Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Sensor skal spare miljø og lommebok

Nå er den norske DAT-sensoren klar for verden.

Sprøyteinformasjon: Sensoren tar bilder av nyttevekster og ugras i kjørehastigheter opp til 25 km/t. Bildene analyseres lynraskt og en datamaskin i hver sensor beregner om det er nødvendig å spr øyte eller ei. (Foto: DAT)

Sprøyting kun der det trengs er godt nytt for både miljøet og bondens lommebok.

Ole Kristian Kaurstad fra Nes på Romerike er mannen bak DAT (Dimensions Agri Technologies). Han beskriver sensoren som avansert bildediagnostikk anvendt for presisjonsjordbruk.

Med kameraer, linser og blitser av høy kvalitet tas skarpe bilder av nyttevekster og ugras i kjørehastigheter opp til 25 km/t. Bildene analyseres lynraskt og en datamaskin i hver sensor beregner om det er nødvendig å sprøyte eller ei.

Terskler for sprøyting/ikke-sprøyting er utviklet i samarbeid med Nibio.

– Der det er lite ugras skrur DAT-sensoren automatisk av sprøyteseksjonen. Hvis den detekterer ugras over grenseverdien, skrus sprøytingen umiddelbart på igjen. Resultatet er redusert sprøyting og større avling. Det er viktig for en bærekraftig matproduksjon, sier Kaurstad.

Redusert kjemikaliebruk

Han har store internasjonale ambisjoner. Politiske vedtak om å redusere bruk av kjemikalier i planteproduksjonen kan bli fulgt opp av støtteordninger i flere land.

– Hvis vi kan redusere bruken av sprøytemidler med 30–50 prosent, så er det betydelig. Det er også viktig å bremse utviklingen av resistent ugras. Mange ugrasmidler virker ikke lenger, spesielt i USA, men også i Europa og andre deler av verden. Og det blir igjen noen blomster til bier og andre insekter, så er det positivt. Du prøver å redusere floraen av ugras på andre måter når du sprøyter mindre. Meravlingen er også mye verdt, den får du gratis, sier Kaurstad.

Over 50 millioner i utvikling

I utgangspunktet var det politikeren og skogbruksmannen Johan C. Løken som var primus motor for prosjektet, og tanken var å utvikle en sensor til bruk i skogbruket. Men i samarbeid med Nibio og Sintef i Trondheim ble det ugrassensor i stedet.

Kaurstad kom inn i prosjektet for ca. ti år siden, samtidig ble Adigo AS i Ski koblet på produktutviklingen. Adigo er en ingeniørbedrift som utvikler avanserte produkter i grenselandet mellom mekanikk og data for mange industrier.

Bedriften hadde da nylig ansatt en amerikansk dataingeniør som hadde jobbet med styringssystemer for romfartsorganisasjonen Nasa. Hans kompetanse var gull verdt.

Sensoren leste bilder og sprøytet i sanntid for første gang i 2015. Siden er den utviklet videre, og blitt mer robust og brukervennlig.

Kaurstad, som også er aksjonær i Adigo, opplyser at utviklingen av DAT-sensoren har kostet over 50 millioner kroner, medregnet støtte fra Innovasjon Norge, Norges forskningsråd og Skattefunn.

Gjenkjenner vekstene

– Så vidt vi kjenner til, er vi så langt alene om et produkt som finner ut om ugrasmengden i en kornåker gir grunn til å sprøyte. Basiskunnskapen stammer fra Nibio og NMBU på Ås. Terskelverdier for hva man skal styre etter ligger i programvaren.

Annonse

– Sensoren tar bilder med sterke blitser og 28 mikrosekunder lukketid, det gir skarpe bilder selv om man kjører fort. Programmet gjenkjenner hva som er nyttevekst og hva som er frø- og grasugras. Så gis det signal til sprøytehjernen om det er nødvendig å sprøyte. Vi har kjørt forsøk med kjørehastighet på over 20 km/t. Bildekvaliteten er god, men det er lenger mellom bildene enn med lavere fart. Sensoren har luftinntak som kjølerned blitser og PC, og den holder også linsene rene, forklarer Kaurstad.

Patentert

Teknologien for flekksprøyting er patentert. Utgangspunktet er at ugras er ujevnt fordelt, og i praksis er det store områder som ikke trenger å sprøytes. Sprøytemidler koster penger, men de kan også svekke kornveksten.

Publiserte forsøk viser at innsparingen på sprøytemiddel er størst for sukkerbeter, med hele 89 prosent. Denne veksten sprøytes ofte tre ganger om våren med dyre midler.

For bygg er det i gjennomsnitt 40 prosent reduksjon, for høsthvete 50 prosent og mais 55 prosent, i forsøkene. Det er korn, mais og soya som er satsingsområder for DAT, og det store markedet ligger på eksport, opplyser Kaurstad.

Må finne balansen

Det vanlige er 6 meter mellom sensorene, og terskelverdien kan stilles opp og ned.

– Toleransen for ugras kan stilles opp, man må finne balansen. Vi kan også kjøre forskjellige verdier på ulikt ugras, som skilles ut på forskjellige farger. Hønsehirse og åkerrevehale er eksempler på ugras man ikke vil ha i det hele tatt, og som krever skarpere midler enn normalt. Da kan man lete etter dette ugraset på bildene som er lokalisert med GPS, og kjøre over en gang til for å sprøyte bare disse flekkene, forklarer Kaurstad.

Han legger til at svart jevn jord er best for å få skarpe bilder. Med redusert jordbearbeiding og såing rett i stubben blir det annerledes. Kunstig intelligens innarbeides derfor nå i DAT for å dekke dette bedre.

Forsøk med Norsk Landbruksrådgiving viser 6 prosent større avling der det er flekksprøytet. Testene er tatt ved siden av hverandre på samme jordet. De viser at ugrasmidler ikke bare knekker graset, men også nytteveksten blir satt tilbake og gir mindre avling.

Nye muligheter

– Hvor er det store markedet for DAT-sensoren?

– I Norge har vi ca. 3 millioner dekar korn. EU har 200 ganger mer. Kina. India, Russland og USA er andre store markeder. Vi er i diskusjon med flere, og er i ferd med å inngå avtale med di­stributør i Danmark og en aktør som dekker større deler av verden. Det er nyttig å få noen som kan bistå med å gjøre det enklere for bonden. Vi må også klassifisere ugras i andre deler av verden, sier Kaurstad.

– Vi ser også på andre bruksområder for sensoren, som for eksempel å telle antall planter per kvadratmeter. Dette kan bonden notere seg, og regulere mengden såkorn opp eller ned neste gang han sår. De skarpe bildene kan også gi kunnskap om mange andre forhold som er til nytte for bonden, legger han til.

Vil produsere i Norge

– Vi vil produsere DAT-sensoren i Norge og selge den ut i verden. Et kinesisk selskap har vært interessert i å produsere for oss, men vi er patrioter som ønsker et norsk produkt. Vi tar steg for steg og er opptatt av at produktet skal være robust og funksjonelt før vi trykker på den store salgsknappen, sier Ole Kristian Kaurstad.

DAT vil stå for salget selv i Norge, og hittil er sensoren solgt til to norske bønder. Testsensorer er i bruk i Danmark og Spania for å lære mer om ugras og vekstforhold der.

Sensorene egner seg primært for store sprøyter, men kan også monteres på trepunktssprøyter med plass på bommen. Man ser også på en frontmontert modell som kan være klar til 2020.

Neste artikkel

Fornøyd med KrFs fotavtrykk