Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Skal forske mer på hjortebestanden i Norge

Den voldsomme veksten av hjort gjør det ekstra interessant å forske på beiteøkologi og hva tilgangen på ulike beiter har å si for bestanden, mener professor Atle Mysterud ved UiO.

Atle Mysterud har analysert data fra bestandsovervåkning av hjortedyr i samarbeid med NINA helt siden 1999. Mysterud betegner utviklingen av hjortebestanden som formidabel. På noen områder er avlingstapene over 50 prosent, sier han. (Foto: Norsk Landbruk)
Atle Mysterud har analysert data fra bestandsovervåkning av hjortedyr i samarbeid med NINA helt siden 1999. Mysterud betegner utviklingen av hjortebestanden som formidabel. På noen områder er avlingstapene over 50 prosent, sier han. (Foto: Norsk Landbruk)

Mysterud har forsket på hjortedyr og beiteøkologi i mange år og leder et nytt prosjekt der de skal undersøke hva innmarka i Norge betyr for den eksplosive veksten av hjortebestanden.

– Den store hjortebestanden kommer ikke uten en kostnad. Resultatet av eksplosjonsveksten er blant annet tynne dyr og store verditap for bønder, sier professoren ved institutt for biovitenskap ved UiO.

Prosjektet heter AgriDeer og er et samarbeid mellom UiOs Institutt for biovitenskap og forskere fra Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio), Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Landbruk Nordvest.

Tynne dyr på Vestlandet

Nå som hjorten stadig rekoloniserer nye deler av landet, ser vi en stor forskjell på vekten på dyrene på Vestlandet og Østlandet. Den tette bestanden på Vestlandet gir stor konkurranse om matfatet. Ifølge Mysterud er vektnedgangen på stammen markant i en del regioner.

– Vi har noe som heter Hjorteviltovervåkningen med data fra 1991 i regi av NINA, som gir god dokumentasjon på den store vektnedgangen blant hjorten der bestanden er tett. Vi ser at vektnedgangen er markant, sier Mysterud.

På villrein har Norge en miljøkvalitetsnorm som sier noe om mål for vekt på reinen og hvordan den skal forvaltes. Det finnes ikke noe tilsvarende for hjort eller elg. En av hypotesene det skal forskes nærmere på fremover, er om bestanden på Vestlandet holder seg kunstig stor nettopp på grunn av tilgangen på innmark, som er definert som all dyrket jord, som åker, eng, kulturbeite, hage og yngre plantefelt.

– Med våre data kan vi se på om vektnedgangen er mindre i områder med tilgang på innmark. Dette håper vi å få tallfestet bedre, sier Mysterud.

Fire ganger så mange som målet

Norge har hatt en formidabel tetthetsøkning av hjort.

Annonse

– Det meste av denne økningen ser vi på Vestlandet. Det er Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag som er de største hjortefylkene, men hjorten har spredd seg til hele Sør-Norge, sier professoren ved UiO.

– Vi bruker i dag høstingstall for å si noe om utviklingen i bestanden. Dersom vi ser på disse over tid, ser vi en voldsom utvikling. Allerede i 1990 satte daværende Direktoratet for naturforvaltning, Miljødirektoratet i dag, et mål om å stabilisere stammen på 10 000 dyr. Nå passerte vi 50 000 i høstingstall sist høst, og vi ser ingen tegn til utflating, sier Mysterud.

Høstingstall er tallet for hvor mange dyr som felles under jakta. Norske jegere skyter nå 20 ganger så mange hjort som på 60-tallet.

Tap på over 50 prosent

Med nye analyseverktøy og et av verdens største datasett med posisjoner fra over 700 GPS-merkede hjort, kan forskerne finne ut mer om den norske hjortestammen og hvordan den kunne vokse seg så stor.

– Det finnes per i dag mange rapporter om beiteområder som måler hvor store tap hjorten står for, og det er snakk om stedvis formidable tap. På noen områder er avlingstapene over 50 prosent. Dette er engarealer der bønder dyrker vinterfôr til storfe og delvis sau. Temaet har vært mye diskutert, men det er ikke gjort noe mer overgripende arbeid på dette. Vi ønsker å se på skadeomfanget i større skala, fra kyst til innland, forklarer Atle Mysterud.

Mindre konkurranse

På 70-tallet begynte norske jegere å jakte målrettet på de såkalte ikke-produktive dyrene i Norge, det vil si kalv, ungdyr og bukker, mens man i stor grad sparer kollene.

– Den største og viktigste årsaken til at den norske innmarka nå oversvømmes av hjort, er forvaltningsregimet, mener Atle Mysterud.

I tillegg er omleggingen i landbruket viktig, bruk av kunstgjødsel og dyrking i innmarka har vært avgjørende for at hjorten har økt i omfang. Det at man sluttet å slå i utmark og tok storfe inn i fjøset, senket også konkurransen for hjortedyrene.

En av teoriene i prosjektet er at vi har ekstra mange stasjonære dyr på Vestlandet, nettopp på grunn av innmarka.

– En del av hjorten er stasjonær, mens mange sesongtrekker. Disse følger plantenes utvikling på våren, og vi tror vi har ekstra mange stasjonære dyr nettopp på grunn av innmarka. Nå sitter vi på gode data for å kunne analysere dette i detalj. Vi skal se på topografi, tetthet og andelen utmark i forhold til innmark, forklarer professoren ved UiO. (NTB)

Neste artikkel

Bekrefter atypisk skrantesjuke på hjort i Etne