Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

P for pføy, så skitten

Er du en kalv, okse, kvige eller kastrat som havner i kvalitetsklasse P, øker sannsynligheten betraktelig for at du er skitten, i tillegg.

Dyra i klasse P får oftest trekk. – Det er tydelig at dyr i trøbbel – for P-dyr er normalt det – har også størst risiko for å få møkktrekk, sier Ole Nafstad,  fungerende adm. dir i Animalia. (Foto: Animalia)
Dyra i klasse P får oftest trekk. – Det er tydelig at dyr i trøbbel – for P-dyr er normalt det – har også størst risiko for å få møkktrekk, sier Ole Nafstad, fungerende adm. dir i Animalia. (Foto: Animalia)

Leverte du en kalv i klasse E i fjor, da leverte du en rein kalv. Det var nemlig ingen kalver i klasse E som fikk hygienetrekk.

Men etter hvert som du beveger deg langs skalaen EUROP, jo flere skitne dyr blir det.

– Det er et helt utvetydig mønster. Mønsteret går systematisk fra E til P for kalv og okse, sier Ola Nafstad, fungerende administrerende direktør i Animalia.

Nafstad mener denne sammenhengen har vært underkommunisert.

Dyr i trøbbel

Hele åtte prosent av kalvene i klasse P fikk hygienetrekk, og ni prosent i kategorien ung okse/ okse.

– Dyra i klasse P får suverent oftest trekk. Det er tydelig at dyr i trøbbel – for P-dyr er normalt det – har også størst risiko for å få møkktrekk, sier Nafstad.

– De er ofte nederst på rangstigen. Jeg vil ikke si at det er forklaringa, men det kan være det. De kan bli henvist til en dårligere liggeplass i bingen, for eksempel, sier han.

Det kan også være årsaker ved besetningen.

– Det er en gruppe besetninger som driver dårlig, rett og slett, der både hygiene og fôring ikke er som det bør være, sier Animalia-direktøren.

58 500 kroner i trekk

Sju av ti storfeprodusentene leverte kun reine slaktedyr i 2018. Dette er noe nedgang fra tidligere.

Av de produsentene som fikk trekk for skitne slaktedyr, hadde 42 prosent kun ett slakt i kategori 1 eller 2.

– De får bare ett trekk, det er en tilfeldig hendelse. Det kan være et dyr som er i trøbbel, sier Nafstad.

Men det er også en annen gruppe:

– En gruppe besetninger som får mange trekk, sier han.

Annonse

– Omkring sju prosent av alle leverandørene kan synes å ha store problemer med skitne slaktedyr ved levering. Disse leverer ti eller flere slakt årlig med hygienetrekk, forteller rapporten Kjøttets tilstand 2019, laget av Animalia.

Det høyest registrerte trekket til én produsent i 2017 var 58 500 kroner. Vedkommende hadde 18 slakt i kategori 1 og 57 slakt i kategori 2, av 121 slaktede.

Finn tiltak

Hva skal bonden som får trekk, gjøre?

– Bonden som har mange dyr med møkktrekk, bør søke hjelp for å prøve å finne systematiske tiltak som kan bedre drifta, inkludert å få opp hygienen på dyra. Bonden som ser at han har enkelte taperdyr som blir møkkete, bør se på hvilke ekstra tiltak det dyret kan få, som annen oppstalling. For det er god dyrevelferd å følge opp det dyret. Hva som er praktisk å gjøre i den enkelte besetning, avhenger av hva som er praktisk mulig. Men er du klar over at du har et taperdyr, bør du ta tak i det, sier Nafstad.

Motsatt for kyr

Det tydelige mønsteret statistikken viser for blant annet kalver og okser er imidlertid fullstendig annerledes for kategorien «ung ku/ ku».

Der er det P-dyrene som har minst hygienetrekk.

– Her er det viktig å huske på at svært mange melkekyr kommer i denne kvalitetsklassen, og melkekyr er svært sjelden skitne ved slakting, forklarer rapporten.

Flere skitne dyr

Flere storfe var møkkete i 2018 enn året før.

– Andelen møkkete storfe bør være så liten som mulig. Vi er nå i overkant av fire prosent totalt. Andelen har gått opp et snaut prosentpoeng fra 2017 til 2018. Det er feil retning, sier Nafstad.

– Vi har ikke svaret på hvorfor det skjedde. Akkurat for 2018 kan teorien være at det har med tørkesommeren å gjøre, men vi vet det ikke. De som måtte fôre med halm de vanligvis brukte å strø med, var i en vanskelig situasjon. Så får vi se i 2019, om det snur, sier han.

Rapporten Kjøttets tilstand 2019 nevner en annen potensiell faktor.

– Vi ser noe økning i begge kategoriene. Det er vanskelig å si eksakt hva dette skyldes, men det kan blant annet indikere at nivået på hygienetrekket ikke har fulgt med prisutviklingen og dermed begynner å miste den tiltenkte effekten, står det i rapporten.

Trekksatsen for levering av skitne storfe var i 2018 400 kroner for kategori 1 og 900 kroner for kategori 2.

Rapporten presiserer imidlertid at tallene for hygienetrekk fortsatt er lave, og at sammenlignende undersøkelser viser at slaktehygienen i Norge er svært god.

Utover slaktehygiene handler reine dyr også om dyrevelferd, redusert fôrforbruk, hudkvalitet og trivsel for både dyr og røkter.

Neste artikkel

Smertefull rasjonalisering