Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Melkebonde mener høgskolerektor bommer grovt om dyrevelferd

Dag Jørund Lønning brukte sammenligninger mellom holocaust og dyrehold. Mange har reagert kraftig, men Lønning føler seg misforstått. – De leser meg som ateister leser bibelen, sier rektoren ved Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling.

Dag Jørund Lønning er rektor ved Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling. (Foto: Mariann Tvete/Nationen)

Dag Jørund Lønning er rektor og professor ved Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling (HLB), og har blitt kåret til både Årets landbruksblogger og Årets bygdeprofil i Nationen. På sin private blogg skrev han om dyrevelferd, og sammenlignet dyrehold med blant annet holocaust.

«Dei aller fleste høns og kyllingar i dag lever berre veker eller månader. Dei lever på eit absolutt minimum av plass, og utan noko sinne å sjå blå himmel eller grønt gras. Og dei deler lagnad med milliardar på milliardar av andre husdyr verda over, levande, individuelle vesen innestengde i det den engelske filosofen David Cooper kallar eit evigvarande Treblinka.»

Dette har fått flere til å reagere, blant annet melkebonde Geir Ingvald Svihus i Sandnes.

– Jeg reagerer på tre påstander i bloggen som dukket opp – ikke fra skolen, men fra rektor. Når jeg har vært inne på sida deres og sett, så synes jeg han som person, HLB og Jordboka er ganske innvevd i hverandre. Når han kommer med slike uttalelser, har det etter mitt syn med HLB å gjøre, sier Svihus.

Holocaust

– At de fleste høns og kyllinger er som et evigvarende Treblinka, har direkte med jødeutryddelsen å gjøre. Det er noe av det verste som har skjedd i moderne tid. Selv 75 år etter, går det kaldt nedover ryggen når jeg tenker på det. At han bagatelliserer Treblinka og sammenligner det med vanlig eggproduksjon, er spesielt, sier han videre.

I bloggen skriver Lønning også følgende:

«Fleire hundreår med totalt menneskeleg herredøme og brutal undertrykking over alt anna levande, har ført oss til kanten av avgrunnen. Klimaet kollapsar, det biologiske mangfaldet kollapsar. Det same gjer distriktslandbruket og matjorda.»

– At dagens landbruk vil føre til verdens fall ned i avgrunnen, det synes jeg er en snodig påstand fra rektor på en landbruksfaglig studieplass. At det vi driver med, å pløye og så som våre forfedre har gjort i hundrevis av år, skal føre verden ned i avgrunnen, det er jeg ikke enig i, sier Svihus.

Mennesker og dyr

Den tredje tingen han reagerer på i bloggen handler om menneske- og dyreverd. Det står:

«Den amerikanske forfattaren og menneskerettsaktivisten Alice Walker utfordrar våre noverande praksisar endå meir: «Dyra i verda har eigenverdi og eksisterer i kraft av seg sjølve. Dei blei ikkje skapte for å bli utnytta av menneske, like lite som at svarte menneske blei skapte for å bli utnytta av kvite eller kvinner av menn».

Pr i dag er me milevis frå å svara på denne moralske utfordringa. Det tradisjonelle svaret, som eg ser at veldig mange næringsaktørar, landbruksjournalistar og næringspolitikarar prøver seg med denne gongen og – at dyr ikkje er menneske – er ikkje anna enn det me gjerne kallar ein «tautologi». Med andre ord; påstanden er logisk sann frå eit menneskeleg perspektiv, men slett ikkje sannare enn at fisk ikkje er insekt eller at blomkål ikkje er elg. Det følgjer ingen moralsk legitimitet med tautologiar. Kvite har undertrykt svarte i fleire hundreår, menn har undertrykt kvinner i tusenar av år, og menneske har undertrykt dyr i hundretusenar av år. All denne undertrykkinga har vore basert på våre eigenproduserte kulturelle konstruksjonar. Den moralske legitimiteten eksisterer rett og slett ikkje.»

– Jeg har i min karriere tatt imot tusenvis av kalver og lam. Jeg har også vært med å ta imot fire unger. Jeg har mistet eldre slektninger jeg satte pris på. Jeg kan med hånden på hjertet si at det ikke er irrelevant å si at det er forskjell på folk og dyr, det er det, sier Geir Ingvald Svihus.

– Som ateister leser bibelen

Dag Jørund Lønning selv mener seg alvorlig misforstått.

– For det første, vil jeg si at dette er min private blogg, den har ikke noe med HLB å gjøre. Jeg skriver heller ikke om norske forhold, men om landbruket i verden.

Når det gjelder sammenligningen mellom hold av fjørfe og den tyske tillintetgjørelsesleiren Treblinka, sier Lønning følgende:

– Det er ikke min påstand, det er et sitat fra en britisk filosof. Det er en ganske vanlig påstand. Jeg ville selv aldri ha brukt uttrykket Treblinka i denne sammenhengen, heller ikke for å beskrive dyrevelferd i andre land. Det er også tydelig at det er fjørfehold i verden jeg skriver om. Norsk konvensjonelt fjørfehold vil jeg si er bedre enn i mange andre land, bedre enn nesten alle land. Hvis påstanden handlet om Norge, ville jeg ta sterkt avstand fra den. Dette handler om forhold mellom dyr og mennesker generelt, sier Lønning.

