Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Mener «søringan’» må ta større arealansvar

– En reversering av antikanaliseringspolitikken vil «svi på pungen» for noen, sier fylkesleder Ståle Nordmo i Nordland Bondelag.

Til kamp mot antikanalisering: – Vi i nord har ikke hatt mulighet til å utnytte mulighetsrommet som har ligget i storfeproduksjonen. Jo da, vi har hatt en liten økning, men ikke «på halve ræva» så stor som den økningen som har skjedd i spesielt sone 5a (Trøndelag, Oppland, Hedmark, Buskerud, Telemark og Agder-fylkene), sier Ståle Nordmo i Nordland Bondelag. Foto: Anders Sandbu

Bondebladets mange saker om utviklingen i norsk arealbruk, har skapt stort engasjement i flere leire.

«Bønda ifra nord» gir ikke ved dørene når de beskriver hvordan kanaliseringspolitikken – en av hjørnesteinene i norsk landbrukspolitikk – faktisk er blitt praktisert over flere år.

Vi har kalt det anti-kanalisering, et begrep som nordlendingene gir sin fulle støtte til.

– Kanaliseringspolitikken har ikke virket etter intensjonen, og produksjonsfordelingen har etablert seg skjevt, fastslo fylkesleder Ståle Nordmo i Nordland Bondelag i sin tale til fylkesårsmøtet i Bodø onsdag og torsdag sist uke.

Flere andre fulgte opp:

– Kanaliseringspolitikken må ligge til grunn for at vi skal eksistere. Vi har ikke sjans uten. Politikken fungerer ikke i dag, og det må vi ta tak i, sa styremedlem Gunnar Solrud.

– Vi i nord er totalt avhengig av den produksjonen vi har, og vi bør helst øke den, sa delegat Karl Petter Trondmo fra Vefsn Bondelag.

Snuoperasjon vil koste

Fylkesleder Ståle Nordmo i Nordland mener mulighetsrommet for nordnorske husdyrprodusenter er blitt vesentlig mindre med åra. Ammeku er ett eksempel.

Fra 2010 til 2018 ble det til sammen 169 færre ammekuprodusenter i Nord-Norge og Vestlandet utenom Rogaland. I resten av landet økte antallet med 585 produsenter.

– Er det mulig å snu denne utviklingen uten at noen kommer tapende ut av det? Reelle prioriteringer skaper jo tapere, så vel som vinnere?

Annonse

– Det vil bli sårt for noen, hvis vi skal få utviklingen på rett kjøl igjen. Dét må vi ta inn over oss. Som vi sier her i nord: Det vil svi på pungen for noen, sier Nordmo til Bondebladet i Bodø.

Og da er det i tilfelle «søringan’» som – billedlig talt – vil måtte kjenne påtrykk på sine edlere deler, mener flere i Nordland Bondelag.

– Helt feilslått

– Hvor ytterliggående vil dere være her? Er det eksempelvis aktuelt med totalbrems i etablering av ammekuproduksjon i fylker som Akershus?

– De har jo hatt en god økning i ammekuproduksjonen. De har utnyttet et politisk mulighetsrom for økning der. Og selvfølgelig har dette også gått på bekostning av kornproduksjonen, hvilket jo er helt feilslått – og det helt motsatte av kanaliseringspolitikk. Det skulle snarere ha vært slik at det ikke var et tema å produsere noe annet enn korn på kornareal. Da må det settes noen insentiver for dét, sier fylkeslederen.

Han roser for øvrig tidligere landbruks- og matminister Jon Georg Dale (Frp), som gikk langt i sin ønskede virkemiddelbruk for å få til en reell kanaliseirngspolitikk.

– Vi må være ærlige nok til å innrømme at Dale har vært den mest kunnskapsrike landbruksministeren vi har hatt. Han kjente politikken, og han ville endre den. Men det ble vanskelig for landbruket.

Sakker akterut på «alt»

Sortland og Øksnes Bondelag la under fylkesårsmøtet fram tall fra SSBs «Statistikkbanken». Oversikten viser at nordlendingene har kommet tapende ut også på flere områder over de siste ti åra, sammenlignet med landsgjennomsnittet:

* Utvikling i antall ammekyr: 29,3 prosent flere i Nord-Norge, og en vekst på 53,7 prosent på landsbasis.

* Antall melkekyr siste ti år: 15,9 prosent færre i Nord-Norge, og 13,5 prosent færre på landsbasis.

* Dyrka mark siste ti år: Nedgang på 8,5 prosent i Nord-Norge, og nedgang på 4,5 prosent i landet.

Les mer fra årsmøtet i Nordland Bondelag i Bondebladet denne uka.

Neste artikkel

Matjorda vant i travsaken