Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Mener kjøttkonsumet har nådd en topp

Sveinung Rotevatn mener bøndene bør «slå seg til ro» med at kjøttkonsumet, ifølge han, har nådd «middagshøyden». Møt regjeringens mann på konflikt-områdene klimakutt og rovviltpolitikk.

Ønsker omstilling: – Litt uavhengig av hva regjeringen foreslår, tror jeg bøndene gjør klokt i å slå seg til ro med at kjøttkonsumet har nådd en topp. Jeg er ganske sikker på det, sier ny klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V). (Foto: Anders Sandbu)
Ønsker omstilling: – Litt uavhengig av hva regjeringen foreslår, tror jeg bøndene gjør klokt i å slå seg til ro med at kjøttkonsumet har nådd en topp. Jeg er ganske sikker på det, sier ny klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V). (Foto: Anders Sandbu)

Debatten om klimakutt og rødt kjøtt er for alvor sparket i gang igjen. I slutten av januar ble det sluppet intet mindre enn fire rapporter, som alle tar for seg konsekvensene for norsk jordbruk ved ulik grad av redusert kjøttkonsum blant nordmenn.

Mest oppmerksomhet har den 1 196 sider lange «Klimakur 2030»-rapporten fått. Her analyserer seks faginstanser potensialet for å redusere klimagassutslippene fra såkalt ikke-kvotepliktig sektor, herunder jordbruket.

Det største kutt-potensialet i jordbruket, mener fagfolkene ligger i å få forbrukerne til å melde overgang fra rødt kjøtt til plantebasert kost og fisk.

Redusert forbruk vil imidlertid få enorme konsekvenser for jordbruket, ifølge rapporten. Rundt ti prosent av jordbruksarealet vil gro igjen, og 5 000 bondeårsverk vil forsvinne. Antall ammekyr forventes å bli redusert med nesten 70 prosent sammenlignet med i dag.

Kjøttbønder bør tenke omstilling

Den nye klima- og miljøministeren, 32 år gamle Sveinung Rotevatn fra Nordfjordeid, blir helt sentral når regjeringen seinere i år skal legge fram en stortingsmelding om hvordan Norge skal nå utslippsmålene for 2030.

Venstre-statsråden blir også den øverste politikeren jordbruket skal forholde seg til når næringa fra og med neste år skal følge opp fjorårets inngåtte klimaavtale med staten. Fem millioner tonn CO₂-ekvivalenter skal kuttes i næringa fram til 2030.

Som tidligere omtalt, spiser nordmenn nå mindre av samtlige kjøttslag – selv om nedgangen i reelt kjøttforbruk har vært liten. Rotevatn mener uansett at landets bønder bør merke seg nedgangen, og omstille seg.

– Vi ser tendenser til at forbrukerne etterspør mindre kjøtt. Litt uavhengig av hva regjeringen foreslår, tror jeg bøndene gjør klokt i å slå seg til ro med at kjøttkonsumet har nådd en topp. Jeg er ganske sikker på det. Veksten i etterspørsel vil komme på andre områder, sier Rotevatn.

Da sikter han til korn, grønnsaker og belgvekster.

– Jeg vet hvordan landet ser ut

Vi konfronterer statsråden med at det i mange jordbruksområder ikke er klimatisk mulig å erstatte grovfôrbasert husdyrproduksjon med annen matproduksjon, noe også Klimakur-rapporten erkjenner.

Der framgår det også at redusert kjøttproduksjon, i kostholdstiltaket, fort vil være i strid med helt grunnleggende vedtatte målsettinger for norsk landbrukspolitikk: Det vil kunne «gå på bekostning av de landbrukspolitiske målene om matsikkerhet, landbruk i hele landet og de internasjonale målene om å øke matproduksjonen basert på landets ressurser».

– Kanaliseringspolitikken er viktig. Landet vårt er veldig ulikt. Jeg er selv vokst opp der det er melk eller sau, og kjenner veldig godt til det. Jeg vet hvordan landet ser ut. Jeg er ikke for at vi skal slutte med verken sau eller melkeproduksjon, men vi må ha en arbeidsdeling. Enkelte deler av landet er bedre egnet for produksjon av korn, grønt og belgvekster, mens det i andre deler av landet hovedsakelig er gras. Vi har denne arbeidsdelingen et stykke på vei, og den blir ikke mindre viktig om vi skal vri produksjonen i tida framover, sier Rotevatn.

Kan åpne for nye kulturer

Statsråden påpeker at også et endret klima kan legge til rette for nye produksjoner. For som han sier:

– Når bønder i Sogn produserer aprikos, skjønner folk at noe skjer.

Bergens Tidende skrev i fjor sommer om at Sogn og Fjordane hadde fått landets første aprikosbonde.

Hun heter Kari Sigrun Lysne, bor i Lærdal, og kunne i fjor levere rundt to tonn av den silke­myke, guloransje frukten som normalt hører hjemme i varmere strøk.

Taus om klima-gulrøtter

Kan så norske bønder forvente noen økonomisk drahjelp fra Rotevatn for å nå klimakuttene? I jordbrukets inngåtte klimaavtale, framgår det at den ikke skal gi bindinger for framtidig virkemiddelbruk eller jordbruksforhandlinger. Ei heller forutsetter den økte subsidier.

– Avtalen gir ingen bindinger, men utelukker heller ikke at det kan gis mer i støtte til klimatiltak. Avtalen er uforpliktende på dette punktet. Det viktigste i avtalen er målet om reduksjon på fem millioner tonn CO₂-ekvivalenter, som partene er gjensidig forpliktet til. Det er første gang organisasjonene har forpliktet seg til dette, og det skal de ha stor honnør for. Vi må komme tilbake til virkemidlene ved jordbruksavtalen og budsjettet.

