Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Så mye lønner markedsbalanse seg

Norsvin har regnet på hvor mye overproduksjon koster næringa og den enkelte produsent.

Slaktegris: Gustav Grøholt er organisasjonssjef i Norsvin. (Arkivfoto: Lars Olav Haug)

Norsvin skriver på sine nettsider at det er mye å tjene på å komme i balanse ved å få færre smågris i markedet. For hele næringa er det snakk om 250 millioner i året.

– Vi har regnet med både økt inntekt ved markedsbalanse, og lavere utgifter til å produsere mindre gris, sier Målfrid Narum i Norsvin.

Bedre tall

Brutt ned på produsentnivå blir den økte lønnsomheten slik:

• En smågrisprodusent som går fra 100 til 96 årspurker vil kunne øke inntekten med 185.000 kroner.

• En som driver kombinert med 50 årspurker og reduserer til 48 vil kunne øke inntekten med 160.000 kroner.

• Slaktegrisprodusenten som fortsatt leverer 2100 slaktegris vil kunne tjene 128.000 kroner mer om dette skjer.

Forutsetningen for disse tallene er at antall solgte smågris per purke ligger på gjennomsnittet. Norsvin har beregnet 4 prosent færre purker, og forutsatt en fordeling med 90 kroner per smågris og 61 kroner per slaktegris.

Nortura har siden jul slaktet mellom 300 og 400 smågris, fordi det ikke er nok slaktegrishus til å ta imot. Det gir ikke god lønnsomhet, men Norsvins tall har ikke tatt høyde for det. Tallene kan altså være noe høyere enn organisasjonen legger til grunn.

Trenger verktøy

Annonse

I jordbruksavtalen har Landbruksdirektoratet fått i oppdrag å utrede nye virkemidler for markedsregulering. Overproduksjon har ridd svinenæringa som en mare i mange år, og i Norsvin håper de naturlig nok på bedre tider.

– Vi vil få på plass en regulering på purker. Det kan være å kjøpe ut enkelte purker i besetninger for en periode, eller å kjøpe ut besetninger i kortere perioder, sier Gustav Grøholt, organisasjonssjef i Norsvin.

Å kjøpe ut besetninger i en periode kan for eksempel skje ved at en bonde som sanerer grisehuset venter et halvår ekstra med å sette i gang produksjon.

– Vår tilnærming er at det kommer opp så mange forslag på virkemidler som mulig, så vi kan finne det som er mest fornuftig, sier Grøholt.

Engangspurker

Det andre grepet som etter alt å dømme kommer, er å inkludere slakta og omsatte purker i reguleringen av smågrisproduksjon. Dette grepet vil få bukt med engangspurker. Det kan, dersom de må redusere produksjonen, få ned produksjonen av smågris. Det er en engangseffekt, og dersom engangspurker forsvinner vil det ikke være en mulighet til å regulere markedet.

– Å gjerde inn engangspurker synes vi er veldig riktig og rettferdig. Samtidig er vi avhengig av å kunne kjøpe ut for å regulere produksjoner, sier Grøholt.

Henrik Mørk Eek, som driver omfattende engangspurkeproduksjon, sier til Bondebladet at han forventer å komme like godt ut økonomisk etter en endring.

– Det sier han sikkert, men vårt utgangspunkt er at de ikke skal komme likt ut. Det viktigste er å få et oversiktlig og rettferdig regelverk uten smutthull. Det betyr at ingen som starter i dag og bygger for engangspurkeproduksjon, sier Grøholt.

Neste artikkel

Rema går for økologisk svin