Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Mener saltstein-forslag skranter

Mattilsynets foreslåtte saltstein-forbud i Nordfjella, kan gi sauebønder ekstrakostnader på nær 24 millioner over åtte uker. Det blir svært arbeidskrevende, fastslår beitelagsleder Jon Øen.

Kritisk: – Et forbud vil få følger for beitenæringa. De kompenserende tiltakene er ikke noe folk vil begynne å gjennomføre, siden det vil være veldig arbeidskrevende, sier beitelagsleder Jon Øen i Hol kommune. Norsk Sau og Geit og Bondelaget mener et eventuelt forbud tidligst vil kunne tre i kraft for neste års beitesesong. (Foto: NSG)

Mattilsynet ba i vinter Landbruks- og matdepartementet totalforby bruk av saltsteiner i Nordfjella. Forslaget er fremmet som et ledd i kampen mot skrantesjuke, som ifølge Mattilsynet er en av de mest alvorlige sykdommer hos dyr vi noensinne har stått overfor i Norge.

I tillegg, vil Mattilsynet forby nyetablering av gjestebeiting i Nordfjella.

Saltsteiner brukes av småfebønder for å holde sauene på bestemte beiteområder. Men disse steinene tiltrekker seg også hjortedyr. Tanken bak forslaget, er å hindre at hjortedyr får i seg smittestoffer (prioner) når de spiser jord ved saltsteinplassene. Dersom dét skjer, er frykten at hjortedyra vil ta med seg denne smitten ut av sonen.

Forslaget har vært på høring, og høringsfristen gikk ut 15. mai – to uker før beitesesongen formelt starter. Både Norges Bondelag og Norsk Sau og Geit er særlig kritiske til et totalforbud mot saltstein.

Kritikken handler mye om den ekstra arbeidsbelastningen og de ekstra kostnadene beitenæringa i Nordfjella vil bli påført dersom den i stedet skal måtte drive strøsalting på salteplasser. Dette ønsker nemlig Mattilsynet ikke å forby.

Millionsmell for næringa

I de to organisasjonenes felles høringsinnspill, gis et bilde av ulempene ved strøsalting:

• Eksempelvis har beitelagene i Hol, Ål og Hemsedal rundt 36 000 sauer og 410 salteplasser til sammen. Ett besøk på hver salteplass vil daglig ta totalt 725 timer, med en gjennomsnittlig tidsbruk for gåing mellom salteplassene på 1,77 timer.

Med en forutsetning om at tidsbruken per sau er likedal i hele Nordfjellasonen, trengs det 166,48 daglige dagsverk. Antall årsverk er beregnet til 34,65.

• Lønnsutgiftene er beregnet til nær 15 millioner.

• Total kostnad for salting for de totalt 62 000 sauene i Nordfjella, som går åtte uker på beite, blir på 23,8 millioner.

Annonse

– De kompenserende tiltakene er ikke noe folk vil begynne å gjennomføre, siden det vil være veldig arbeidskrevende. Da må folk ansettes og læres opp. Alle vil heller ikke være med på kompenserende tiltak. Hvis alle salter, vil det fungere. Men om bare én slutter å salte og en annen kjører salt hver dag, vil man ødelegge beitemønsteret til sauen, og da vil den trekke inn i andre områder, sier beite- lagsleder Jon Øen i Hol kommune til Bondebladet.

Ser ikke alternativer

Sauebonden holder til like ved sonegrensa til Nordfjella sone 2. Verken der eller i sone 0 er det funnet smittede hjortedyr. Derimot er det funnet 19 tilfeller i Nordfjella sone 1 siden 2016, samt fem trolig ikke-smittbare tilfeller på hjort og elg andre steder i landet. Hele villreinstammen i sone 1 ble tatt ut.

Øen mener sauebøndene i området ikke har økonomi til å iverksette andre kompenserende tiltak for å sikre fullgod gjeting om det blir innført et totalforbud.

Han mener dessuten at forslaget er et brudd på en avtale mellom Mattilsynet og næringa om at sistnevnte har fått salte i eller utenom innhegningene, mot at sauebøndene har hjulpet Mattilsynet med å kartlegge og skjerme salteplasser for å forhindre smittespredning.

Øen mener det er avtalebrudd, siden det ikke foreligger analyser på at det finnes smittestoffer på salteplassene.

Sauebonde Jon Lilleslett holder til i Hovet i Buskerud, helt sør i Nordfjella sone 1. Han viser til at det også for to år siden ble fremmet forslag om saltsteinforbud, men at det ikke ble noe av. Han forteller at sauebøndene i hans område er veldig spente på hva som nå vil skje.

– Det kan fortsatt gå vår vei. Slik jeg ser det, er saltet et så godt verktøy for å styre sauen at alternativet til saltsteinene bare er at det legges ut salt daglig. Selv har jeg et moderat antall salteplasser, men det tar en god dag å gå mellom disse. Mattilsynet bør tenke over denne strukturen, men jeg opplever at de ikke ser på driftsulempene ved persontrafikk mellom salteplassene, sier han.

Vedgår ulemper

Mattilsynet vedgår i sin konsekvensutredning at et forbud blant annet vil vanskeliggjøre gjeting.

«Dyrene vil muligens spres og drive over lengre avstander, noe som kan gjøre det mer utfordrende med gjeting og tilsyn under beitesesongen og ved sanking av dyra», skriver Mattilsynet.

De viser samtidig til at det er satt av penger i jordbruksforhandlingene som kan brukes til andre kompenserende tiltak, som radiobjeller og sauegjerder. Beitebrukere kan derfor få støtte til andre løsninger enn å bruke saltstein, heter det.

Mattilsynet skriver at forbudet vil oppheves «når det anses som faglig forsvarlig», og at «det vil uansett dreie seg om flere år, og minst så lenge brakkleggingsperioden varer». Det er antydet at brakkleggingen skal vare i minimum fem år

Neste artikkel

Kongeørn og sau i Øst-Finnmark