Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Pollinerende insekter forsvinner i et faretruende tempo

Ødeleggelser av natur og leveområder, samt den omfattende bruken av plantevernmidler er de viktigste årsakene til at bier og andre insekter og arter som bestøver blomster, forsvinner.

Matproduksjon: De siste 50 årene har verden fått en tredobling av pollinatoravhengig matproduksjon. Verdien er anslått til nesten 600 milliarder dollar (FN-rapport fra 2016). For mennesker over hele kloden vil færre pollenspredere kunne medføre alvorlige konsekvenser. (Foto: Ellen J. Svalheim)
Matproduksjon: De siste 50 årene har verden fått en tredobling av pollinatoravhengig matproduksjon. Verdien er anslått til nesten 600 milliarder dollar (FN-rapport fra 2016). For mennesker over hele kloden vil færre pollenspredere kunne medføre alvorlige konsekvenser. (Foto: Ellen J. Svalheim)

Endringer i arealbruk til monoavlinger – der samme vekster dyrkes år etter år – utvidet beite for husdyr og utbredt bruk av kjemisk gjødsel har også bidratt til at insektgrunnlaget kollapser. Det viser en global indeks som ser på årsaker og effekter.

Klimaendringene kommer på toppen med sine utfordringer.

– Svært viktig rolle

Det betyr krise, og ikke bare for insektene selv. Disse pollinatorene har en svært viktig rolle – både for samspillet i naturen og for matproduksjonen.

Både bier, sommerfugler, veps, biller, fluer, flaggermus og kolibrier sprer pollen. De er avgjørende for reproduksjonen av over tre fjerdedeler av matvekster og blomstrende planter, deriblant kaffe, raps og de fleste av fruktvekstene våre. For mennesker over hele kloden vil færre pollenspredere kunne medføre alvorlige konsekvenser.

– Det som nå skjer med pollinatorene kan få store konsekvenser for menneskeheten, sier Lynn Dicks. Hun er professor ved Cambridge Department of Zoology og hovedforfatter av en studie i Nature Ecology & Evolution.

– Disse små skapningene spiller en sentral rolle i verdens økosystemer. Hvis de forsvinner, kan vi virkelig få store problemer, understreker hun.

Tips om gode levevilkår

Nedgangen i antall nyttige insekter er satt på dagsorden av det internasjonale naturpanelet. I Norge har regjeringen laget en egen nasjonal pollinatorstrategi.

Miljødirektoratet skal følge opp strategien og gir også vanlige folk en rekke tips om hva vi kan gjøre for å sikre gode levevilkår for de bestøvende insektene våre.

En tredobling

Annonse

De siste 50 årene har verden fått en tredobling av pollinatoravhengig matproduksjon. Verdien er anslått til nesten 600 milliarder dollar, opplyses det i en FN-rapport fra 2016, som Dicks var bidragsyter til.

Massedød på grunn av sykdom og kollapser av kolonier i industrielle bikuber og andre «styrte pollinatorer» ble vurdert som en høy risiko i Nord-Amerika. Der spiller pollinatorene nøkkelrolle i produksjon av blant annet epler og mandler.

I Afrika, Asia, Stillehavsområdet og Latin-Amerika, der fattige befolkninger på landsbygda er avhengige av viltvoksende mat, utgjør nedgangen i bestøvende insekter på ville planter og frukt en alvorlig risiko.

Fare for kaffe og kakao

Latin-Amerika ser ut til å være regionen med mest å tape. Insektbestøvede avlinger som cashewnøtter, soyabønner, kaffe og kakao, er avgjørende for regionens matforsyning og internasjonal handel.

Flere urbefolkninger er også sterkt avhengig av pollinerte planter, med noen bestøvere som kolibrier som dessuten er svært viktig for deres kultur og historie.

– Det er fortsatt svært mye vi ikke vet om konsekvensene av nedgangen av pollinatorer, sier medforfatter Tom Breeze, som er forsker i økologisk økonomi ved University of Reading.

Gjør jobben for hånd

I Kina og India er man stadig mer avhengige av frukt- og grønnsakavlinger som trenger pollinatorer. Der betyr tapet av insekter at mennesker noen ganger må gjøre jobben selv – for hånd.

– Vi er midt i en krise med artsutryddelse, men for mange mennesker blir det for abstrakt, sier Dicks.

Forskeren er imidlertid bekymret for at insektdøden kan være et forvarsel på masseutryddelse. (NTB)

Neste artikkel

Colombia og Brasil sier de vil verne Amazonas