I høringa foreslo departementet å innføre dobbel mottaksplikt på kjøtt, slik at markedsregulator Nortura ved overskudd av kjøtt skulle ta i mot et begrenset kvantum hele slakt fra andre markedsaktører.
Dette vil komme i tillegg til Norturas mottaksplikt direkte fra bøndene.
Etter en vurdering, av bl.a. innspillene i høringsrunden, har LMD kommet til at det likevel ikke innføres dobbel mottaksplikt på kjøtt, skriver regjeringen.no.
– Jordbrukets organisasjoner var helt tydelig på at dobbel mottaksplikt ville svekke Norturas evne til å ivareta det samfunnsoppdraget de har som markedsregulator. Det valgte vi å lytte til, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad.
Slakteristruktur
Det er viktig å sikre at vi har en slakteristruktur som gjør det mulig for alle bønder å få levert sine dyr til slakt, uavhengig av hvor i landet gardsbruket ligger, mener ministeren.
– Jeg er også fornøyd med at vi nå har vi fått avklart en diskusjon som har gått i lengre tid, sier Bollestad.
I vurderingen har departementet bl.a. lagt stor vekt på hvilke landbrukspolitiske konsekvenser forslaget kan medføre.
Bartnes: – Bra vi ble hørt
I høringen har jordbrukets organisasjoner vektlagt at forslaget kunne bidra til å svekke distriktsjordbruket og redusere markedsregulators evne til å gjennomføre det pålagte ansvaret for markedsbalansering.
– Det er bra at vi ble hørt. Dobbel mottaksplikt for kjøtt ville være konkurransevridende til fordel for andre industriaktører enn markedsregulator, sier bondelagsleder Lars Petter Bartnes i en pressemelding.
Bartnes mener det ville det betydd en sentralisering av norsk landbruk, og en svekkelse av den politiske målsettingen om å ha et landbruk over hele landet.
– Markedsregulering er et viktig verktøy for bonden. Det reduserer risikoen slik at bonden får solgt råvaren sin og får sikkerhet for pris, uavhengig av størrelsen på produksjonen og hvor i landet de bor. På den måten bidrar mottaksplikten til at det er mulig å ha et landbruk over hele landet, sier lederen i Bondelaget.
Skuffelse i KLF
Opp som en okse og ned som en slakteskrott er vel en grei betegnelse på regjeringas kuvending i spørsmålet om avgrenset dobbel mottaksplikt for kjøtt. De har lagt fram et godt forslag, som vi ikke skjønner at de gikk tilbake på, skriver Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF) i en pressemelding.
– Jeg er skuffet over at de har manglende tro på egne vurderinger og heller stoler på et regissert, koordinert stormløp fra de bondeeide matvaregigantene, sier direktør Bjørn-Ole Juul-Hansen i KLF.
Han viser til et 20 år gammelt forslag der hele kjøttbransjen var enige om at de private aktørene skulle få en rolle i markedsreguleringen. Forslaget ble stoppet, og diskusjonen rundt legitimitet og konkurransevridning i markedsregulering har fortsatt frem til i dag.
Nortura og egg
For konsumegg er det fastsatt avgrensninger i hvor store kvanta egg andre markedsaktører kan kreve levert fra markedsregulator, med grunnlag i Norturas forsyningsplikt.
«Det vil gi for stor reduksjon i de uavhengige aktørenes forretningsmessige risiko dersom det ikke fastsettes rammer for dette. For egg er det også fastsatt en ny bestemmelse om markedsregulators plikt til å motta egg fra andre aktører, som er forskriftsfesting av gjeldende praksis», skriver departementet.
Flere endringer på melk
«For å sikre en konkurransenøytral markedsregulering er markedsregulator Tine pålagt å videreføre sin mottaksplikt fra andre aktører for innenlands produsert fløte og smør. For meierier som kjøper melk fra Tine med grunnlag i forsyningsplikten, er det fastsatt bestemmelser som regulerer fordelingen av transportkostnadene (overføringskostnadene) og som regulerer hvor jevnt de må motta melk (80-prosentregelen). Disse bestemmelsene er av konkurransemessige hensyn løftet inn i departementets rammeforskrift», skriver departementet.
LMD skriver videre at de aksepterer Omsetningsrådets nye modell for fastsetting av kompensasjonen Tine får for å opprettholde foredlingskapasitet for å kunne gjennomføre markedsreguleringen.