Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Nye tørråtemidler godkjent

Potetbøndene kan puste lettet ut etter at det nye kurative tørråtemiddelet Proxanil er godkjent for bruk i Norge.

Sprøytemidler: Proxanil er godkjent for bruk i Norge. Her blir potetene sprøytet med Reglone. Foto: Borghild Glorvigen
Sprøytemidler: Proxanil er godkjent for bruk i Norge. Her blir potetene sprøytet med Reglone. Foto: Borghild Glorvigen

Thor Johannes Rogneby beskriver godkjenningen som brannslokking, etter at Consento ble forbudt i fjor. Han har følt usikkerheten på kroppen som potetprodusent på Toten, og som leder i Grøntutvalget i Norges Bondelag.

I tillegg til Proxanil er Cymbal klarert for bruk kommende sesong. Sistnevnte må brukes sammen med Ranman eller Revus. Rogneby tror ikke godkjenningen hadde kommet så raskt hvis ikke Norges Bondelag og Norsk Landbruksrådgiving hadde agert sammen.

Trenger flere midler

– Nå har vi fått et nytt kurativt middel, men potetbøndene ønsker å ha flere midler å velge mellom ut fra en resistensproblematikk. Jeg vil rose Mattilsynet for hurtig og godt arbeid, og håper det fortsetter. Det hadde blitt en svært utfordrende situasjon, og ført til mer sprøyting enn ønskelig, hvis ikke godkjenningen hadde kommet i tide. Vi kan sprøyte mindre med et kurativt middel, sier Rogneby.

Han legger til at dyrkerne selvfølgelig følger varslingssystemet mot tørråte, men med Proxanil har de en viss mulighet til å redde situasjonen, på samme måte som med andre kurative midler tidligere.

Mekanisk risknusing

Nedsviingsmiddelet Reglon er forbudt i hele EU, og bøndene må tilpasse seg.

– Mekanisk risknusing er et alternativ, men vi får ikke drept tørråtesporen så godt med den metoden. Det finnes midler som kan brukes og gjøre sluttbehandlingen mot tørråte enklere. Søknad er til behandling, og jeg håper Mattilsynet jobber like raskt som til nå. Det er viktig å ha flere midler å velge mellom, understreker Rogneby.

Reduserer risiko

Annonse

– Settepotetleverandørene har rapportert om små bestillinger på settepotet sammenlignet med tidligere år?

– Mange produsenter har vært usikre, og det er viktig å kommunisere at vi nå har tørråtemiddel. Nå vil mange tenke at de kan satse videre på potet. Et tørråteangrep betyr store tap, og uten et kurativt middel klart var det mange produsenter som ikke ønsket å ta så stor risiko.

– Jeg tror noen vil gå ned noe på volum for å redusere risiko, og det kan gi lavere totalavling, sier Thor Johannes Rogneby, som likevel håper nyheten om tørråtemiddel vil gi et oppsving. For egen del gjør han noen endringer i sortsvalg for å tilpasse se, sier Rogneby.

Egne settepoteter

– Det er bekymringsverdig at det kan bli redusert produksjon, men det er ikke sikkert. I produksjonsplanleggingen i Gartnerhallen har det kommet inn ønsker fra medlemmene som er tilstrekkelig til å dekke markedet vi har forpliktet oss til å dekke, sier organisasjonssjef Arve Gladheim i Gartnerhallen.

Han legger til at enkelte dyrkere syns risikoen er så stor at de vil bruke egne settepoteter. Gartnerhallen har en målsetting om at produsentene skal bruke best mulig settepoteter for å sikre kvaliteten på avlingen.

– Det gjenstår å se hvor store potetarealene blir, men det er bra at Mattilsynet har godkjent to midler mot tørråte, sier Gladheim.

Strengere i Norge

Bakgrunnen for problematikken ligger i godkjenningsordningen. EU og Norge har felles regelverk for godkjenning av plantevernmidler, men Mattilsynet i Norge har valgt en strengere praktisering av regelverket enn våre naboland.

EU har laget ti scenarioer som beregner hva som skjer med rester av plantevernmidler i vann og miljø. Scenarioene er laget ut fra ulike topografier og klimatiske forhold, og landene skal velge ut de scenarioene som passer best i egne områder.

I Norge velger Mattilsynet å benytte ni av de ti scenarioene. Til sammenligning benytter Sverige to og Finland tre. Konsekvensen av denne praksisen er at det er svært høy terskel for å godkjenne plantevernmidler.

Neste artikkel

Klyngeeffekten styrker potetmiljøet i Sunndal