Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Over 80 land slutter seg til plan om kutt i metanutslipp

Over 80 land har sluttet seg til en innsats ledet av EU og USA for å kutte utslippene av den kraftige klimagassen metan med 30 prosent.

Metankutt: I Norge har metanutslipp fra dyrehold i landbruket vært et omstridt politisk spørsmål. Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) opplyser til NTB at Norge ikke fastsetter noe nytt nasjonalt metan-mål i denne omgang. Illustrasjonsfoto: Marie Hatlevoll
Metankutt: I Norge har metanutslipp fra dyrehold i landbruket vært et omstridt politisk spørsmål. Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) opplyser til NTB at Norge ikke fastsetter noe nytt nasjonalt metan-mål i denne omgang. Illustrasjonsfoto: Marie Hatlevoll

Utslippsreduksjonen skal etter planen skje innen 2030. Norge er et av landene som stiller seg bak erklæringen Global Methane Pledge.

– Å kutte metanutslippene vil umiddelbart bremse klimaendringene, sa EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen på klimatoppmøtet i Glasgow tirsdag.

Hun beskrev metan-kutt som et av de mest effektive tiltakene for å bremse den globale oppvarmingen på kort sikt, ifølge nyhetsbyrået AFP.

– Dette kommer til å utgjøre en stor forskjell, sa USAs president Joe Biden da innsatsen ble presentert i Glasgow.

FN har tidligere anslått at verdens metanutslipp kan reduseres med hele 20 prosent uten at det trenger å koste mye penger.

Kortere levetid

Landene som støtter det nye initiativet, står samlet sett for nesten halvparten av verdens utslipp av metan. På listen står både Brasil, Qatar, Storbritannia, New Zealand og Sør-Afrika, ifølge nyhetsbyrået Reuters.

Det gjør imidlertid ikke Kina, Russland og India, som er blant de fem største utslippslandene.

Metangass er en langt kraftigere drivhusgass enn CO2, men blir ikke værende i atmosfæren like lenge. Dermed kan kutt i metangassutslippene raskt redusere den globale oppvarmingen.

En av kildene til metanutslipp er fordøyelsen til husdyr i landbruket. Andre utslippskilder er lekkasjer fra gass- og oljeproduksjon, risdyrking, kullgruver, forråtnelse på avfallsplasser og opptining av permafrost.

LES OGSÅ: Norsk Landbruk forklarer regnemetoden som ga opphav til kjøttkutt for klima: Kyr er som nedlagte kraftverk

Annonse

Olje og gass

Ifølge eksperter har olje- og gassindustrien det største potensialet for raskt å bidra til metan-kutt ved å reparere lekkasjer i rørledninger og lagre. Mange av disse reparasjonene er forholdsvis billige.

I Norge har metanutslipp fra dyrehold i landbruket vært et omstridt politisk spørsmål. I tillegg eksporterer Norge store mengder naturgass, som i hovedsak består av metan.

Forbrenning av naturgass fører imidlertid ikke til utslipp av metan – men utslipp av CO2.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) opplyser at Norge ikke fastsetter noe nytt nasjonalt metan-mål i denne omgang.

– I Norge har vi hatt store reduksjoner i metanutslippene fra norsk sokkel siden 1990, sier Støre til NTB.

Biden lover kutt

Den nye målsettingen om 30 prosents metan-kutt gjelder samlet sett for landene som slutter seg til erklæringen. Det er ikke spesifisert hvor mye hvert enkelt land skal kutte, ifølge Støre.

Han har tidligere nevnt metanutslipp som ett av områdene der det var ventet framskritt på klimatoppmøtet i Glasgow.

President Joe Biden varslet tirsdag at USA skal ta en rekke grep for å få ned metanutslippene. Sentralt i denne innsatsen står regulering av utslipp fra olje- og gassnæringen.

Den nye innstrammingen i USA tar sikte på å utvide reguleringen til å omfatte utslipp fra gamle olje- og gassledninger. Kun nye rørledninger ble inkludert da Barack Obama var president, ifølge nyhetsbyrået AP.

Reguleringene av metanutslippene i USA ble opphevet av Donald Trump, men senere gjeninnført av Kongressen.

Neste artikkel

Kostrådssjefen avviser kritikken