Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Mener landbruket er helt avgjørende for reiselivet

Norsk landbruk er viktig for turismen, slår reiselivsaktører fast. – Landbruket er helt avgjørende. Uten et aktivt landbruk i hele landet blir Norge et kjedelig sted å besøke, sier generalsekretæren i DNT.

Kommer fram: – For oss i det naturbaserte reiselivet er et velstelt kulturlandskap forskjellen på om du kommer fram, eller ikke, sier Dag Terje Klarp Solvang i DNT. (Foto: Andre Marton Pedersen)
Kommer fram: – For oss i det naturbaserte reiselivet er et velstelt kulturlandskap forskjellen på om du kommer fram, eller ikke, sier Dag Terje Klarp Solvang i DNT. (Foto: Andre Marton Pedersen)

Turisme er ei viktig næring i Norge.

Faktisk jobber 7,1 prosent av alle som er sysselsette i Norge, i reiselivsnæringen. Det viser rapporten «Nøkkeltall om norsk turisme 2019», av Innovasjon Norge. 171 200 årsverk var direkte sysselsatte i reiselivsnæringene dette året, ifølge NHO Reiseliv. Reiselivsnæringene genererte 130 milliarder kroner i verdiskaping.

Men har norsk landbruk noen betydning for turismen i Norge?

– Ja, absolutt, sier Merete Habberstad, kommunikasjonsdirektør i NHO Reiseliv.

– Ja, i høyeste grad, sier Haaken Christensen, fagansvarlig for naturbasert reiseliv i Innovasjon Norge.

– Enorm betydning, sier Bernt Bucher-Johannessen, daglig leder for Hanen, en næringsorganisasjon for bygdeturisme, gardsmat og innlandsfiske.

– Så lenge det ikke er storbyproduktet du lever av, er landbruket avgjørende for at landet vårt skal være interessant å besøke, sier Dag Terje Klarp Solvang, generalsekretær i Den Norske Turistforening (DNT).

Pandemien har vært en kraftig brems for utenlandske turister. Men det er god grunn til å tro at veksten vil ta seg opp igjen i årene som kommer, skriver NHO Reiseliv.

Omsetningen i reiselivet er ventet å vokse med 45 prosent fra 2019 til 2030, ifølge rapporten «Norsk reiseliv før, under og etter pandemien» fra Menon Economics.

Bruker mer penger

– Det naturbaserte reiselivet, med aktiviteter i naturen, var i sterk vekst før pandemien. Vi forventer at det reiser seg raskt nå som pandemien er på hell. Det er midt i blinken for det norske reiselivet. Veldig mye av norsk reiseliv er naturbasert, sier Haaken Christensen i Innovasjon Norge.

Han forteller at det er økende etterspørsel etter genuine opplevelser, og at mange turister ønsker opplevelser der både naturen og mat og drikke står sentralt.

– Da er landbruket, med sine skogeiendommer og kulturlandskap, helt essensielt, sier Christensen.

Haaken Christensen
Haaken Christensen

Det fører også til større inntekter.

– Turistundersøkelsen viser at turister som er opptatt av kultur- og matopplevelser i kombinasjon med naturopplevelser, ofte blir lenger i Norge, og bruker mer penger når de ferierer, forteller han.

– Hva er det ved landbruket som er viktig for turismen?

– Ja, hva er det som ikke er viktig? Landbruket i Norge er heldigvis distriktsbasert. Det gjør at vi har folk boende på hver lille tue, hvert nes og i hver lille dal. Det gjør at det er tilgjengelig, og at det er spennende ting å gjøre og oppleve over hele landet vårt. Det er landbruket en sentral årsak til. Levende bygder med levende bondegårder med dyr, og ikke minst mat-, øl- og siderproduksjon, er helt sentrale grunner til at landbruket er viktig for norsk reiseliv, sier Christensen.

– Uten landbruk hadde vi vært fattigere, rett og slett, sier Haaken Christensen.

Færre turister uten landbruk

I 2019 var det 93 706 324 feriegjestedøgn i Norge.

– Tror du det hadde kommet færre turister til Norge, dersom vi ikke hadde hatt landbruk?

– Ja, det tror jeg bestemt. Vi hadde blitt mindre tilgjengelig, og kjedeligere presentert, sier Dag Terje Klarp Solvang i DNT.

– Et gjengrodd kulturlandskap er ikke særlig spennende å se. I fraflytta bygder er det ikke noen tilbud. Så landbruket er helt avgjørende. Uten et aktivt landbruk i hele landet, blir Norge et kjedelig sted å besøke, sier han.

– For oss i det naturbaserte reiselivet er et velstelt kulturlandskap forskjellen på om du kommer fram, eller ikke, forteller Solvang.

