Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Reduserer avdriften - får ikke redusere buffersone

Leif Johann Rugsland har skaffet seg en dyse som reduserer avdrift fra sprøytemidler med opptil 90 prosent. Mattilsynet vil foreløpig ikke la ham redusere buffersonen mot vann.

Leif Johan Rugsland har skaffet utstyr for å redusere avdrift av sprøytemidler. Her sammen med rådgiver Sigbjørn Leidal i NLR. (Foto: Øystein Heggdal)

Topdalselva renner forbi jordene til Leif Johann Rugsland i Birkenes, og får tilført vann fra mange bekker. Han dyrker poteter, grønnsaker, korn og gras på rundt 550 mål, fordelt på 75 skifter.

Nærhet til både elva og bekkene gjør at Leif Johann Rugsland ikke kan bruke viktige plantevernmidler på store deler av jorda si.

– Jeg dyrker i en dal, hvor elva slynger seg som en slange gjennom terrenget. Det går bekker til elva, og jeg har vann på alle kanter. Totalt er det 50–60 prosent av potet- og grønnsaksjorda mi som er båndlagt. Jeg blir sittende igjen med midtstykkene av disse jordene, da er det ikke drivverdig, sier Rugsland.

Første i Norge med dysen

Selv om Rugsland er et ekstremt tilfelle, er han langt fra den eneste som får jorda si båndlagt av hensyn til vannmiljø.

– I Norge er det 12 prosent av dyrka marka. Det er grønnsaks- og potetjord, høyverdig produksjonsjord. Det er den som ligger nærmest vannet, sier han.

Hvor lang buffersone det er mot vann varierer mellom forskjellige plantevernmidler, men Rugsland har gjort hva han kan for å redusere avdrift. Han har skaffet en dyse som reduserer avdriften med opptil 90 prosent.

I Danmark har myndighetene bestemt at ved bruk av en dyse som reduserer avdrift, kan du redusere buffersonen mot vann tilsvarende. Om Rugsland hadde drevet i Danmark, kunne han altså redusert buffersonen fra tretti til tre meter.

– Jeg har gått til innkjøp av ny sprøyte, og er ifølge Felleskjøpet den første i Norge som har en slik sprøyte. Den har dyser som er godkjent etter dansk regelverk for avdrift. Jeg har forsøkt å få godkjent bruken i Norge nærmere vann, men har foreløpig ikke fått det, sier Birkenes-bonden.

Bondebladet mener:

Vil ha fortgang i saken

Sigbjørn Leidal er rådgiver i Norsk Landbruksrådgiving (NLR). Han sier avdriftsreduksjonen ikke er teoretisk.

– Grunnlaget er labtester i vindtunnel. De har testet mange, mange forskjellige dyser, og hvor mye avdrift disse gir. Fra 1,5 til 2 bar er det mange dyser som har 90 prosent reduksjon i avdrift sammenlignet med standard flatdyse, sier Leidal.

Rådgiveren mener den danske løsningen er god, og skulle ønske det ble en rask avklaring i Norge.

– Jeg vet at Danmark har færre tillatte midler enn oss, de har et veldig strengt regelverk. De er ikke veldig liberale verken på gjødsel eller plantevern. Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor det skal ta så lang tid, sier Leidal.

Tar tid

Mattilsynet er enig i at slikt utstyr bør bety at bønder kan sprøyte nærmere vann, men vil ikke adoptere den danske løsningen her i landet.

Annonse

– Danske myndigheter har antatt at alle plantevernmidler oppfører seg likt, og dermed gir lik reduksjon uansett. Med norske forhold kan det slå uheldig ut for enkelte plantevernmidler, så vi ønsker en individuell vurdering for hvert enkelt middel, sier Are Tømmerberg Sletta, seksjonssjef for planter i Mattilsynet.

– Hva er det med norske forhold som gjør at vi trenger en individuell vurdering for hvert middel?

– Du har litt forskjellig klima, litt forskjellig vannforhold, fjell og fjorder. Vi har en annen geografi enn Danmark. I en viss grad er det også en annen utstyrspark enn i Danmark. Vi ser de gjør mye bra, de har blant annet en veldig bra veileder vi kan bruke mye fra.

– Påvirker topografien hvor mye avdrift det er?

– Man reduserer avdriften, det er likt. Det er ingen forskjell i det, men det er hva som skjer når det havner i miljø som er forskjellige.

– Testene er gjort med en viss type dyse, og et visst trykk. Hvordan påvirker utstyrsparken utover det avdriften?

– På bomsprøytene er det vel mye vi kan hente, men på tåkesprøytene er det behov for en spesiell vurdering i Norge, sier Tømmerberg Sletta.

Vinter og vår

Mattilsynet sendte sitt forslag til Landbruks- og matdepartementet i fjor. Så vidt Bondebladet forstår, har det ligget der i hvert fall siden oktober 2018. Bondebladet har spurt departementet hvorfor det har tatt så lang tid, og når det kan forventes og være ferdig.

«Det har vært dialog med Mattilsynet om ulike løsningsmuligheter på denne saken etter at deres første forslag kom. Det forventes at departementet vil konkludere i saken i løpet av sommeren», er svaret vi fikk per e-post fra Departementet.

Mens saken blir behandlet er en vekstsesong gått uten avklaring. Leif Johann Rugsland er frustrert.

– Hvis jeg skal bruke de midlene jeg burde bruke på alt, må jeg få lov til å bruke dansk regelverk. Det absurde er at Norge har tatt inn regelverket om avstand til vann, men ikke dispensasjonene, sier bonden.

Mister midler

I tillegg til sen saksgang, er Rugsland irritert over å miste tilgang til plantevernmidler som tidligere var godkjent. I en del tilfeller skyldes det at EU sentralt har bestemt at midlene ikke lenger skal godkjennes.

– Det store spørsmålet er om det er miljøvennlig å sprøyte flere ganger med de midlene vi har igjen, i stedet for en gang med noe som virker med en til to doser. Nå har jeg sprøytet gulrøttene fem ganger hittil i år, med lavdose. Det er en off-label godkjenning som sier du kan sprøyte opp til seks ganger, sier han.

– Det enda større spørsmålet, som er politisk, er om det er mer miljøvennlig å importere fra land som sprøyter mer enn oss, og med andre midler. For det er alternativet. Får jeg ikke kontroll med for eksempel svartsøtvier, så slutter jeg med gulrot. Vi får betalt omtrent det samme i kroner per kilo som på 80-tallet. Det finnes ikke økonomi i dette til å begynne å luke for hånd, sier Rugsland.

I arbeidet med denne saken har Bondebladet snakket med Leif Johann Rugsland to ganger, en gang i juni, og igjen i august. På tross av at han i juni sa det ikke er økonomi til å drive håndluking, har han forsøkt nettopp det gjennom sommeren.

– Jeg har brukt 350 timer på å manuelt luke bort svartsøtvier, og er kommet omtrent halvveis i arealet jeg har gulrot. Etter at jeg hadde sprøytet i vår var det borte, det var svart jord. Så kom varmen, og svartsøtvier spratt opp fra dypereliggende frø i jorda, sier han.

– På 50-60-tallet var det ca hundre mennesker i arbeid på det arealet jeg driver. Kanskje utviklinga har gått for langt og at det burde vært flere som jobbet med landbruk igjen? Men da må prisene nødvendigvis stige mer enn de har gjort de siste tiårene. Noen ganger kan man jo tenke at «hvorfor skal jeg gidde dette, kanskje bedre å selge alt og begynne med noe annet, sier Leif Johann Rugsland.

Neste artikkel

Vi trenger et velfungerende Mattilsyn