Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Osteimporten opp ti prosent

Piler har snudd igjen: Vi importerer mer yoghurt og drikker mindre melk. Men importen av smakssatt melk synker. Det skyldes særlig ett produkt, mener Tines styreleder.

Importøkning: Norge importerte 17 387 tonn ost i 2021. Importverdien steg med 104 millioner kroner, eller 9,1 prosent. (Foto: Marie Hatlevoll)
Importøkning: Norge importerte 17 387 tonn ost i 2021. Importverdien steg med 104 millioner kroner, eller 9,1 prosent. (Foto: Marie Hatlevoll)

Det har blitt mange flere norske oster de senere årene, og kvaliteten har økt. Vi vinner priser i utlandet. Likevel kan vi nok en gang konstatere at importen har økt.

I 2021 importerte Norge 17 387 tonn ost, en økning på 10,4 prosent fra året før. Importverdien steg med 104 millioner kroner, eller 9,1 prosent.

Den viser Markedsrapport 2021, som Landbruksdirektoratet la fram i forrige uke.

Den økte importen skyldes imidlertid ikke at vi spiste mer ost enn før. Tvert imot spiste gjennomsnittsnordmannen like mye ost i fjor som året før.

Dermed spiste vi altså mindre norsk ost. Hver nordmann spiste i snitt 1,9 prosent mindre norsk ost i fjor, enn året før.

– I 2020 hadde vi en voldsom økning i forbruket av norsk ost, som følge av pandemien. En nedgang fra det nivået er vel å forvente når man går inn i en ny «spisenormal», sier Marit Haugen, styreleder i Tine.

– Hvorfor øker importen med over ti prosent?

– Det er flere årsaker. Det er vel både lønnsomt å importere, og strategisk ønsket å importere for å skille seg fra konkurrentene, sier hun.

Landbruksdirektoratet peker på den reduserte grensehandelen som en årsak til den økte importen.

Mye mer revet importost

Rundt halvparten av importosten blir tatt inn via kvoter uten toll, mens den andre halvparten importeres med toll.

– Vi tror kvotene først benyttes til ost som kan pålegges prosenttoll, og deretter fylles opp med de dyreste av de øvrige ostene. Import utenfor kvote skjer, så langt vi kan se, i all hovedsak til kronetoll, forteller Haugen.

Styrelederen viser til hvilke oster som blir importert.

– Revet ost har stor øking, og vanlige, faste oster øker. Både EMV og billige varianter blir importert, sier hun.

30 prosent av importøkningen var på revet ost og smelteost, mens ferske oster og faste oster stod for henholdsvis 26 og 18 prosent av økningen. 15 prosent bestod av mer fetaost og 11 prosent av mer hvitmuggost, mens blåmuggimporten holdt seg stabil, viser rapporten.

Mer yoghurtimport igjen

Går vi noen år tilbake, var det ikke bare osteimporten som vokste raskt.

Mens vi importerte drøyt 1000 tonn yoghurt i 2007, var importen på over 8000 tonn i 2015. Importen hadde altså åttedoblet seg på åtte år.

Men så snudde det.

I perioden 2015-2016 ble prisutjevningsutgiften på yoghurt satt ned fra 1,45 kroner til null. Etter det har yoghurtimporten sunket - til nå.

I 2021 økte yoghurtimporten med 400 tonn, til 6655 tonn.

– Vi mener at yoghurtimporten gikk ned som følge av at vi la om prisutjevningsordningen, slik at den norske yoghurten ble mer konkurransedyktig på pris. Nå ser det ut til at den konkurransefordelen er spist opp. Importen som øker, er knytta til yoghurten det er mye melk i. Det tyder på at prisforskjellen stimulerer til økt import.

– Jeg håper at den greske yoghurten vi lanserte nå i februar, kan ta over for noe av importen, sier Tines styreleder.

Totalt økte importen av meieriprodukter med 4,5 prosent fra 2020 til 2021, målt både i mengde og verdi.

Lykkes med sjokolademelk

Men importpilene peker ikke bare oppover. Ikke siden 2014 har det blitt importert mindre smakssatt melk.

Det skyldes at folk har valgt norsk. Omsetningen av norsk smaksatt søtmelk økte med hele 17 prosent fra 2020 til 2021.

– Der har vi lykkes med innovasjon og laget et produkt som konkurrerer med importen, som det norske folk vil ha: En liters kartong med sjokolademelk tilpasset norsk smak. Den har tatt mye av markedet. Vi har kunnet plassere den på gulvet i butikkene, ikke bare i kjøledisken. I tillegg ser vi at mye av det som har vært importert, har vært produkter man tar med seg på farten. De to siste årene har vi vært mindre på farten. Det kan være en naturlig forklaring, sier Marit Haugen.

Av det totale volumet norsk drikkemelk omsatt i 2021, utgjorde salget av søt melk med smak ti prosent.

Drikker mindre melk igjen

Nordmenn har lenge drukket mindre og mindre melk for hvert år. I 2020 snudde dette: Det norske folk drakk mer melk igjen. Pandemien og hjemmesitting var årsaken.

Men nå er situasjonen allerede tilbake til normalen. Det ble drukket 2,5 prosent mindre melk i 2021 enn i 2020.

– Vi har over lang tid sett en trend. Vi konkurrerer i hele drikkesegmentet, med brus, vann, juice, alle typer drikke. Vareutvalget er ganske annerledes enn det var for bare noen få år siden, forklarer Marit Haugen.

Neste artikkel

Landbruksdirektoratet retter normalt bare feil i statens favør