Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Melkeytelsen gikk nedover

Etter en årrekke der melkeproduksjonen per ku har gått opp, opp, opp, gikk den litt ned fra 2016 til 2017.

Fra 2016 til 2017 gikk ytelsen ned åtte kilo melk per årsku. Direktør Johnny Ødegård i Tine tror fôrkvaliteten og kvotestørrelsen er årsaker til nedgangen i 2017. (Arkivfoto)

De siste årene har melkeproduksjonen per ku økt tydelig hvert år.

Fram til i fjor.

Fra 2016 til 2017 gikk faktisk ytelsen ned åtte kilo melk per årsku, viser rapporten Kjøttets tilstand fra Animalia.

– Før det har vi hatt økning hvert år. Melkeytelsen har hele tiden økt. Spørsmålet nå er om vi begynner å komme på et nivå som gjør at det faktisk er mer optimalt å holde ytelsen på dette nivået, omtrent, sier Tor Arne Ruud, direktør i Animalia.

Mer grovfôr

– Hvis dette er starten på en utvikling, syns jeg det er positivt på mange måter, sier Odd Magne Harstad, professor ved NMBU.

– For det betyr at en større del av fôret til kyrne kan være grovfôr. Da vil det naturligvis bidra til mindre import, særlig protein. Det andre poenget er at det skal flere kyr til for å produsere melkekvoten, og det betyr at en større andel av storfekjøttproduksjonen kommer fra melkeproduksjon. Det er positivt når vi ser på utslipp av klimagasser, sier professoren.

– Tror du dette er starten på en endring i utviklingen?

– Det er veldig vanskelig å si. Men jeg mener at det er riktig for norsk jordbruk å ta en totalvurdering av hva som er riktig ytelsesnivå. Jeg syns ikke vi skal gå mye høyere enn vi er nå. Jeg er selvfølgelig klar over at det vil ha ringvirkninger: Produserer man kvoten med færre kyr, er det behov for færre båsplasser, og det betyr mindre investeringer ved nybygg. Så det er en avveining mellom pro og kontra. Men jeg syns i et framtidsperspektiv at det er veldig viktig at vi utnytter best mulig våre egne ressurser, og for å få det til, er det nødvendig å begrense ytelsen, sier Odd Magne Harstad.

Annonse

Fôr og kvoter

Direktør Johnny Ødegård i Tine tror fôrkvaliteten og kvotestørrelsen er årsaker til nedgangen i 2017.

– Det har over mange år vært en klar økning i avdråtten. Vi tror dårlig grovfôrkvalitet i deler av landet, kombinert med knappe kvoter, er en viktig årsak til at ytelsen i 2017 flatet litt ut. Med knappe kvoter vil mange velge å fylle båsplassene og redusere melkeytelse, men holde kjøttproduksjon oppe, framfor å la båser stå tomme, sier han.

– Første halvdel av 2018 var preget av samme trekk som 2017, med lavere ytelse. I andre halvår ser vi en markert vekst, og vi tipper at 2018 ender litt høyere enn 2017. Selv om tørkesommeren ga lite fôr, har kvaliteten på graset vært svært god, og mange har supplert med mer intensiv bruk av kraftfôr, sier Ødegård.

Tredobbel ytelse

Tine presiserer at de ikke har målsettinger for avdrått.

– Fra Tines side er vi først og fremst opptatt av at melka produseres på en bærekraftig måte, i hovedsak basert på norske ressurser. Vi legger vekt på at dyrevelferden skal være god og melkekvaliteten skal være på topp. Dette kan oppnås med ulike forings- og ytelsesstrategier, sier Ødegård.

Utviklingen av ytelse påvirkes av mange ulike forhold, peker han på.

– Viktige elementer er fôrtilgang og fôrkvalitet, men også fôrstrategi. I tillegg er selvsagt helse og avl viktige faktorer, sier Johnny Ødegård.

I 1939 melket ei gjennomsnittlig norsk ku 2600 kilo melk i året.

Nå melker de nøyaktig det tredobbelte.

Neste artikkel

Tine-utbyggingen i nord har startet