Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Norske bønder får økt strømstøtte ut året

For å sikre norsk matproduksjon, styrkes strømstøtten for bønder og landbruket. Dagens øvre grense på 20.000 kWt per måned økes til 60.000 kWt.

Sandra Borch øker taket på strømstøtten i landbruket til 60.000 kWt. Foto: Stian Eide
Sandra Borch øker taket på strømstøtten i landbruket til 60.000 kWt. Foto: Stian Eide

Bøndene får en månedlig utbetaling, og ordningen gjelder fra og med oktober og ut desember i år, opplyser regjeringen i en pressemelding.

– Primærprodusentene får med de siste forbedringene dekket en langt større andel av sine utgifter. Bedrifter som ikke omfattes av denne ordningen, vil kunne falle inn under de generelle ordningene for næringslivet, sier landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp).

Statsråden understreker at de løsningene som nå er foreslått, og som blir forelagt Stortinget, er målrettet, særlig mot grøntsektoren, som har høyt strømforbruk til blant annet kjøling og lagring.

For veksthusnæringen videreføres den eksisterende ordningen uten makstak.

Gjelder for oktober, november og desember.

Utvidelsen av strømsikringsordningen innebærer at primærprodusenter i jordbruket får en kompensa­sjon som dekker 80 prosent av utgiftene inntil et forbruk på 60 000 kWt per måned per foretak. Utvidelsen gjelder for oktober, november og desember.

– Det er avgjørende for oss å sikre norsk matproduksjon. Det gjør vi med de grepene regjeringen nå foreslår, og som kommer i tillegg til de løsningene vi allerede har iverksatt for næringen. Primærprodusentene får med de siste forbedringene dekket en langt større andel av sine utgifter. Bedrifter som ikke omfattes av denne ordningen, vil kunne falle inn under de generelle ordningene for næringslivet, sier landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp).

Gartnerhallen: - Vi er veldig glade

Styreleder i Gartnerhallen, Nils Olve Gillund sier til Bondebladet at de er veldig glade og takknemlige for at regjeringen ser og lytter til landbruket.

–De har kommet oss i møte på to helt sentrale punkter: taket på ordningen heves, og man går over til månedlig utbetaling. Vi skulle selvsagt aller helst sett at hele taket ble fjernet og at ordningen fikk varighet helt fram til mars, men dette er allikevel et svært viktig grep for å ivareta høsting og lagring av en større andel av årets avlinger.

– Gartnerhallen har jobbet intenst opp mot faglagene i jordbruket, ulike departement, regjeringsapparat og Stortinget for å finne løsninger for grøntprodusentene og matproduksjonen. Etter flere uker med stor usikkerhet for mange grøntprodusenter, representerer dagens justering av ordningen et avgjørende gjennomslag.

– Vi vil opprettholde vårt arbeid for å finne løsninger også for produsenteide lager og pakkerier. Dette er foretak som er en integrert del av primærproduksjonen, og som har avgjørende betydning for å sikre god kvalitet på norske grøntprodukter og hindre matsvinn, sier Gillund.

Bondelaget: – Svært viktig for norsk matforsyning

Det at regjeringa tar grep og øker strømstøtten, er svært viktig for norsk matforsyning, og sikrer norske grønnsaker til forbruker gjennom vinteren, sier Bjørn Gimming til Bondebladet.

Annonse

– Strømstøtteordningen for jordbruket fungerer i hovedsak bra, men for de bøndene som har et forbruk over nåværende tak på 20.000 kWh er konsekvensene av høye strømprisen store. Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag ba i begynnelsen av september om målretta justeringer for å sikre norsk matforsyning. Flere produsenter risikerer store tap ved å holde kjølelagrene for grønnsaker i gang, noe som er avgjørende for å sikre forsyningen av norske grønnsaker og hindre matsvinn, sier Gimming.

– Jeg er fornøyd med at ordningen til jordbruket blir styrka ved at taket for strømstøtte heves fra 20.000 til 60.00 kWh. Mange bønder vurderer det som ulønnsomt å høste avlingene. Dette er et helt nødvendig grep som vil avhjelpe situasjonen, gi forutsigbarhet og er viktig i et matsikkerhets- og bærekraftperspektiv, sier Bjørn Gimming.

Gimming påpeker at husdyrproduksjoner også opplever utfordringer med taket på 20 000 kWh. Dette vil avhjelpe situasjonen for de husdyrprodusentene som har et forbruk på over 20 000 kwh, og som utover vinteren vil oppleve at strømforbruket overstiger dette taket.

Faglagenes forslag til regjeringa var å åpne for en individuell behandling for alle som overstiger taket. Regjeringas økning av taket fra 20 000 kWh til 60 000 kWh gjelder for tre måneder.

– Regjeringa har gjort viktige tiltak etter våre innspill. Med de galopperende strømprisene vi opplever nå, bidrar hevingen av strømstøttetaket til nødvendig forutsigbarhet for mange matprodusenter ut året, sier Gimming.

Månedlige utbetalinger

Fram til april ble støtten utbetalt månedlig, i ny forskrift er dette omgjort til kvartalsvis. Det har gitt store likviditetsutfordringer for mange, og vi har derfor bedt om at dette endres tilbake til månedlige utbetalinger.

– Dette grepet har mange etterspurt når regningsbunken er stor. Månedlig utbetaling letter på likviditetsutfordringen som bønder opplever ved å måtte legge ut for kostnadene på forskudd, sier Bjørn Gimming.

Fellespakkerier inkludert i ordningen for næringslivet

Mange bønder har gått sammen om effektive kjølelagre. Dette er en ønsket utvikling og også noe det gis støtte til over jordbruksavtalen. Disse fellespakkeriene har imidlertid ikke vært inkludert i strømstøtteordningen for landbruket. Faglaga ba om at fellespakkeriene måtte få søke om å få dekket inntil 100 prosent av forbruket, slik som veksthus. Regjeringa har valgt å inkludere disse anleggene i strømstøtteordningen for næringslivet.

–Det er bra at pakkeriene er omfattet av ordningen. Disse virksomhetene har en svært viktig oppgave i å opprettholde og utvikle en spredt og variert grøntproduksjon over hele landet, og i å sikre produsentenes eierskap og innflytelse i verdikjeden. Vi ba om at pakkeriene kunne søke om 100 prosent dekning siden strømforbruket for å kjøle ned og lagre grønnsaker utover høsten blir svært høyt. Slik vi forstår ordningen, vil pakkeriene nå bare få dekket en del av sine ekstraordinære kostnader, sier Bjørn Gimming.

Neste artikkel

Ville ikke ha «særordning»