Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Risikerer «noenlunde» småfe-balanse først i 2025

Om Nortura ikke foretar grep i markedet, og forbruket ikke endrer seg, vil det ikke bli markedsbalanse i sau/lam-markedet før om syv år.

Under Norturas siste styremøte ble det lagt fram en langtidsprognose for de ulike produksjonene. Prognosen forsøker å anslå hvordan salget og tilførslene på de ulike dyreslagene vil utvikle seg fram til 2025.

For småfe, er det først da – om syv år – at det kan bli en markedsbalanse, ifølge Nortura Men selv dét er ikke sikkert.

«For småfe, sier prognosen at vi i 2025 er i noenlunde balanse – hvis vi klarer å holde produksjonen stabil på det nivået som vi forventer å få i 2019», skriver styreleder Trine Hasvang Vaag i sitt brev til Nortura-eierne – bøndene.

Norturas totalmarkedsdirektør for kjøtt og egg, Ole Nikolai Skulberg, presiserer hva Nortura mener med dette scenarioet:

– Dette er en framskrivning. Et småfemarked i noenlunde balanse først i 2025, forutsetter at vi ikke foretar oss grep i markedet og at forbruket ikke endrer seg. Nortura vil legge seg i selen for å selge mest mulig av samtlige kjøttslag. I en situasjon med overproduksjon, er vi avhengig av at produksjonen av sau og lam dempes. Og for gris, er vi helt avhengig av det, sier Skulberg til Bondebladet.

Han håper Nortura klarer å få sau/lam-markedet i balanse «så snart som mulig».

– Men det vil forutsette at forbruket øker, og at produksjonen dempes noe, sier Skulberg.

Importerer tross overskuddet

Som kjent, har det allerede i lengre tid vært overproduksjon i sau- og lam-markedet. Norturas prognose for hele 2018, vier et overskudd på 1 100 tonn.

Allikevel har 390 tonn blitt importert – blant annet fra land på den andre siden av kloden, som New Zealand og Namibia.

Annonse

Vaag presiserer i sitt brev til eierne at det er lammekjøtt som er blitt importert – og ikke sauekjøtt.

Importen er uansett sterkt kritikkverdig, mener flere – deriblant leder Kjell Erik Berntsen i Norsk Sau og Geit.

– Jeg liker det veldig dårlig, og spesielt gjelder det importkjøttet fra New Zealand. Dette kjøttet blir fraktet halve jorda rundt, selv om vi kan tilby mer enn nok kortreist sau og lam produsert i Norge på norske ressurser. Og de ressursene har vi mer enn nok av. At handelsavtaler gjør at disse importkvotene blir lagt ut, er nå én ting. Men at kvotene blir benyttet, har jeg liten forståelse for, sier Berntsen til Bondebladet.

Han viser til at storparten av disse kvotene er frivillige – eller rettere sagt «frivillige».

– Det ligger et politisk press på at Norge allikevel bør benytte importkvotene. Jeg forventer at de aktuelle aktørene velger norskprodusert sau og lam. Det har vi mye av, kjøttet er av utmerket kvalitet, og det er produsert på en utmerket måte, sier lederen i Norsk Sau og Geit.

– Forventes av kvotene benyttes

Ifølge Nortura, er mesteparten av importvolumet – 280 tonn – kommet gjennom den såkalte Islandskvoten. Totalkvoten der, er på 600 tonn, og fordelt med 70 prosent på Nortura og 30 prosent på Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF).

Det resterende volumet har kommet inn via WTO-avtalene.

Skulberg i Nortura påpeker at denne importen skjer som en følge av inngåtte handelsavtaler, og at det er forventninger om at importkvotene blir benyttet.

– Hvis samtlige aktører i kjøttbransjen velger ikke å ta inn dette kjøttet, er det en fordel. Men vi ser at flere aktører velger å benytte seg av denne importen. Problemet er at norske myndigheter velger å gi bort norsk produksjonsvolum til frihandelsavtaler.

Neste artikkel

Krevende å bygge opp med sau nå