Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Redusert buffersone mot vann neste år

Fra neste år vil bønder som har avdriftsreduserende utstyr få bruke plantevern nærmere vann.

Leif Johan Rugsland driver med potet og grønnsaker i Birkenes kommune ved Kristiansand. (Foto: Øystein Heggdal)

Fra neste år vil Mattilsynet la bønder bruke sprøytemidler nærmere vann, forutsatt at de bruker avdriftsreduserende dyser. For bomsprøyter blir reduksjonen 50, 70 eller 90 prosent.

Forrige gang Bondebladet skrev om dette arbeidet var Mattilsynet innstilt på at hvert enkelt middel skulle vurderes individuelt, og det ser ut til å være løsningen vi har endt opp med.

Leif Johann Rugsland produserer grønnsaker, potet, korn og gras i Birkenes. Han driver i en dal, med bekker på alle kanter, og ser frem til å kunne redusere buffersonene.

– Da er vi med på like vilkår som danske og svensker, som vi konkurrerer med. Det er dette vi har kjempet for i mange år nå, vi har ikke skjønt hvorfor vi skal ta inn et EU regelverk men ikke dispensasjonene, sier han.

Det blir opp til produsenter av plantevernmidler å søke differensiert buffersone, og det vil stå på etiketten hva dette blir. Mattilsynet håper de første produktene kan komme i hyllene i mai 2020. Dersom det blir tidlig mai, mener Rugsland det kan holde for neste års drift.

– Det kommer helt an på vinteren, men såframt det kommer en normal vår trenger vi å begynne å sprøyte i midten av mai. Tidlig produsenter begynner sikkert før, sier han.

Avdriftsreduksjonen er godt dokumentert, med tester i vindtunnel i Tyskland. Flere EU land, blant dem Danmark, Finland og Sverige har allerede endret regelverkene sine for å ta høyde for nytt utstyr.

Danskene har lagt til grunn at alle plantevernmidler opptrer likt når de er blandet med vann i sprøyta, men det er ikke en løsning Mattilsynet bruker. De vil ha en individuell vurdering av hvert enkelt middel, men i en overgangsordning skal det brukes midlertidige avstandsgrenser på etiketten til allerede godkjente plantevernmidler. Disse vil bli satt ut fra en standardtabell, ikke beregnet ut fra preparatets egenskaper.

Annonse

Har jobbet for godkjenning

Elin Marie Stabbetorp har jobbet med saken fra Bondelagets side, og er fornøyd med at endringen kommer på plass.

– Jeg tenker at det er positivt at det kommer en endring i regelverket som stimulerer til bruk av det avdriftsreduserende utstyret som er tilgjengelig, og kanskje får tilgjengelig. Jeg tror mange har investert i dyser som er avdriftreduserende. Det er også en fordel for bonden, han har ingen fordel av at plantevernmiddel kommer på avveie, sier hun.

Rugsland skaffet utstyr helt tilbake i 2016, og arbeidet med å behandle dette har pågått siden.

– Det har tatt flere år. Jeg synes det er uheldig at det har tatt så lang tid, for det er store arealer med matproduksjon som ligger nært vann og vassdrag. Begrensningene som har vært har fått store konsekvenser. Vi har sett at de andre nordiske landene har endret tidligere, men vi er glad det nå blir gjort, sier Stabbetorp i Bondelaget.

Tok lang tid

Are Sletta er seksjonssjef for planter i Mattilsynet, og svarer slik på hvorfor det har tatt så langt tid.

– Det har kommet et ønske om redusert buffersone. Så har vi jobbet med å se hvordan vi kan få til det, og har levert en anbefaling til LMD, og de har konkludert. Vi fikk svar i slutten av september fra departementet, så nå er vi i gang med å lage en veileder til produsentene så de kan se hvordan de kan søke på allerede godkjente midler, sier Sletta.

Til å begynne med vil avstanden settes ut fra en liste, men etter hvert skal egenskapene til hvert enkelt middel vurderes for seg.

– For hvert nye middel eller regodkjenning av midler vi kan bruke i dag blir en individuell vurdering av avdriftserduksjon, sier Sletta.

Mattilsynet jobber nå for at bønder skal ha verktøyet tilgjengelig til neste vekstsesong.

– Vi legger opp til at veiledningen til industrien skal være klar i november, så de kan begynne å søke. Vi vil bruke vinteren til å lage en veiledning til bøndene. Målet er at de viktigste midlene skal være klare til bøndene trenger dem til våren, sier Sletta.

Neste artikkel

Vi trenger et velfungerende Mattilsyn