Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Økomaten viktig for dagligvarekjedene

Norgesgruppen, Coop og Rema 1000 sier alle at økologisk mat er en viktig del av konseptet deres, men den kan ikke være dyr og eksklusiv for de få.

Debatt om marked og grossistledd. Fra venstre: Aina Bartmann, Inge E. Næsset i Norgesgruppen, Kaia Østbye Andresen i Rema 1000 og Knut Lutnæs i Coop Norge.
Debatt om marked og grossistledd. Fra venstre: Aina Bartmann, Inge E. Næsset i Norgesgruppen, Kaia Østbye Andresen i Rema 1000 og Knut Lutnæs i Coop Norge.

Hvordan kan vi få et velfungerende marked for norsk økologisk mat? Temaet stod på plakaten under konferansen Øko 2020 på Hellerud i går.

Annechen Bahr Bugge i forbruksinstituttet SIFO snakket om dagens og morgendagens matforbruker.

– Mat produsert etter økologiske prinsipper er som musikk i ørene til mange forbrukere. Naturlig mat er et veldig bra salgsobjekt å nå ut med, både med hensyn til helse og etikk, og i tillegg rommer det ganske mye nostalgi. Mathistorie – det fenger, sa Bahr Bugge.

Aina Bartmann ledet paneldialogen med representanter fra de tre dagligvarekjedene om marked og grossistledd – utfordringer og muligheter.

Mer tydelig spissfunksjon

– Økologi som spissfunksjonen må bli enda mer tydelig. Dagligvaremarkedet er en trist historie om dagen, det er ingen vekst, men det er lystig lesing med økologisk mat. Vi har hatt en jevn vekst siden 2008, økomat vokser mye mer enn det vanlige markedet, sa miljøsjef Knut Lutnæs i Coop Norge.

Coop har hatt særlig vekst på egg, grønnsaker og melk, og er veldig fornøyde med det. Salget av økomelk fra Rørosmeieriet går særdeles bra.

– Det er absolutt lyspunkter. Utviklinga går riktig vei, og vi vil legge bedre til rette for salget, sa Lutnæs videre.

Viktig med lavpris

– Økologi er middelet, ikke nødvendigvis målet. Vi vil gi kunden bedre samvittighet, men det er også viktig med lavpris. Økomat må være for alle, ikke bare de med mye penger, sa sjef for samfunnsansvar og miljø i Rema 1000, Kaia Østbye Andresen.

Andresen trakk fram økokorn og -gris som varer med god omsetning i 2019. I tillegg selger Rema 1000 mye økovarer gjennom Kolonihagen.

– Vi utvider i balanse med etterspørsel, sa bærekraftsansvarlig Inge E. Næsset i Norgesgruppen.

Norgesgruppen har økt omsetning av økovarer, men Næsset er overrasket over at det ikke skjer raskere.

– Vi har hatt en sterk vekst på økoegg i 2019, mens økologisk gulrøtter gikk dårlig. Dette kan skyldes mer import av gulrøtter i 2019, pga av tørkesommeren i 2018. Folk vil helst ha norske gulrøtter. Tørrvarer som bønner og linser går veldig bra, men det motsatte er med økoost. Den går veldig dårlig, sa Næsset.

– Egen dynamikk i ulike varegrupper

Annonse

Han fortalte videre om store ulikheter mellom bydeler og nabobyer, når det gjelder omsetning av økomat. Nesodden og Grünerløkka, et av de hippeste områdene i Oslo, er steder/bydeler med stor omsetning av økovarer.

– Det er en egen dynamikk i ulike varegrupper, i tillegg til mange og nye produkter. Økomerket alene er ikke nok, det må følge med et konsept rundt varene. Det finnes ingen universell løsning på økt salg av økovarer, men det er veldig viktig å snakke med kunden, sa Inge E. Næsset.

Norsk økomat viktig

Hvor viktig er en økning i produksjonen av norsk økomat for dere? spurte Aina Bartmann panelet.

– Vi vil ha mest mulig norskprodusert, men er det vanskelig å få tak i, må vi importere økovarene fra andre land, sa Lutnæs i Coop Norge.

– Norsk er viktig for Rema 1000, og vi går også inn i verdikjeden og ut til bonden med støtte direkte, sa Kaia Østbye Andresen i Rema 1000.

– Det er veldig viktig for oss, men vi må ikke være negative til import. Det vil også stimulere til økt interesse, sa Næsset i Norgesgruppen.

– Hvorfor har Coop fjerna seg fra norske samvirkebedrifter? Vi vil ikke inn til storbutikkene i byen for å kjøpe varene våre. Vi vil ete lokalt, kortreist og vi vil et opp maten vår, var ett spørsmål fra salen under debatten.

– Det viktigste for oss er å få varene ut til kunden, få økomelk og andre produkter ut til kunden. Det er viktigere å ha varene i hylla, enn hva som står på kartongen, sa Lutnæs i Coop Norge.

– Krevende å treffe riktig

– Hvordan vil dere øke salget av økovarer, og hvordan vil dere markedsføre varene framover? var et annet spørsmål fra salen.

– Det er utfordrende med store varelinjer. Vi jobber med å øke tilbudet, og vi ønsker å øke tilbudet, men det er krevende å treffe riktig. Hva fungerer best? Vi er kanskje ikke gode nok her, men det er mange meninger og vanskelig å finne en god løsning på dette. Vi arbeider med dette, men det finnes ikke noe godt og enkelt svar på dette, sa Inge E. Næsset i Norgesgruppen.

– Vi skal jobbe videre med markedsføring av økovarer. Gjør vi ikke jobben vår, vil vi få svi for det, sa Lutnæs i Coop Norge.

Billig, billig, billlig

– Er det kun billig, billig, billig som gjelder? Dere oppdrar oss, og dere bruker veldig mye penger på å reklamere for billig mat? sa Aina Bartmann.

– Det er ikke helt riktig. Vi snakker mye om matglede, og vi har takket den norske bonden i en egen kampanje. Men diskusjonen om økomat klarer nok ikke å endre dynamikken i dagligvarehandelen. Vi kan ikke bruke for mye krefter på økokampen. Vi skal være kundens førstevalg, det er det som er vår førsteprioritet, sa Inge E. Næsset.

Neste artikkel

Hasvang Vaag: – Skulle gjerne kommet lenger