Han kommer med et selvopplevd padleeksempel.

– I Geirangerfjorden var det nesten umulig å legge til, fordi det var så gjengrodd i vannkanten. I Nærøyfjorden var det mye geiter, og det ble beita helt ned til vannlinja. Der var det veldig mye enklere å komme seg i land. Uten beitedyr, gror landet vårt igjen. Da er det helt umulig å ta seg fram. Vi kan rydde stier, med våre dugnadstimer, men vi kan ikke rydde et helt høyfjell eller ei hel Oslomark, sier generalsekretæren i DNT.

– Hva ville det gjøre med Norge som reiselivsprodukt om vi ikke hadde et levende landbruk?

– Det hadde blitt utrolig kjedelig. Da blir det nesten samme hvor man reiser. Hva er det da man skal oppleve? Da er det ikke noe særegent lenger, det er likt overalt, litt som Disneyland, sier han.

– Vil du si at bonden indirekte er med og hjelper turistnæringa å tjene penger?

– Absolutt, sier Dag Terje Klarp Solvang.

– Avgjørende

Uten norsk landbruk hadde det kommet færre turister til Norge, sier også Bernt Bucher-Johannessen, daglig leder i Hanen.

– Og det hadde kommet færre av de turistene vi egentlig vil ha, de som kommer til Norge for å oppleve Norge, i motsetning til de som kommer på oversjøiske reiser der de knapt vet hvor de er, og legger igjen 700 kroner. Det reiselivet vi ønsker oss, er et reiseliv som tar opp i seg det stedegne. Og i dét er landbruket helt avgjørende, sier Bucher-Johannessen.

Det er ikke bare indirekte at bonden bidrar til reiselivets inntekter, poengterer han.

– Direkte, ved at han eller hun produserer spennende produkter som skaper interesse for å komme og besøke de som selger dem, sier han.

Bucher-Johannessen deler landbrukets betydning for turismen i tre.

– Det ene er at landbruket skaper spennende steder å reise, med åpne, vakre kulturlandskap, og at det faktisk bor folk rundt om i hele landet.

– Det andre er produksjonen landbruket står for, enten det er korn, kjøtt eller melk, omsatt og foredlet lokalt til fenalår, havregrøt, oster, sidere, eplemoster og så videre. Det skaper reiselyst. Det passer for et høykostland å ha stedsegenhet knyttet til sitt reiseliv. For hvorfor skulle du ellers reise til Norge? Det er ikke for å ligge på en strand. Du reiser til Norge for å oppleve det unike. Da må også reiselivsbedriftene ha unike produkter. Det passer som hånd i hanske. Landbruket gir reiselivet konkurransekraft ved å ha stedsegenhet. Menyen og drikkekartet på hotellet har spennende smaker, opplevelser og historier som ingen kan knabbe, fordi det handler om hvor hotellet ligger.

Annonse

– Det tredje er at landbruket i seg selv tilbyr aktiviteter, opplevelser, overnatting, gårdsservering, gårdsbutikker og så videre. Under pandemien har det har vært et fantastisk trykk på det landbruksbaserte reiselivet, sier Bucher-Johannessen.

Landbruket gir reiselivet konkurransekraft

Romantisk

Odd Erik Rønning og kona Kristine driver Aak hotell i Romsdalen. De reklamerer med både vakker natur og kortreist mat.

– Har landbruket betydning for turismen hos dere?

– Det virker som det mer og mer er en forutsetning for hvordan man velger destinasjoner og hoteller. Det er en stor oppgang i den typen hoteller vi driver, sier Rønning.

Han minnes tilbake til før pandemien, da det var flere utlendinger i Norge.

– Det er mye derfor de kommer, for å oppleve det norske. De kommer ofte fra storbyer. Det er stor kontrast mellom en storby i Kina og det norske kulturlandskapet. Det er nok romantisk for dem å oppleve det, sier Odd Erik Rønning.

Kulturlandskapshotell

Frode Sakshaug er hotelldirektør på et hotell der kulturlandskapet definitivt har betydning. Det heter nemlig intet mindre enn Øyna kulturlandskapshotell.

Øyna kulturlandskapshotell fra luften. – Det vi selger er kulturlandskapet, som er stelt av bonden gjennom generasjoner, sier hotelldirektør Frode Sakshaug.
Øyna kulturlandskapshotell fra luften. – Det vi selger er kulturlandskapet, som er stelt av bonden gjennom generasjoner, sier hotelldirektør Frode Sakshaug.

– Det vi selger er kulturlandskapet, som er stelt av bonden gjennom generasjoner. Det er et lavpulsprosjekt. Øynene skal hvile på fjorden og kulturlandskapet, sier Sakshaug.

– Hva sier folk?

– De sier at det ikke kan bli finere.