Han mener det er åpenbart at kuttene må tas over tid. Noen eksakt fordeling av kutt per år, framgår ikke av avtalen.

Annonse

Oppslutning om rovdyr

Vi gjør et sprang til et annet, men minst like omdiskutert, tema: Norsk rovviltpolitikk. Rotevatn er regjeringens mann også på dette feltet. 28. januar uttalte han til Nationen at norsk rovviltpolitikk er en suksess, med stor folkelig oppslutning.

Regjeringens politikk har imidlertid vært gjenstand for årlige fakkeltog med tusener av demonstrerende mennesker i Oslo sentrum, og et opprop der halvparten av landets ordførere krever en annen politikk for å nå Stortingets bestandsmål. Rotevatns departement har også vært i en rettsfeide med WWF, som muligens ender i Høyesterett.

Beitebruken på utmark er radert bort mange steder. Nord-Østerdalen har opplevd flere «ulve­somre». Jerven herjer i nord. Kan man da snakke om «suksess»?

– Ja, jeg mener det. Men det er opplagt ingen politikk uten konflikt. Jeg har respekt for at folk tenner fakler, går i tog og er dypt uenig i politikken. Men det er stor folkelig oppslutning for rovdyr. Den oppslutningen er ikke basert på anekdotiske samtaler med folk, eller demonstrasjonstog, men spørreundersøkelser om hva folk i stort mener, sier Rotevatn.

– Rovviltpolitikken mindre polarisert

Han sikter her til en undersøkelse Sentio gjennomførte for Nationen på tampen av fjoråret. Her går det fram at flere nordmenn enn tidligere mener dagens vern av rovdyra i Norge er bra.

28 prosent av de spurte vil ha mer vern av rovdyrene i Norge, hvilket er seks prosentpoeng færre enn i 2015.

Antallet som vil ha mindre rovdyrvern, har også blitt færre. 17 prosent vil ha mindre vern, mot 20 prosent tidligere. De fleste, 44 prosent, svarte at de vil at rovdyrvernet skal være som i dag. Den andelen var 35 prosent i 2015.

– Polariseringen blir mindre. Stadig flere mener dagens rovviltpolitikk er bra. Da må det være lov å si at politikken har stor folkelig oppslutning. Ytterkantene blir færre og færre. Jeg underkjenner ikke deres engasjement, det er deres rett, men stadig færre er enig med dem.

Mener bestandsmål er «signal» fra Stortinget

– Vil du gjøre noe nytt politisk for å roe ned bygdeopprøret og komme ned på bestandsmål for ulv?

– Bestandsmålet er en viktig del av hvordan vi forvalter rovdyr. Vi bør ikke være verken over eller under bestandsmål. I det store bildet, er halvparten av rovdyrartene under, og den andre halvparten over. Men bestandsmål er ingen nøyaktig vitenskap, og er ikke i seg selv tilstrekkelig til å gi løyve til lisensjakt. Vi må følge Grunnloven, Bernkonvensjonen og naturmangfoldloven. Men bestandsmål er viktig som et signal fra Stortinget på hvor vi bør ligge, sier statsråden.

Ordlyden i Stortingets vedtatte ulveforlik fra 2016 angir imidlertid plikter, ved gjentatt bruk av ordet «skal» – blant annet:

* «Område 2, 3 og 7 i dagens ulvesone skal tas ut, for øvrig skal ulvesonen videreføres som i dag».

* «Bestandsmålet for ulv i Norge skal være 4–6 ynglinger per år, hvorav 3 skal være helnorske ynglinger».

* «Ynglinger i grenserevir skal telle med på en faktor på 0,5».

* « … regjeringen skal utrede mulige økonomiske ordninger for tap av eventuelle rettigheter eller belastninger innenfor ulvesonen, …»

– Juss er politikk

Men Rotevatn mener politikken må måles etter hvorvidt rovdyra tar sau. Han viser til det regjeringen ved flere anledninger har vist til: At færre sauer blir tatt av rovdyr på landsbasis.

Bondelaget med flere har i årevis påpekt at denne statistikken skjuler at stadig færre sauer sendes på beite.

– Antallet sau på beite er svært stabilt, og det har vært en økning i antall sau i ulvesonen, men sauen går i dag mer på innmarksbeite. Man kan være uenig i at vi skal ha en ulvesone, men mitt inntrykk er at det store flertallet på Stortinget er for en slik forvaltning.

– Mye av sinnet handler om at de lokale nemndene blir overprøvd år etter år. Hvordan vurderer du nemndenes mulighet til å utøve det handlingsrom Stortinget, gjennom rovviltforliket, har gitt dem?

– Nemndene er forvaltningsorgan, og må følge norsk lov. Det opplever jeg også at nemndene stort sett gjør. Vi godkjenner stort sett alltid det de foreslår.

– Handler oppfølgingen av Stortingets rovviltforlik og ulvemelding primært om juss eller politikk?

– Juss er politikk. Juss er ingen naturlov. Naturmangfoldloven, Bernkonvensjonen og Grunnloven er alle vedtatt av politikere. Vi følger det politikerne vedtar. Slik er det. Jeg kan ikke sette meg ut over det lovgrunnlaget som Stortinget pålegger meg, og det inkluderer naturmangfoldloven.

Neste artikkel

Metandebatten bør ikke spore av