Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ønsket å bidra i landbruket

Olav Führ og Vanessa Martinez planter selleri på et jorde i Barkåker i Vestfold. Begge er permittert fra sine vanlige jobber.

Trivelig: Vanessa Martinez og Olav Führ er permittert fra sine vanlige jobber, og trives godt med å plante selleri. (Foto: Lars Olav Haug)
Trivelig: Vanessa Martinez og Olav Führ er permittert fra sine vanlige jobber, og trives godt med å plante selleri. (Foto: Lars Olav Haug)

Kontrastene er store mellom den vante hverdagen og sesongarbeid i jordbruket. Begge søkte etter jobbmuligheter på nettet, og endte opp med å kontakte Vestfold Landbrukstjenester.

Her fikk de raskt svar og god oppfølging, og første oppdraget var å høste asparges på Hvasser for grøntprodusent Bernt Freberg. Nå sitter de på plantemaskinen i selleriåkeren hans.

De har fått grundig innføring i sikkerhet og smittevern, og annenhver av de ni personene på settemaskinen har maske. De planter 20 000 selleri hver om dagen.

Begge trives ute i godværet, og synes miljøet er godt blant hyggelige kolleger.

Asparges tøffere

– Dette er ikke så hardt, selv om vi jobber 12 timers dager. Det var mye tøffere å høste asparges, sier Vanessa Martinez, som er permittert fra Amigos Lekeland.

Hun forteller at hun også har hage med masse forskjellige grønnsaker hjemme på Tjøme.

– Jeg er ikke vant til å stå bøyd i mange timer, og det slo ut på kroppen dagen etter da vi plukket asparges. Heretter kommer jeg til å spise asparges og selleri med følelse, sier Olav Führ fra Sandefjord.

Han er permittert fra jobben som salgssjef i Fjord Line, men håper å være tilbake i juli.

Ønsket å bidra

– Jeg tok denne jobben fordi jeg ønsket å bidra og hjelpe bonden i en vanskelig situasjon, framfor å sitte hjemme. Og jeg har fått et nytt syn på landbruket og mye større respekt for yrket. Alle løper jo hele tiden. Tid er penger, og vi må være effektive. Det blir en balansegang for farten på traktoren når vi sitter bakpå settemaskinen, og vi kan ikke sove i timen, sier Führ.

Annonse

– Ungdom bør komme seg ut og se hvor maten kommer fra og hvordan den blir produsert, legger han til.

Frisk luft og fine folk

Lønna er vesentlig lavere enn han vanligvis har, men han synes 12–1300 kroner dagen brutto er greit.

– Det er fantastisk å være sammen med denne gjengen ute i frisk luft, en drømmejobb når man ikke har den vanlige jobben å gå til. Dette er mitt første møte med landbruket, og jeg angrer ikke et sekund. I dag er det godvær, men jeg har prøvd 2 grader og nordavind også. Det ga spirit, sier den spreke 70-åringen.

Nyttig læring

– Nordmenn gjør en like bra jobb som utenlandsk arbeidskraft. Utfordringen er, at mens utlendingene har fullt fokus mens de er her, er mange permitterte nordmenn på vei tilbake i jobb. Det gir ikke forutsigbarhet, sier grønnsaksbonde Bernt Freberg.

Han legger til at det forenkler administrasjonen å bruke folk som har ansettelsesforhold med Vestfold Landbrukstjenester.

– Våronna har gått bedre enn fryktet, med nyttig læring for alle parter. Men til innhøstingen håper jeg det løser seg med arbeidskraft fra tredjeland. Vi kan ikke ha nye folk på høstemaskinene, og jeg har bl.a.folk fra Albania som har vært med helt siden 1997. Det ville vært krevende å lære opp nye folk til innhøstingen, så jeg ser lyst på at det skal ordne seg med erfarne sesongarbeidere fra utlandet, sier Freberg.

Folk i bakhånd

Daglig leder Runar Wold i Vestfold Landbrukstjenester opplyser at det fortsatt melder seg noen få søkere daglig, men nå er det flere som ønsker sommerjobb.

Antallet som registrerer seg for sesongarbeid i landbruket viser at databasen er blitt mer synlig.

– Flere vender tilbake til jobb og studier, så det skjer også en avskalling. Men inntrykket er at vi vil få ut noen flere enn vi pleier i høstesesongen. Vi har noen i bakhånd, og de fleste produsentene trenger ikke så mange, sier Runar Wold.

Neste artikkel

Slik vil de rydde opp i åkeren