Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ornitologer mener åkerriksa kan dø ut i Norge

Etter hvert som jordbruket i Øst-Europa moderniseres, er det forventet at bestanden der vil synke, og tilførselen av overskuddsfugler til Norge kan da stoppe helt, mener Norsk Ornitologisk Forening (NOF).

Åkerriksa er en av mange fuglearter i kulturlandskapet som sliter, skriver NOF. Bildet er tatt under kontrollerte forhold. (Foto: Frode Falkenberg, NOF)

Åkerriksa er en av våre aller sjeldneste hekkende fuglearter. Etter over ti år med en statlig «redningspakke», er det fremdeles ingenting som tyder på at den norske bestanden er i vekst.

Tiltakene er for lite treffsikre, og nå etterlyser NOF nye grep.

Organisasjonen har overvåket antall syngende hanner i Rogaland og Oslo og Akershus siden 2009. Det har blitt rapportert mellom 100 og 200 syngende åkerrikser årlig i Norge.

– En del forblir utvilsomt uoppdagede, men det er ingen grunn til å tro at bestanden er særlig mye større enn dette, sier Oddvar Heggøy, førstekonsulent i NOFs fagavdeling.

Handlingsplan fra 2008

Åkerriksa fikk sin egen handlingsplan i 2008. Denne innebar flere tilskuddsordninger til åkerriksevennlige tiltak i jordbruket.

Annonse

Handlingsplanen for åkerrikse hadde en virkeperiode på fem år, og skulle så revideres for eventuelle justeringer av tiltak. Revideringen ble igangsatt av Miljødirektoratet i 2016, men deretter har prosessen stoppet opp.

Dette står i sterk kontrast til Hebridene i Skottland, der man har lyktes med å gjenreise en levedyktig åkerriksebestand. Også her mottar grunneiere støtte for utsatt slått, men mange gjør i tillegg en rekke andre beskyttende tiltak, skriver NOF.

Restaurering av våtmark og gjenskapelse av tidligere engarealer, er blant tiltakene som er gjennomført med suksess i flere land.

Særpreget sang

Åkerriksa er en av våre sjeldneste, men kanskje også snodigste, hekkefugler. Fuglen overvintrer i Afrika, sør for Sahara, og lever det meste av sitt liv i skjul av høyt gress.

Den gjør seg stort sett bare til kjenne ved sin høylytte og særpregete sang, som også har gitt opphavet til artens latinske navn: Crex crex. I Norge finner vi den stort sett på dyrka grasmark, skriver foreningen.

Tilfelldig forvaltning

Et gjennomgående trekk ved norsk åkerrikseforvaltning er hvor tilfeldig denne slår ut, mener NOF.

– Tilskudd til utsatt slått kan bevilges til nær sagt et hvilket som helst område der hekking mistenkes, uten særlig tanke for hvor det er mest sannsynlig at den returnerer i påfølgende år eller hvordan jordbruket drives, sier Oddvar Heggøy.

– En mer helhetlig tilnærming til artens forvaltning vil nok også kunne komme andre arter til gode. En oppdatert og fungerende handlingsplan for åkerriksa kan være første steg på veien, sier Heggøy.

Neste artikkel

Kappes om å få være med på fuglejakta