Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Mener sitkagrana er et fantastisk treslag

Planter du ei sitkagran, lagrer og fanger du over ett tonn CO₂ i løpet av dens levetid. Det betyr at du må plante to sitkagraner hvert år for å dekke inn utslippene fra bensinbilen din, sier Ole Bakke i Skognæringa Kyst SA.

Bildet illustrerer skillet mellom vanlig granskog (t.v.) fra 1918 og sitkagran fra 1920. Foto: Åsmund Lang, Skog
Bildet illustrerer skillet mellom vanlig granskog (t.v.) fra 1918 og sitkagran fra 1920. Foto: Åsmund Lang, Skog

I dag fjerner norske skoger 25 millioner tonn CO₂ netto fra atmosfæren hvert år. Dette tilsvarer halvparten av det menneskeskapte utslippet i Norge, skriver Skognæringa Kyst i en pressemelding.

Grunnen er at volumtilveksten i norske skoger er langt høyere enn det årlige hogstvolumet, fordi vi har stor andel ung produksjonsskog som ble plantet etter krigen.

– Vi er for å plante og hogge sitkagran der det er gjort med tanke på å drive et aktivt skogbruk, og der det ikke er fare for unormal spredning. At det historisk ble gjort feil ved utplanting av sitkagran, f.eks. som leplantinger på kystlynghei, må ikke hindre oss i å ta i bruk de mest effektive klimatiltakene i dag. På vanlig skogsmark er sitkagranas spredning moderat, og litt under nivået til vanlig gran, sier Bakke.

64 prosent høyere opptak

Opptaket av CO₂ i sitkagran er 64 prosent større enn i skog av norsk gran, og i snitt blir det 53 prosent mer tømmer med sitkagran enn norsk gran, skriver Skognæringa Kyst.

– Vi snakker om å plante sitkagran på langt under 10 prosent av det totale skogarealet, ikke en nedbygging av truede områder. Skogvernet og miljøhensyn ivaretar det biologiske mangfoldet i Norge, men der det skal plantes skog for å produsere må volum, klima og økt CO₂ -opptak være tellende, sier Ole Bakke.

Han mener sitkagrana er et fantastisk treslag.

– Den tåler godt storm, den tåler salt og er svært hurtigvoksende. Med en dokumentert høyere vekst på 40-80 prosent bidrar sitkagran til en større karbonfangst enn tradisjonell norsk gran, og det blir mer tømmer ut av hver stokk. Kvalitetene til sitkagrana er også ettertraktet. De lange og seige fibrene gjør den svært sterk, og utenfor Skandinavia brukes den som konstruksjonsvirke i bygg, sier Bakke.

Annonse

Håper på politisk støtte

Han er positivt overrasket over at Høyre nå vil ta debatten om sitka på et faktabasert grunnlag, slik utvalget i Høyre, med Sandra Bruflot i spissen, foreslår.

– Jeg har en klar forventning til at de andre politiske partiene følger opp invitasjonen fra Bruflot, om å tenke på hvordan skogen best kan settes i stand til å gjøre et bidrag for klimaet. I tråd med anbefalinger fra Miljødirektoratet håper jeg derfor vi kan legge til rette for at skogbrukere får plante sitkagran der den er godt egnet for skogproduksjon, men ikke i konkurranse med kystlynghei og som leplanting, sier Ole Bakke.

Lovpriser sitkagran

Solberg Sagbruk på Osterøy utenfor Bergen skjærer en god del sitkagran. Sitkagran har mange kvaliteter, mener Pål Solberg.

– Sitkagran trivst i et fuktig miljø, og tåler vind og saltdrev godt. Den har et konkurransefortrinn sammenlignet med andre treslag langs kysten, sa Solberg til Bondebladet da vi besøkte sagbruket for noen år siden.

Solberg mener bannlysing av treslaget, som vokser naturlig langs vestkysten av USA og Canada, er fullstendig skivebom. Men det er viktig at trea er hogstmodne, forklarer han.

– Det er viktig at trea er hogstmodne, dvs 70–80 år. Den er ikke moden før dette, men det er stor kunnskapsmangel blant mange skogeiere om sitkagran. Mange avvirker for tidlig, da er ikke sitkagrana mye verdt, sa Pål Solberg.

Neste artikkel

Vil endre regelverk for fangvekster