– Hva betyr landbruket for turismen deres?

– Det er essensen. Det går kyr rett utenfor soveromsvinduene. Mange av gjestene våre er så distanserte fra landbruket, så dette er et mulighet for dem til å se det på nært hold. Det fascinerer dem. De syns det er vakkert. Og vi prøver å formidle viktigheten av det, sier Sakshaug.

Turistene er imponert over de velstelte gårdene, forteller han.

– Jeg håper økonomien er så bra for bonden framover at det fortsatt kan være velstelte gårder. Inderøya er kjent for det, sier hotelldirektøren.

– Hvordan hadde det vært for dere som turistdestinasjon, om landbruket i området hadde blitt lagt ned?

– Jeg tror ikke det er stor risiko for det. Men det hadde vært nitrist. Jeg tør ikke tenke tanken, sier Frode Sakshaug.

– Mer attraktive

Anne Haga er reiselivssjef for Innherred, der kulturlandskapshotellet ligger.

Koblingen med landbruk gjør at Innherred kan styrke seg som destinasjon, mener Haga.

– Styrke seg både med flere tilreisende, men også besøkende som blir lengre i regionen – fordi de trives og vil se mer, sier hun.

– Et velstelt kulturlandskap gir flotte fotomotiv. Det er unikt, siden det kun er der du er, dette kan oppleves. Hadde landskapet grodd igjen, ville man oppfattet steder som kjedelige og mindre attraktive. Det ville ikke friste til å stoppe og oppdage mer, man ville helt sikkert kjørt videre, sier Haga.

Både Haga og Merete Habberstad i NHO Reiseliv roser hvordan beitedyr åpner landskapet og utsikten.

– Uten beitedyr gror utsikten igjen. Det skaper et mer ugjennomtrengelig landskap som er mindre tilgjengelig. Det å kjøre i en grønn tunnel er ikke spesielt interessant. I de regionene hvor det er aktiv beiting, gjør de en stor og viktig jobb ved å holde kulturlandskapet intakt og naturen mer åpen, sier Habberstad.

– Regionene med kulturhistorie og åpent landskap er rett og slett ofte mer attraktive, forteller hun.

Norge som måltidsdestinasjon

Habberstad mener Norge har et stort konkurransefortrinn i naturbasert turisme.

Merete Habberstad
Merete Habberstad

– I de senere årene har vi også fått en mye større produksjon av mat. Det er klart at det setter en spiss på reiselivsopplevelsene at man kan oppleve lokale oster og pølser, produsert av bøndene. Det betyr en mer levende reiselivsopplevelse, sier Habberstad.

– Interessen for mat med en historie er ofte en grunn til reise. Vi har lenge vært kjent med at man drar til italia for å oppleve den gode maten og den gode vinen. Nå ser vi at også Norge i større grad enn før er blitt en måltidsdestinasjon. De nordiske råvarene er kjent for å være smaksrike, sier hun, og nevner jordbær, frukt og sider.

– Vi ville hatt et mye fattigere og mindre interessant land uten et levende landbruk, sier Merete Habberstad.

– Autentisk og ærlig

Øistein Nilsen er driftssjef for mat og drikke på Hurtigruten.

Mat og drikke: Øistein Nilsen er driftssjef for mat og drikke på Hurtigruten. (Foto: Linda Sunde)
Mat og drikke: Øistein Nilsen er driftssjef for mat og drikke på Hurtigruten. (Foto: Linda Sunde)

– Det er meningsløst for oss å kjøpe lam fra New Zealand eller ost i Frankrike, når vi har det beste lammet i Lofoten, og noen av de beste ostene er produsert av norsk melk i Norge. Alle konseptene i Hurtigruta er bygd opp rundt de lokale, små produsentene i Norge, forteller han.

De fleste som reiser med Hurtigruta, gjør det for å få med seg naturen og landskapet vi seiler gjennom, mener Nilsen.

– Men i det siste har mat og drikke fått veldig stor fokus. Før ble man imponert når man satt på en restaurant og fikk vite at dette kjøttet ble flydd fra Japan over natta for at vi skulle få det. Det er ikke det som er kult nå. Nå er det «dette kjøttet ble produsert på den gården vi seiler forbi». Det er autentisk og ærlig. Det er norsk mat. Det er det gjestene setter pris på. Det er en stor del av opplevelsen de kommer for å oppleve, sier han.

– Vi forteller at melka til osten du spiser nå, kommer fra de dyra du ser på den enga der. Turen varer 11 dager. Hver dag har vi produkter fra området vi seiler gjennom. Ingenting av det vi gjør nå, hadde fungert dersom vi skulle begynt å importere kjøtt og grønnsaker, sier Øistein Nilsen.

Neste artikkel

Er skogbruket en naturversting?