Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Norges Bondelag 125 år

Skrevet at Bjørn Iversen, tidligere leder i Norges Bondelag. Framført av Aasmund Nordstoga under åpningen av årsmøte 9. juni.

Respekt: Det står respekt av bondelagshæren og alle dens kvinner og menn, skriver Bjørn Iversen. Bildet er fra demonstrasjonen etter bruddet i 2014. (Foto: Linda Sunde)
Respekt: Det står respekt av bondelagshæren og alle dens kvinner og menn, skriver Bjørn Iversen. Bildet er fra demonstrasjonen etter bruddet i 2014. (Foto: Linda Sunde)

Norsk Landmandsforbund var navnet, et ektefødt barn av sin tid

I ei næring i rask forandring, med handelsjordbruk og teknologi

Kunnskap og trua på framskritt, ga mange bønder en ny horisont

Men like fullt var det et landbruk, som havnet på vikende front

Liberalismen rådde, med import til norske strender

Bygdene blødde mens staten satt stille og toet sine hender



Bjørn Iversen
Bjørn Iversen

Svaret ble organisering. Å klare seg sjøl æ´tte lenger nok

Skal vi hevde vår interesse, er vi nødt til å løfte i flokk.

Samvirketanken slo rot i de åra, den vokste seg etter hvert sterk

Men bonden trengte politisk kraft, som kunne påvirke storting og styringsverk

Slik var bakteppet da Landmannsforbundet steg inn på scena

Et talerør for bonde og bygd på den nasjonale arena

Nå har det faktisk gått hundreogfemogtjue år

Samfunnet er forandre, men det handler fortsatt om bondens kår

Gjennom historia går lange linjer, jeg ser i hvert fall en del

Den som leter langs disse kan finne, Bondelaget særpreg og sjel

Ingen kan påstå at norske bønder er en grå og ensartet flokk

Kontrastene er store, og motsetninger mange nok

Fra gavmildt og grøderikt lågland og til karrig jordsmonn ved breen

De fleste ganske små, mens noen har lindetrær i alleen

Det er ikke sjølsagt at alle disse skal spille på samme lag

Men Bondelagets mantra er gyldig – helt fram til denne dag

For samme hvor du dyrker din jord, og hva du ellers bestiller

Vår tru er at det som samler – er sterkere enn det som skiller

For når liberalismens vinder blåser, er vi alle i samme båt

Når markedsflodbølgen slår inn, blir liten og stor like våt

Derfor sto vi skulder ved skulder mot EU-kampens unionister

Og derfor har vi lagt oss ut med mang en landbruksminister

Derfor marsjerte vi til Genève for at alle skal få sin sjanse

Og derfor har vi tatt ansvar for kraftforprisens terrorbalanse

Derfor gjentar vi stadig, det kan minne om rein belæring

At matproduksjon i Norge må være ei politisk næring

Der alle som spenner en traktor for plogen

Får samfunnets goodwill frå underskogen

Av alle de lange linjer, er ei lett å kjenne igjen

Kampen for bondens inntekt er fanesak nummer en

Det er sant at vi er glade i jorda, at vi har verdens beste yrke

Det er det om gir oss framtidstru og arbeidsglede og styrke

Vi er stolt av rollen som fotosynteseforvalter

Men vi nekter å knele ved billigmatgudens alter

Annonse

Vi kan ikke drive på dugnad, vi vil ikke la oss utnytte

Det er kjernen i inntektskampen, for den som ønsker å lytte

Et jamstillingsmål ble formulert, på slutten av tredvetallet

Og så kom nittenfemti med forhandlingsrett og hovedavtale

For bønder i andre land, en helt utopisk situasjon

Men for oss som har det samtidig – en kilde til frustrasjon

For det skal vel sies at meste av tida, har gapet vært for stort

Sjøl om opptrappingsvedtak på 70-tallet ga utsikt til himmelens port

Vår rolle er kanskje lik Sisyfos, som ruller sin stein opp bakken

Den triller tilbake hver eneste gang, men han krummer like fullt nakken

Og tror at neste gang når jeg målet, på toppen av den bratte skrent

Der samfunnet verdsetter strevet, og bonden får lønn som fortjent

Likevel, noen ganger, er det slutt på vår tålmodighet

Når de som styrer ikke forstår seg på bondens virkelighet

Da velger vi heller konflikt, med våpengny og aksjon

Til kamp for våre verdier, og for neste generasjon

For sjøl om vi tror på samarbeid, og at det kan løse det meste

Er det kanskje i stridens hete, at Bondelaget er på sitt aller beste

Når vi kan mobilisere, med banner og opptog og møkkalass

Så hele Norge får merke vår harme, fra Nordkapp til Eidsvolls plass

Det står respekt av bondelagshæren og alle dens kvinner og menn

Et nettverk av seksti tusen helt ut til den ytterste grend

Der sentralleddet er hjertet som driver fram organismen

Og pumper saker og inspirasjon ut til resten av mekanismen

Der fylkeslaga blir blodårer med transport av informasjon

Der strømmen går begge veger i målrettet sirkulasjon

Og lokallaga nervesystemet, med følere både i huden og magen

Som registrerer skrubbsår og temperaturskifte i hverdagen

Det gjør godt å jubilere, og minnes Bondelagets mange år

Men viktigere er det å sikre at framtida kan bli vår

Det handler om idealet, som er bondens kilde til inspirasjon

Du skal levere garden i bedre stand til neste generasjon

Men det som før gjaldt hver enkelt gard, gjelder nå for hele kloden

Skal vi redde vår felles framtid, må vi knekke klimakoden

Om ressurser og om biologi, om kretsløp og miljøprofil

Om at fotosyntesen som framtida treng, må være fersk og itte fossil

Så tåler vi alltids non tulledebatter som vil gå over etter ei tid

Som at kua faktisk må ørte, for å få i seg gras frå fjell og li

For bonden blir det ei krevende reise, gjennom politikk og fag

De stødige spor som alle kan følge, må gås opp av Norges Bondelag

Da tror jeg at alt det vi står for, vil få seg en plass i sola

Og at det vil bli ei framtid for den, som skal prøve å leve av jorda.

Neste artikkel

Vil ha folkenære toppolitikere i utmark