.

Elisabeth er daglig leder i barnehagen. Hun fører regnskap, og har ansvaret for lønn og personal. Hun tar også noen vikarvakter i barnehagen, hvis det røyner på.

Barnehagen har eget hønsehus og noen få sauer. Barna er med på slaktinga av lam om høsten, og det daglige gårdslivet står sentralt i barnehagedrifta. Som bønder er Thomas og jeg også viktige for å peke retningen for det pedagogiske opplegget.

– Vi har en bra arbeidsdeling. Jeg har ansvaret for barnehagen og Thomas den daglige drifta av gården. Og så jobber vi på tvers.Thomas er vaktmester i barnehagen, og jeg tar fjøset når det trengs. Vi har i tillegg hatt en fast røkter, og det kommer godt med i intensive perioder, sier Elisabeth.

La om til økodrift

Elisabeth Gjems er utdannet naturforvalter ved NMBU. Hun arbeidet hos Fylkesmannen i Hedmark i åtte år før de tok over gården, først med miljøvern og så med landbruk.

– Jeg arbeida mye med plansaker, jordvern, jordlov og konsesjonslov, og var mye på befaring, i hele fylket. Jeg tror det er godt å ha med seg nå, sier hun.

Mannen er utdannet ernæringsfysiolog, og har arbeidet ved Elverum sykehus. Han arbeider fremdeles noe som konsulent på dette fagfeltet. Thomas tok voksenagronom på Storsteigen som en forberedelse til å ta over garden.

Sammen har de jentene Maria (19) og Anna (14).

– Hvorfor valgte dere økologisk produksjon?

– Vi gjorde en vurdering i 2006 og bestemte oss for økologisk drift. Vi ville utnytte gårdens ressurser best mulig, og Tine var samtidig på jakt etter flere økoprodusenter. I tillegg hadde jeg tatt flere økologifag ved NMBU og Thomas hadde gått økologi-linje ved Fosen Folkehøyskole, sier Elisabeth som mener det er en god dialog mellom det konvensjonelle og økologisk landbruket i Hedmark

– Ja, absolutt. Det er en god og konstruktiv dialog, og jeg tror mange mener vi har mye å lære av hverandre. Jeg er bonde først, og så økolog, men det krever nok mer arbeid å drive økologisk, sier Elisabeth.

Lang erfaring fra organisasjonslivet

Den nye fylkeslederen er første kvinnelige leder i Hedmark Bondelag, men hun er ingen nybegynner i styre og stell i landbruket. Gjems har hatt, og har, mange verv i landbrukets organisasjoner.

Hun har siden 2016 vært styremedlem i Geno SA, og styremedlem i Landkreditt SA siden 2013. I Landkreditt har hun vært nestleder fra 2016 til 2019. Hun har også hatt flere verv i Glommen Skog.

Likevel var telefonen fra Hedmark Bondelag veldig overraskende.

– Jeg begynte faktisk å le, og viste ikke helt hva jeg skulle tro. Det er en krevende jobb å være fylkesleder, ikke minst i et stort og variert landbruksfylke som Hedmark. Jeg merka meg at Lars Petter Bartnes sa at han aldri har vært innafor komfortsona når han hadde sagt ja til lederverv. Han har ikke alltid følt seg klar, men har vokst seg inn i det. Når Bartnes kan si det, er det en inspirasjon for oss andre til å si ja også, sier Gjems.

Thomas har vært styremedlem i Hedmark Bondelag, så han kjente mer til hva som venta.

– Han støtta meg i å svare ja. Det er veldig bra å kunne diskutere med han på hjemmebane. Han er faglig sterk og god å kaste ball med, sier hun.

Annonse

Stor frustrasjon over rovdyrpolitikken

Elisabeth er klar på at lederjobben vil kreve innsats.

– Det er mye å sette seg inn i, og Hedmark er et stort og variert fylke. Vi har store arealer og mye skog, og vi har noen forferdelige utfordringer på rovdyr. Vi opplever at det er liten politisk vilje til å gjøre noen med de store bestandene av rovdyr, sjøl om Stortingets vedtatte bestandsmål er overoppfylt. Vi er i ulvesona, og mange her er opptatt av natur. Jeg opplever at veldig mange er frustrert over hvordan de har blitt behandla av myndighetene. Folk har mista retten til å bruke utmark og skog, sier hun.

