Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

– Oppsiktsvekkende defensivt av Bondelaget

Reidar Almås reagerer på at Bondelaget foran årets jordbruksoppgjør signaliserer lavere ambisjonsnivå i kravet, og heller ikke gjør mer for å få inn norsk arbeidskraft i grøntnæringa.

Når jordbruket er tilbake på 2015-nivå med hensyn til vederlag per årsverk, bør kravet i årets jordbruksoppgjør være såpass at snittvederlaget blir på godt over 400 000 kroner, mener seniorforsker Reidar Almås. Bildet er fra bruddet i 2017. (Foto: Stian Eide)
Når jordbruket er tilbake på 2015-nivå med hensyn til vederlag per årsverk, bør kravet i årets jordbruksoppgjør være såpass at snittvederlaget blir på godt over 400 000 kroner, mener seniorforsker Reidar Almås. Bildet er fra bruddet i 2017. (Foto: Stian Eide)

Våren 2020 står i koronaens tegn, også for en samlet landbruksnæring. Hvordan pandemien til syvende og sist vil slå ut på årets jordbruksavtale, er i det blå.

Landbruksnestor og seniorforsker Reidar Almås i Ruralis mener Bondelaget i forkant av kravet burde ha inntatt en langt mer offensiv tilnærming til hva som er mulig å få til i år, til tross for flere usikkerhetsfaktorer og et sterkt forenklet beregningsgrunnlag – uten verken budsjettanslag for 2020 eller referansebrukstall.

Tilbake på 2015-nivå

Budsjettnemndas totalkalkyle viser imidlertid flere interessante utviklingstrekk, som at gjennomsnittlig bondeinntekt per årsverk i fjor (353 400 kroner) var 23 600 kroner lavere enn året før, og faktisk 100 kroner lavere enn i 2015.

Før grunnlagsmaterialet ble lagt fram, påpekte Bondelagets generalsekretær Sigrid Hjørnegård:

– Forenklede forhandlinger vil trolig innebære både mindre krav-omfang og lavere ambisjonsnivå. Men bøndene skal vite at vi selvsagt har som mål å få et godt resultat også av årets forhandlinger.

Hjørnegård mener det nå er mindre rom for å endre politikk enn i vanlige forhandlinger, siden jordbruket ikke har de vanlige referansebrukene og andre verktøy næringa bruker for å endre politikk.

– Vær offensiv på korn, frukt og grønt

Almås reagerer på utspillet, som stod på trykk i forrige ukes avis.

– Det er oppsiktsvekkende defensivt. I ettertid, vil ingen takke landbruket for å stå med lua i hånda i år. Alle har vært enige i at disse grunnlagstallene ikke er egnet til å sammenligne med andre grupper, men alle er enige i at de er egnet til å beskrive utviklingen i næringa. Når jordbruket er tilbake på 2015-nivå med hensyn til vederlag per årsverk, bør kravet i årets jordbruksoppgjør være såpass at snittvederlaget blir på godt over 400 000 kroner, sier Almås til Bondebladet.

Det innebærer et inntektshopp på minst 50 000 kroner per årsverk i 2021. Landbruksnestoren og seniorforskeren vedgår at det vil være lite å oppnå på pris i de fleste produksjonene. Unntakene er korn, frukt og grønt.

– Der bør jordbruket stille offensive krav, fordi verdensmarkedsprisene vil stige, og fordi alle land har problemer med å skaffe arbeidskraft til landbruket.

Annonse

– Få inn norsk ungdom

Da er han inne på sin andre kjepphest: Grøntnæringa som har gjort seg totalt avhengig av utenlandsk sesongarbeidskraft – både fra EØS og såkalte tredjeland.

Anslått behov er anslagsvis 15–20 000 sesongarbeidere gjennom et år.

Samtidig er arbeidsledigheten i Norge, ifølge NHO, den høyeste siden 1930-tallet. Tirsdag 21. april var 430 000 personer registrert som helt ledige, delvis ledige eller arbeidssøkere på tiltak hos NAV.

Almås mener mange norske ledige, ikke minst unge, kan og bør settes inn i landbruket.

Interessen er heller ikke fraværende. Sist uke hadde 2 200 personer registrert seg, og kan nå ta sesongjobber gjennom Norske Landbrukstenester.

De siste ukene har 200 personer søkt på ledige jobber i landbruket bare i Frosta kommune i Trøndelag, meldte NRK Trøndelag sist uke.

– Responsen har vært overveldende. Jeg regner med det kan komme flere søknader, sier koordinator Ingvild Hjelde på Frosta.

Almås mener jordbruket bør utnytte den ledige norske arbeidskraften for alt den er verdt, i stedet for ensidig å belage seg på å få inn nok utenlandsk sesongarbeidskraft.

– Nå har landbruket en gylden sjanse til å vise at næringa stiller opp i dugnaden, og knuse myten om at norsk ungdom ikke vil jobbe i landbruket. Næringa skyter seg selv i foten hvis den hyler og skriker om at landbruket må få lov til å hente inn folk fra Ukraina og Vietnam. Da risikerer vi å ta inn smitte, og dessuten presser de utenlandske arbeiderne i norsk landbruk ned bondeinntekten – selv om det er vanskelig å få bondelagslederen til å innrømme dette.

– Vi har stilt oss dårlig om vi ikke har nok kapasitet til å selv dyrke markens grøde. Det er ikke tungt arbeid, og norsk ungdom må kunne se forskjell på løk som er god og ikke god.

Erstatningsordning blir utvidet

Bondelaget, Småbrukarlaget og staten ble sist uke enige om utformingen av en utvidet avlingsskadeordning for jordbruket. Den skal nå også omfatte avlingssvikt som følge av mangel på arbeidskraft.

Formålet er å skape trygghet for produsentene, slik at de setter i gang med planlagt produksjon. Regjeringa vil nå sende forskriftsendringene på høring.

Reidar Almås er ikke imponert.

– Erstatning for avling som står uhøstet, er defensivt. Det vil være en skam om avlinger blir stående, samtidig som norsk ungdom banker på døra, sier han.

Neste artikkel

Kvoter er ikke løsningen