I en epost til Bondebladet etter intervjuet skriver han at han aldri ville brukt uttrykket Treblinka knyttet til dyrevelferd.

– Hva er den store forskjellen på konvensjonelt fjørfehold i Norge og utlandet?

– Med tanke på regelverk, er det både i Norge og EU veldig mange kilo dyr per kvadratmeter. Vi har litt færre dyr per kvadratmeter enn i EU, men den store forskjellen er at vi har bedre oppfølging av dyra. Jeg har vært i konvensjonelle fjørfehus i Norge, og de steller godt med dyra, sier Lønning.

Mennesker og dyr

Når det gjelder passasjen om at vi står på kanten av stupet, er det ikke myntet på norske bønder.

Annonse

– Dette er et poeng jeg har gjentatt i veldig mange år. Den industrielle produksjonsmetoden er definert for masseproduksjon av død materie. Når du overfører den prosessen til en produksjon som handler om liv, åpner denne avgrunnen seg. Igjen, det handler ikke om Norge, sier Lønning.

Rektoren vil heller ikke være med på at bloggen sidestiller mennesker og dyr.

– Det bør selvfølgelig være forskjell på mennesker og dyr. De kommentarene som har kommet tyder på at noen ikke har forstått det. Det jeg mener, er at det ikke finnes noe naturlig sted å gå for å hente legitimitet. Vi må selv skape det moralske overbygget, sier Lønning.

Han understreker at det ikke står noe verken i retningslinjene for skolen eller i hans stillingsbeskrivelse om hva han kan mene, si eller skrive.

Reaksjoner

Lønning sier det har vært flere reaksjoner etter blogginnlegget.

– En ting er de som ringer dere, det er greit nok. Men det er folk som har ringt til personer som står meg nært og lagt press på dem, i stedet for å ringe meg og spørre hva jeg mener.

Lønning vet ikke hvem det er som har ringt rundt.

– De har ringt folk jeg kjenner, folk jeg har å gjøre med i forretningsvirksomhet. Det er én fjør som blir til fryktelig mange høns. De burde heller ringe meg og spørre hva jeg mener, sier han.

– Langt på sida

HLD er per i dag et samvirke eid av over 100 organisasjoner. Det er en blanding av lokallag i Bondelaget og Småbrukarlaget, i tillegg til aktører som Tine, Nortura, FKRA og Fatland. Sveinung Svebestad er styreleder i FKRA, og har lite til overs for meningene i blogginnlegget.

– Jeg synes Lønning er så langt på sida av saklighetsnivået for dyrevelferd, at det ikke er interessant å diskutere med ham, sier Svebestad.

– Forstår at folk reagerer

Odd Arild Kvaløy (Sp) er styreleder ved skolen.

– Hvis du spør meg som person om hva jeg mener om det, så har nok Dag Jørund Lønning og jeg, basert på innlegget hans i Komposten.no, noe ulike syn. Men dette har jeg, som nevnt, ikke diskutert med han, sier Kvaløy.

Styrelederen forstår likevel at folk i landbruket reagerer på innholdet i bloggen.

– Jeg forstår at folk reagerer når en så profilert person knyttet til landbruket uttaler seg i slike kontroversielle vendinger, sier Kvaløy.

Senke skuldrene

Tone Steinsland er styremedlem i Nortura, og nestleder i Fjørfelaget. Hun tar sammenligningen med holocaust med ro.

– Lønning er sosialantropolog og ikke agronom. Jeg skjønner at folk blir støtt over sammenligningen med Treblinka og slaveri. Jeg har likevel vanskelig for å tro at en norsk professor kan mene at en slik sammenligning er reell. Jeg velger å tro at han filosoferer mer enn at han debatterer i bloggen sin. Alle næringer trenger kontroversielle stemmer som ønsker rask utvikling. Jeg synes likevel Lønnings ordbruk denne gang var vel drøy, og håper at han tar kritikken innover seg, sier Steinsland.

Landbrukets skole

Fylkesleder Marit Epletveit i Rogaland Bondelag, reagerte ikke spesielt sterkt på innlegget, men hun skjønner at andre har gjort det.

– Det er en relevant stemme inn i diskusjonen, og diskusjonen er interessant for fremtiden. Men vi skal ha en lønnsomhet, og det er avhengig av hva forbrukeren velger og er villig til å betale for, sier Epletveit.

Fylkeslederen mener flere i landbruket føler mindre tilknytning til Høgskulen enn tidligere.

– Han er rektor på Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling på Bryne, så vi har oppfattet ham som vår mann. Til å begynne med snakket han veldig positivt om landbruket, men etter hvert så har han dreid seg i en annen retning. Jordboka er jo en alternativ retning, og bloggen er også det. Han viser til at vi skal ha veldig små enheter og alle dyra ute. Da vil lønnsomheten bli deretter. Tilveksten blir også dårligere, og det har noen konsekvenser for klimautslipp, sier Epletveit.

Neste artikkel

Mener vegetartrenden har rammet norsk fjørfenæring