Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ny rapport foreslår kraftig kjøttkutt

Rapporten Klimakur-2030 peker på kjøttforbruk som det viktigste grepet for å få ned utslippene fra landbruket. Sigrid Hjørnegård i Bondelaget mener utslippene kan kuttes like mye uten å ofre dyrehold og distriktsjordbruk.

Sigrid Hjørnegård mener kuttene kan oppnås med ny teknologi, avl, fôr og effektivisering. Her sammen med Bjørn Gimming i Bondelaget og Steinar Reiten (KrF).
Sigrid Hjørnegård mener kuttene kan oppnås med ny teknologi, avl, fôr og effektivisering. Her sammen med Bjørn Gimming i Bondelaget og Steinar Reiten (KrF).

Bønder og forbrukere kan sammen kutte 5,1 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i årene fra 2021 til 2030. Det står i en regjeringens nye klimarapport, Klimakur 2030. Rapporten tar for seg utslipp fra alle deler av økonomien

Det viktigste grepet i jordbruket er å få folk til å spise mindre kjøtt, og bonden til å endre produksjonen. Det er både det største og trolig mest kontroversielle grepet.

– Redusert kjøttproduksjon framstår som et billig tiltak. Men da regner de ikke med kostnaden av å redusere matjorda med 10 prosent, og 5000 færre årsverk. Vi mener konsekvensen av å redusere produksjonen av rødt kjøtt i Norge er store, sier Sigrid Hjørnegård, generalsekretær i Norges Bondelag.

Avtale fra i fjor

Hun viser til klimaavtalen landbruket skrev med regjeringen i fjor.

– Der har vi forpliktet oss til å kutte utslippene med 5 millioner tonn, og vi jobber for å gjøre det uten å kutte rødt kjøtt. Det er beinhardt, men vi jobber for å få det til uten å kutte norsk matproduksjon, sier Hjørnegård.

Avtalen og rapporten tar begge for seg årene 2021 til 2030, og kuttene de vil oppnå er like store. For å oppnå målene i klimaavtalen jobber landbruket blant annet med avl og fôr for å få ned utslippene fra husdyra. At drøvtyggere slipper ut metan, er egentlig et energitap.

Geno jobber med å avl for å få kyr som utnytter denne energien bedre, og vil på den måten redusere metanutslippet. Det finnes prosjekter både i Norge og utlandet for å utvikle fôrtilsetning som hemmer dannelsen av metan. I tillegg vil godt fôr generelt øke dyras effektivitet.

– I denne rapporten har de ikke lagt til grunn at det skal skje store teknologi løft i jordbruket. I andre sektorer har de lagt til grunn at ny teknologi skal få ned utslippene, det har de ikke gjort for landbruk, sier Hjørnegård.

Annonse

Hun trekker frem karbonfangst og utvikling av bedre batterier som teknologi som er lagt til grunn for andre sektorer.

Diett i 2030

I rapporten heter det at på grunn av «klimatiske og dyrkingsmessige begrensninger kan bare deler av det arealet som frigjøres ved redusert husdyrproduksjon legges om til korn, frukt og grønt».

– Store utslippskutt vil kunne medføre omfattende endringer i jordbruket. Som utredningen peker på, er det behov for mer forskning for å forbedre dyrking og lagring utenom de tradisjonelle sesongene, og utvikling av nye produkter basert på norske planter, sier Jørn Rolfsen, administrerende direktør i Landbruksdirektoratet i en pressemelding.

Generalsekretæren mener det er vanskelig å si hva vi skal spise om ti år.

– Det er vanskelig å si hva vi spiser i 2030, det vi er opptatt av er at det er norsk. Å kutte rødt kjøtt har konsekvenser for distriktsjordbruket, og vi kan oppnå det samme med andre tiltak, sier hun.

Andre tiltak

Det nest største kuttet i jordbruket er å redusere matsvinn. Både Klimakur 2030 og avtalen landbruket har inngått peker på tiltak som ikke bør være problematiske for landbruket: Fôr- og gjødseltiltak, bruke husdyrgjødsel til biogassproduksjon og økt karbonbinding.

De konkluderer med at grunnen til at dette i liten grad skjer i dag, er at mange av dem ikke er lønnsomme med dagens støtteordninger. De skriver at tilskudd, informasjon og veiledning er virkemidlene for å oppnå det. Hjørnegård mener det ikke holder.

– Det er ganske illustrerende at da sjøfart ble lagt frem, pekte de på masse ny teknologi. Den koster det å utvikle, og de snakker om investeringer med støtte fra Enova. Når de kommer til jordbruket, snakker de om tilskudd over jordbruksavtalen. Her må vi tenke likt om teknologiutvikling og støtteordninger i forskjellige sektorer, sier Hjørnegård.

Tiltak som utvilsomt binder karbon, som å få biokull ned i jorda eller bruk av fangvekster, er foreløpig ikke godkjent som tiltak i klimaregnskapet.

Neste artikkel

– De har levert en plan for framtida