Nå blir også bønder i beiteprioriterte områder anbefalt omstillingsmidler på grunn av rovdyrtrykket.

Fylkeslederen mener Olaug Bollestad må ta tak i dette.

– Hun klarte ikke å oppnå full erstatning ved næringsforbudet mot pelsdyr, og jeg tror hun kjenner på dette. Bollestad kan ikke gå på tap gang etter gang, så jeg håper hun vil sitte mye inn på å gjøre noe med rovdyrproblemene.

Bioøkonomi og korn

Det fleste partilagene i Innlandet har nå slått seg sammen.

– Vi har sterke stemmer som snakker landbrukets og bioøkonomiens sak i blant andre Anita Ihle Steen, leder i Innlandet Arbeiderparti, Oluf Maurud, Innlandet KrF og Lise Berger Svenkerud, Innlandet Høyre. Per Martin Sandtrøen i Hedmark Senterparti er også viktig i dette arbeidet, og vi ser at stortingsbenken for Innlandet engasjerer seg. Også NHO Innlandet, NCE Heidner og Norwegian Wood Cluster er gode samarbeidspartnere i bioøkonomisatsinga, sier Elisabeth.

Hun er også klar med tanke på kornøkonomien.

– Den må styrkes. Vi må få utnytte alle areala, som kan brukes til korn, til akkurat det. Det kommer tydelig fram i alle innspilla vi har fått fra lokallag i Hedmark til årets jordbruksforhandlinger, sier Gjems. De edleste vekstene må dyrkes på den beste jorda, slik utnytter vi potensialet i Norge best samla sett.

Godt samarbeid i Innlandet

– Både Oppland og Hedmark Bondelag har gjort vedtak om sammenslåing, Hvordan tror du det nye laget vil fungere?

– Vi samarbeider tett allerede. I det arbeidet som gjøres mht. bioøkonmi kan Innlandet blir et lokomotiv for hele Norge, er det viktig at vi er koordinert i Bondelaget. Det blir enklere når vi får et lag som dekker begge fylkene. Hedmark og Oppland er to fylker som speiler hverandre godt, med fjellregion, skogbygder, flatbygder og hovedstadsnære områder, sier Gjems.

Avstandene blir store, og det blir nok en innkjøringsperiode for å få alt til å fungere godt, mener fylkeslederen.

– Min holdning er at diskusjonen om regionreformen i stort må foregå i andre fora, Bondelaget må forholde seg til de vedtakene som fattes på dette området.

Må leve med sorgen

Familien opplevde et smertefullt tap og stor sorg i 2012, da gutten Edvard (10) plutselig døde etter at ei blodåre i hodet sprakk. Sønnen døde på natta.

For Elisabeth er det fortsatt vanskelig å snakke om Edvard og det store tapet de opplevde.

– For meg er det vanskelig å snakke om dette. Vi har opplevd mye støtte og varme i lokalsamfunnet, og det var mange med oss i denne krisa. Sorgen over Edvard må vi bære med oss resten av livet, men livet må også gå videre, sier Elisabeth.

Spent foran oppgjøret

Musikk har alltid betydd mye i familien, og gjør det fortsatt. Elisabeth spiller cello og begge jentene spiller fele. I tillegg spiller Anna klarinett og Thomas trommer.

Hun og jentene er med i Galopp-orkesteret og til sommeren blir det stor konsert – Rock i parken.

Hedmarks-lederen mener hun skårer bra på engasjement, men at hun nok kan oppfattes litt utålmodig.

– Og litt smådistre også, sier hun og ler godt.

Fylkeslederen er spent på årets jordbruksoppgjør, og mener Bondelaget har mange dyktige folk på laget. Erling Aas-Eng, tidligere fylkesleder i Hedmark Bondelag, har betydd mye for at hun tok på seg vervet.

– Han har støtta godt opp og motivert meg til å si ja til lederjobben. Jeg har store sko å fylle, men jeg er nødt til å ta på mine sko. Jeg må starte et sted, og jeg føler et veldig ansvar for å gjøre en så god jobb som mulig for alle medlemmene i Hedmark, sier Elisabeth Gjems.

Les mer i Bondebladet nummer 18.

Neste artikkel

Prosjekt om bønders psykiske helse nominert til helsepris