Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

– Potetbøndene trenger effektive tørråtemidler

Det er reell fare for at mange gir opp kampen mot tørråte på grunn av mangel på effektive midler, mener generalsekretær Sigrid Hjørnegård i Bondelaget.

Forbudt: Dikvat, det virksomme stoffet i Reglone, blir forbudt i 2020. Reglone fører til at potetriset/grønnmassen dør, og at tørråtesoppen ikke lenger har noe plantemateriale å vokse på. (Foto: Borghild Glorvigen)
Forbudt: Dikvat, det virksomme stoffet i Reglone, blir forbudt i 2020. Reglone fører til at potetriset/grønnmassen dør, og at tørråtesoppen ikke lenger har noe plantemateriale å vokse på. (Foto: Borghild Glorvigen)

Sist uke hadde Bondelaget, Norsk Landbruksrådgiving (NLR) og Gartnerhallen møte med statssekretær Widar Skogan i Landbruks- og matdepartementet. På dagsordenen sto godkjenningsordningen for plantevernmidler generelt, og særlig midler mot tørråte i potet.

– Det har vært en svært krevende sesong for mange potetbønder på grunn av tørråte og mye nedbør. Det kan virke som soppsjukdommen blir mer og mer hissig, og det skaper store utfordringer for både produsenter og industrien. Det stilles store krav til råvarekvalitet, enten det er til direkte salg eller som råvare til industrien, sier Sigrid Hjørnegård. Hun var med på møtet.

Fem preparater i 2019

På møtet fortalte Thor Johannes Rogneby, leder av grøntutvalget i Bondelaget, om potetsesongen 2019. Det var tidlig angrepsstart og stort smittepress gjennom hele sesongen.

Det er viktig å ikke få med tørråte inn på lageret, da dette fort gir råteproblemer og dårligere lagringskvalitet på avlinga.

Bøndene har hatt tilgang på fem preparater i 2019, tre forebyggende midler og to kurative, men begge disse blir sannsynligvis borte i 2020. EU-kommisjonen har besluttet å ikke fornye godkjenningen av dikvat, det virksomme stoffet i Reglone og Retro.

– Potetbøndene er dyktige og flinke til å bruke integrert plantevern, men nå er det reell fare for at mange potetbønder kan gi opp på grunn av effektive midler i kampen mot tørråte. Det vil bety større import fra land som praktiserer andre regler om plantevern enn vi gjør, sier Hjørnegård.

Annonse

Mye strengere tolkning i Norge

Bakgrunnen for problematikken ligger i godkjenningsordningen. EU og Norge har felles regelverk for godkjenning av plantevernmidler, men Mattilsynet i Norge har valgt en mye strengerepraktisering av regelverket enn våre naboland.

EU har laget ti scenarioer som beregner hva som skjer med rester av plantevernmidler i vann og miljø. Scenarioene er laget ut fra ulike topografier og klimatiske forhold, og landene skal velge ut de scenarioene som passer best i egne områder.

Flere påpeker at fjellandet Norge som helhet kommer dårlig ut på hellingsgrad.

I Norge velger Mattilsynet å benytte ni av de ti scenarioene. Til sammenligning benytter Sverige to og Finland tre. Konsekvensen av denne praksisen er at det er svært høy terskel for å godkjenne plantevernmidler.

– Både potet og grønnsaker blir dyrket på relativt flate jorder, ikke i bratte bygder. En del produsenter av plantevernmidler velger nå bort å søke godkjenning i Norge, fordi vi er et lite land og det koster mye å få godkjent nye midler her, sier generalsekretæren.

To midler til vurdering

Hjørnegård er glad for at statssekretæren i LMD sa ja til møte om dette.

– Det er ingen tvil om at politisk ledelse i LMD ser alvoret for næringa. Potetbøndene trenger altså flere effektive midler mot tørråte, slik at de kan få til en målretta bekjemping av sjukdommen. Slik som det er nå, må bonden ofte sprøyte før utbrudd, og det kan være bortkastet. Våre naboland, Danmark, Sverige og Finland har langt flere effektive midler som de kan bruke mot tørråte, sier hun.

Mattilsynet har nå to midler for vurdering, og NLR avventer for å se om disse midlene blir godkjent. NLR arbeider også med å søkeom dispensasjon for neste år, hvis midlene ikke blir godkjent.

– Både Bondelaget og NLR mener Mattilsynet må se nærmere på sine godkjenningsprosedyrer. De er tidligere bedt om dette, men vi håper Skogan kan påvirke denne prosessen. Jeg har forventninger til at det blir fortgang i dette arbeidet, sier Sigrid Hjørnegård.

Neste artikkel

Lars Petter Bartnes ønsker ikke gjenvalg