Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Positiv til statlig kvotekjøp

Hvordan skal vi få ned melkevolumet når eksportstøtte og Jarlsberg-eksport snart er historie? Denne uka spør vi melkebonde Margrethe Aakerøy Moe i Brønnøysund.

Kvotesalg: Melkebonde Margrethe Aakerøy Moe i Brønnøysund er positivt innstilt til at staten kjøper kvoter i et visst omfang. Men hun vil ikke tallfeste nærmere hvor stor andelen man må selge til staten bør være, ved en utkjøpsordning. (Foto: Privat)
Kvotesalg: Melkebonde Margrethe Aakerøy Moe i Brønnøysund er positivt innstilt til at staten kjøper kvoter i et visst omfang. Men hun vil ikke tallfeste nærmere hvor stor andelen man må selge til staten bør være, ved en utkjøpsordning. (Foto: Privat)

Norge må avvikle eksportsubsidiene for melk innen sommeren 2020. Bondelagets beregninger har vist at 8 prosent av markedsgrunnlaget for norsk melkeproduksjon da kan forsvinne. Det betyr at volumet må tas ned.

I høst skal det endelig avgjøres hvordan det skal skje. Men for bondens økonomi vil det svi hardt uansett type tiltak, har bondelagsleder Lars Petter Bartnes allerede varslet.

– Lavere forholdstall siste utvei

Melkebonde Margrethe Aakerøy Moe i Brønnøysund tok i fjor over Moe Gård etter foreldrene. Nordlandsbonden har 25 melkekyr og en kvote på 200 tonn. På gården avholdes i tillegg ulike arrangementer, som kuslipp og julemarked.

Moe mener en redusering i forholdstall, eller disponibel kvote, bør være siste tiltaket som igangsettes. Statlig oppkjøp av kvote, er hun mer positiv til.

– Lavere forholdstall har store konsekvenser for meg. For egen del, blir det en nedgang på 4 prosent i år. Det betyr at jeg ikke får levere mer enn 193 tonn, og det gir et ganske stort innhogg i min økonomi. Det tilsvarer 35 000 kroner på melkeoppgjøret for inneværende år, forteller Moe til Bondebladet.

Hun har ingen bestemt mening om enkelte produsentgrupper, for eksempel små bruk, bør skjermes for redusert forholdstall. Men hun understreker behovet for samhold melkebønder imellom – og mellom bonden, Tine og forbrukeren – i den svært krevende situasjonen norsk melkeproduksjon nå står foran.

Når man selger melkekvote, må man i dag selge 20 prosent til staten. Bondelaget sentralt mener at den prosenten kan økes, men at det også kan lages en særskilt utkjøpsordning for en kort tiltaksperiode.

Annonse

– Ved en utkjøpsordning: Hvor stor bør andelen man må selge til staten være?

– Jeg sitter ikke med tall på hvor mange som skal selge kvote, men mange har sluttet som melkebønder – og gjør penger på å leie ut eller selge kvoten mange år etter at de selv har sluttet som melkebønder. Man må sette inn støtet slik at de som faktisk driver med melk blir minst mulig rammet. Det blir feil at de som har lagt ned, skal selge til høystbydende i stedet for til staten. Har man sluttet å produsere melk, er det først og fremst de kvotene som bør rammes, såframt de skal selges, påpeker melkebonden.

Kompensasjon for kvotepris-galopp

På spørsmål om hvor høy pris man bør sette ved en utkjøpsordning, svarer hun at bonden i hvert fall må få dekket den prisen han/hun en gang kjøpte melkekvote for.

– Tidligere lå melkekvoteprisen nede i 2–3 kroner literen når man skulle kjøpe kvote, men i dag er det helt vilt. Vi ser at folk kjøper kvote for 16–17 kroner literen. Vi må i hvert fall ned i 3–5 kroner, sier Moe.

Bønder betaler dyrt for melkekvoter etter at 18 kvoteregioner ble til 14. I fjor vinter skrev Bondebladet om Johannes Himle fra Voss i Hordaland som opplever at prisen per liter kjøpekvote, nesten er doblet på to år.

Landsoversikten over kvotesalg per 2019, viser at snittprisen er høyest i Hedmark (17,40 kroner) og Rogaland (17,30 kroner). I Moes hjemfylke, Nordland, er snittprisen 12 kroner.

Rom for større produktutvikling

Nå må Tine og melkebøndene stå sammen for å finne gode løsninger, poengterer Moe. Hun mener Tine selv kan gjøre mye mer på inntektssiden for å demme opp for skadevirkninger av eksportstøtte-bortfall og avviklet Jarlsberg-eksport.

– Mye må gjøres fra deres side for å erstatte melkemengden som går tapt. Det ligger et stort potensial i andre produkter, og selv har jeg veldig tro på salatost. Det selges allerede mye av den, og produktet kan ta unna en del av tapet, påpeker hun.

Bonden mener Tine også må bevisstgjøre forbrukerne på hvor viktig det er at de støtter melkebøndene.

– Det er ikke bare bøndene som forbrukeren støtter ved å velge norsk, men også alle de andre arbeidsplassene rundt. Forsvinner melkebonden, forsvinner også elektrikere, rørleggere, folk som jobber i Tine, Nortura og Felleskjøpet – og det norske kulturlandskapet. •

Neste artikkel

Advarer mot rustangrep i nye fjøs