Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Rovviltnemndene vil ta ut fem revirer i ulvesonen

Rovviltnemndene som forvalter ulvesonen, har vedtatt at 32 ulver i fem revirer innenfor ulvesonen skal kunne felles.

Hund og felt ulv. Illustrasjonsfoto: Skadefelingslaga i Nord Østerd
Hund og felt ulv. Illustrasjonsfoto: Skadefelingslaga i Nord Østerd

I tillegg til de 32 dyrene innenfor sonen har nemndene tidligere vedtatt å felle 12 ulver utenfor. Antallet tilsvarer mer enn 30 prosent av den norske ulvestammen, ifølge NRK.

Samtidig ble hele ulveforvaltningen drøftet på et dialogmøte på Statsministerens kontor torsdag.

– Målet er at vi skal få god informasjon fra de kommunene som er særlig involvert i rovdyrforvaltning, og at vi skal kunne gi dem informasjon, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) til NTB.

Sju mot tre stemmer

Rovviltnemndene i Hedmark (region 5) og Oslo, Akershus og Østfold (region 4) vedtok under møtet i Lillestrøm at alle ulvene i revirene Kynna, Aurskog, Hornmoen, Hernes og Rømskog skal kunne felles, ifølge Rovdyr.org.

Fire av de nevnte revirene regnes som helnorske, mens Rømskog-reviret regnes som et grenserevir.

Vedtaket om å felle de fem revirene ble fattet med sju mot tre stemmer.

Stortinget har fastsatt et nasjonalt bestandsmål for hvor mange valpekull som skal fødes i Norge og i grenserevir hvert år. Bestandsmålet er på fire til seks årlige ulvekull (ynglinger) i Norge og i grenserevir, hvorav minst tre kull skal være født i helnorske revir.

Hvis torsdagens vedtak blir anket – slik det ofte blir – havner saken til slutt på Rotevatns bord.

Konfliktfylt

Rovdyrforvaltningen er blant de politikkområdene som ofte skaper hard konflikt i Norge. Motsetningene er skarpe mellom beitenæring og utmarkskommunene på den ene siden, og dyrevern og naturmangfold på den andre.

I tillegg til Rotevatn deltok statsminister Erna Solberg (H), landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) og Utmarkskommunenes Sammenslutning (USS) på torsdagens møte.

Annonse

Rotevatn har ikke noe håp om at partene skal bli enige om alt, men mener forumet er viktig for å utveksle informasjon, unngå misforståelser og diskutere også vanskelige saker.

– Jeg opplever at de siste årene har dialogen blitt bedre mellom ulike sider av dette saksfeltet. Jeg tror aldri vi vil få en konfliktfri rovviltforvaltning. Men Stortinget har satt to mål, nemlig en livskraftig beitenæring, samt levedyktige rovviltbestander. Det er mulig å oppnå begge deler, men ikke totalt uten konflikt, sier han.

Vedtok å felle tre revirer i 2019

I 2019 ble det født valpekull i seks helnorske revir, samt fem kull i grenserevir og 34 kull i helsvenske revir. Det er foreløpig usikkert hvor mange valpekull som er født i Skandinavia i 2020.

Ettersom valpekull i grenserevir teller som et halvt kull, tilsvarer dette 8,5 kull i Norge, ifølge tall fra Rovdata.

Ulvejakta innenfor ulvesonen starter 1. januar og varer til 15. februar, mens jakta utenfor ulvesonen starter 1. desember og varer til 31. mai.

I fjor vedtok de to rovviltnemndene å felle tre revirer, men Klima- og miljødepartementet tillot kun felling av Letjenna-reviret. Ulveparet og de to valpene i dette reviret ble skutt 1. januar i år.

– Svarer ut mandatet

Styremedlem og rovviltansvarlig i Norges Bondelag, Erling Aas-Eng, sier til Bondebladet at de mener rovviltnemndene med dette vedtaket har gjort en god jobb, som svarer ut mandatet de har fått i Stortingets rovviltforlik.

– Med dette vedtaket vil ulvebestanden komme ned på det bestandsmålet som Stortinget har satt: 4 – 6 årlige ynglinger. Vedtaket er viktig for å forhindre ulveangrep på beitedyr og dyrelidelser både i ulvesona og utenfor ulvesona. Det er avgjørende for viltbestandene inne i ulvesona, samt for livskvaliteten for de som bor i ulvesona og som opplever frykt med ulven tett innpå der de bor, sier Aas-Eng.

Neste artikkel

Viktig tiltak mot rovdyr