Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Mener vegetartrenden har rammet norsk fjørfenæring

Norsk Fjørfelag mener flere vegetarmat-vennlige forbrukere har bidratt til at det er forbruket av hvitt kjøtt som faller mest. Vegetartrenden er veldig viktig, sier SIFO.

Den vanligst oppgitte årsaken til at forbrukere vil bytte ut kjøtt med planteproteiner, er hensynet til egen helse. Men også klima og dyrevelferd spiller inn, viser undersøkelse SIFO har gjennomført. (Foto: Karl Erik Berge)
Den vanligst oppgitte årsaken til at forbrukere vil bytte ut kjøtt med planteproteiner, er hensynet til egen helse. Men også klima og dyrevelferd spiller inn, viser undersøkelse SIFO har gjennomført. (Foto: Karl Erik Berge)

Nordmenn spiser mindre av samtlige kjøttslag, og tilliten til norske kjøttprodukter synker. Det er hovedfunn i årets «Kjøttets tilstand»-rapport, som Bondebladet omtalte sist uke.

I rapporten kommer det også fram at det er forbruket av fjørfekjøtt, og ikke rødt kjøtt, som prosentvis falt mest i perioden 2017–2018. Det gjelder uansett om man tar utgangspunkt i engrosforbruk eller beregnet reelt forbruk. Nedgangen er på 3,4–3,5 prosent.

Styreleder i Norsk Fjørfelag, Kolbjørn Frøseth, mener det er «veldig spesielt» at forbruket faller mest innen fjørfekategorien.

– Skal kostholdsrådene på kjøtt tas hensyn til, er det ikke akkurat kyllingforbruket som skulle gått ned. Kylling er også det mest klimasmarte kjøttet, sier han.

Vegetartrenden slår inn

Frøseth er usikker på årsakene til nedgangen, men tror forbruksnedgangen mest skyldes kostholdstrender.

– Noe av forbruksnedgangen kan tilskrives narasinskandalen. Jeg tror den saken ennå henger litt igjen. I tillegg er folk litt usikre på kostholdsrådene. Flere har også gått over til vegetarmat, og da har også kyllingen fått en smell, sier han.

Forsker Annechen Bahr Bugge ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO er på sin side ikke overrasket over at det er forbruket av hvitt kjøtt som har falt mest.

– Unge og kvinner spiser mye mer hvitt kjøtt enn eldre. Men det er de samme forbrukersegmentene som i størst grad har redusert kjøttforbruket og som er blitt mer interessert i å spise vegetarisk. Vegetartrenden er veldig viktig her, påpeker Bahr Bugge.

Annonse

Økte fra 12 til 18 prosent

I oktober la forskeren fram en presentasjon for Dyrebeskyttelsen, i anledning organisasjonens 160-årsjubileum. SIFO-presentasjonen bar tittelen «Forbrukernes bevissthet om dyrevelferd – eksempelet kjøtt», og viser blant annet til den økte vegetarinteressen i Norge. Andelen som er «interessert i vegetarmat» økte fra 12 prosent i 2011 til 18 prosent i 2017.

I presentasjonen oppgis også funn fra en spørreundersøkelse. Den viser blant annet at 7 prosent ønsker å minke inntaket av hvitt kjøtt. 11 prosent av de spurte oppgir at de ønsker å spise mindre lamme/fårekjøtt, mens hele 21 prosent vil spise mindre svinekjøtt og 29 prosent vil spise mindre storfekjøtt.

Helse, klima, dyrevelferd

I fjor ga SIFO ut en kostholdsrapport på oppdrag fra Norges forskningsråd. Også her understrekes vegetartrendens styrke: «Interessen for vegetarmat er langt høyere enn andelen som betegner seg som vegetarianere.

Stadig flere har det som kan betegnes som et fleksitariansk spisemønster. Det vil si at man regelmessig bytter ut animalske produkter med plantebaserte alternativer», skriver SIFO i rapporten.

Den vanligst oppgitte årsaken til at forbrukere vil bytte ut kjøtt med planteproteiner, er hensynet til egen helse. Men også klima og dyrevelferd spiller inn.

– Vi har spurt hvorfor folk vil redusere forbruket av hvitt kjøtt. Vi ser at saker som kommer opp i mediene gjør det litt mindre spiselig for folk. Det handler om industrielt dyrehold. Folk er i økende grad opptatt av dette temaet, og det gjelder særlig kvinner og unge, sier SIFO-forskeren.

Hun mener matvalg, siden årtusenskiftet, er blitt stadig mer komplekst for mange forbrukere.

– Det vi putter i handlevogna, skal verken ha negative konsekvenser for egen helse eller våre omgivelser – det være seg naturen, miljøet, klimaet, dyra, fisken, produksjonsarbeiderne, bonden, norske bygder og lokalsamfunn eller frem- tidens generasjoner, sier Bahr Bugge.

Forbruket ned – importen opp

Mens forbruket av hvitt kjøtt går ned, øker importen av fjørfekjøtt stadig. Fra 2017 til 2018 økte den «bare» med 100 tonn, til 2200 tonn, viser tall fra årets "Kjøttets tilstand"-rapport. Men økningen er på 700 tonn fra 2014 til 2018. Tallene inkluderer også import under utenlands bearbeiding.

Tall fra Nortura medlem, viser at det har vært økt import i hver måned til og med august i 2019 kontra samme måneder i 2018. I flere av månedene har importen økt kraftig. Norge og EFTA har dessuten gitt Mercosur nye tollfrie importkvoter på totalt 300 tonn kyllingkjøtt. Avtalen kan komme til å gi negative utslag for norsk produksjon.

– Jeg er litt skeptisk til framtida. Avtalen vil innebære at EU får ufattelige mengder importkylling, og det er lett å tenke at kjøttet også kan nå Sverige. Vi er veldig skeptisk til hvordan kyllingen produseres i Mercosur-landene, som bruker mye antibiotika. Vi håper at vi sammen med alle aktørene i bransjen kan promotere den kyllingen vi har her hjemme, gjennom Matprat, sier Frøseth.•

Neste artikkel

Vil at 1/3 av EUs areal skal være naturareal