Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Økt støtte til norsk landbruk

Korona har åpnet manges øyne for betydningen av norsk landbruk og selvforsyning.

Sjekker bedre: 22 prosent oppgir at de i større grad enn før sjekker hvor maten kommer fra. (Foto: Iver Gamme)
Sjekker bedre: 22 prosent oppgir at de i større grad enn før sjekker hvor maten kommer fra. (Foto: Iver Gamme)

Hvordan har koronautbruddet i Norge påvirket matvanene, handlevanene og holdingene våre?

Det har Nofima undersøkt i en spørreundersøkelse der 1127 norske forbrukere deltok.

Resultatet er oppløftende for norske bønder. For holdningene deres har endret seg, melder respondentene.

To av påstandene de tok stilling til, var «Å støtte norsk landbruk og matproduksjon er viktig», og «Selvforsyning med norske råvarer og produkter er viktig»

På begge påstandene svarer hele 69 prosent at holdningen deres har endret seg, slik at de nå mener at dette er viktigere enn de gjorde før.

Bondelagsleder Lars Petter Bartnes er glad for å høre det.

– Det er en betydelig endring, som er verdt å merke seg. Bonden har de senere åra fått større oppmerksomhet og oppslutning, og når 69 prosent i denne situasjonen svarer slik, er det et godt signal, sier han.

Dugnadsånd

Folk var også bedt om å kommentere fritt på hvorfor de mener at norsk landbruk er viktigere enn før. At vi må være selvforsynte og at vi må være uavhengige av import, blir gjentatt oftest. Men folk oppgir også mange andre grunner.

– Jeg har gått gjennom alle kommentarene. Det jeg syns var veldig interessant, var at folk viste en dugnadsånd. De ville støtte de som har det vanskelig, som produserer lokalt, og sikre arbeidsplasser i Norge. Mange kommenterte også at grunnen er at vi produserer mer bærekraftig i Norge, forteller Antje Gonera, seniorforsker ved Nofima.

Geografiske forskjeller

Andelen som mener det er viktigere enn før å støtte norsk landbruk, er lavest i Oslo/ Viken, fulgt av Innlandet.

– Jeg tolker dette som at de som har nærhet til landbruket, opplever en økt viktighet. De er tettere på landbruket, og ser personlig faren ved å legge ned landbruket, sier Gonera.

Også for påstanden om selvforsyning er det geografiske forskjeller: Andelen er lavest i Oslo/ Viken og små byer.

Det er flere kvinner enn menn som melder at de har endret holdning.

Annonse

Gonera forteller at det gjennomgående er kjønnsforskjell i svarene i undersøkelsen, enten temaet er handlevaner, spisevaner eller holdninger.

– Jeg er ikke kjønnsforsker, men min personlige hypotese er at det kommer av at kvinner ofte har et større ansvar for å planlegge og lage mat i familien, og dermed og har større nærhet til mat, og at kvinner er mer empatiske når det gjelder å være redd for smitte og å beskytte andre, sier Gonera.

Ikke pandemi-tilpasset

Drøyt halvparten har blitt mer redde for at norsk matproduksjon ikke har en produksjon tilpasset pandemi-situasjoner.

På spørsmål om de frykter dette, svarer 52 prosent at de frykter dette mer enn før.

Aldersgruppen 55–60 år er mest bekymret.

Folk i Nord-Norge er mer bekymret enn resten av landet, mens Oslofolk har minst økning i denne bekymringen. Også de med lavest utdanningsnivå har mindre økning enn snittet.

Handler mer lokalt

23 prosent sier i undersøkelsen at de nå kjøper mer mat fra lokale produsenter enn før.

Størst økning er det blant de som har barn mellom 9 og 12 år. Minst økning er det blant de med lav inntekt, eller som ikke har barn.

Kun sju prosent oppgir å kjøpe mer direkte fra produsenter (som gårdsutsalg, REKO-ring, bondens marked) enn tidligere. Størst økning var det i Trøndelag. En del utsalgssteder var trolig stengt i denne perioden, bemerker Nofima.

22 prosent oppgir at de i større grad enn før sjekker hvor maten kommer fra, enten det gjelder land, region eller produsent.

Økningen er størst blant kvinner og personer over 55 år. Folk som bor på bygda har også større økning enn de i storbyer. Men det er igjen de med barn i alderen 9–12 år som har den største økningen.

– Ikke selvfølge

Lars Petter Bartnes mener at resultatene i undersøkelsen understreker tendensen han har observert i media og ordskiftet ellers, de siste månedene.

– Jeg er glad for at bevisstheten og refleksjonene hos forbrukerne, i en tid der mange kjenner på usikkerhet, bringer folks synspunkt på matproduksjon i Norge i denne retningen. Jeg opplever at flere i dag ikke tar matforsyninga som en selvfølge, slik man gjorde før, sier Bartnes.

Neste artikkel

Fant færre brudd på mosjonskrava