Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Matmerk-sjefen vil flytte penger til Norge

Noen av pengene vi bruker på Grüne Woche i Berlin burde heller vært brukt i Norge, mener Matmerk-sjef Nina Sundqvist.

Bildet viser den norske standen på Grüne Woche 2017. Fjord-Norge, Sørlandet og Osloregionen var årets tre regioner dette året. (Foto: Linda Sunde)

Fredag 18. januar braker det løs, nok en gang. Da åpner Grüne Woche i Berlin, og nærmere 80 utstillere fra de tre regionene Nord-Norge, Fjell-Norge og Trøndelag skal få vise seg fram.

Messen har vært planlagt lenge, og dagen før leder også landbruksministeren et dialogseminar for en norsk næringslivsdelegasjon i Berlin.

Nå mener administrerende direktør i Matmerk, Nina Sundqvist, at bremsene bør settes på.

– Norge skal delta for 31. gang. Samtidig er vi midt i en stor satsing på Matnasjonen Norge. Tiden er moden for å stille spørsmål ved om vi skal fortsette i samme dur. Jeg syns det er vanskelig å rettferdiggjøre et så stort pengeforbruk på en fantastisk fin stand – i Tyskland, sier Sundqvist.

Mye penger

Innovasjon Norge opplyser at i 2019 brukes det 8,2 millioner kroner på Grüne Woche. Pengene kommer fra Utviklingsprogrammet for landbruks- og reindriftsbasert vekst og verdiskaping.

Nina Sundqvist presiserer at den virkelige regninga er enda høyere.

– Det er ikke bare pengene over Utviklingsprogrammet man bruker. Det kommer delegasjon på delegasjon av byråkrater og matinteresserte i kjølvannet. Det brukes mye penger som må plusses på, i tillegg, sier hun.

– Alle regioner som representerer Norge får nær sagt hver ordfører og fylkesmann på besøk. Jeg forstår det. Men det koster mye penger, penger som ikke er en direkte budsjettpost i Grüne Woche. Jeg skal selv ned for Matmerk, og har med meg medarbeidere. Det koster tid og penger, det også. Så prislappen er større enn bevilgningen til det tekniske arrangementet der nede og forberedelsene i forkant, sier Sundqvist.

Vil omfordele

Pengene kan brukes på en bedre måte, mener Matmerk-sjefen.

Annonse

– Vi har regionale matfestivaler med særpreg og sjarm som ikke får mye offentlig støtte. Hver by med respekt for seg selv har en egen festival. Det skjer ting hjemme som vi burde støtte oppunder, sier hun.

– Jeg skulle ønske vi brukte mer penger på matfestivaler, men det er ikke realistisk. Da handler det om å omfordele penger. Den norske standen på Grüne Woche er flott, det er det ikke tvil om. Jeg blir kjempestolt når jeg er der. Men jeg syns det er vanskelig å rettferdiggjøre det store pengeforbruket når jeg ser alle den energien og oppblomstringa som skjer her hjemme, sier Sundqvist.

Fellesstand for Norden?

Hun poengterer at hun ikke mener at Norge skal slutte å delta på den tyske messen.

– Men jeg stiller spørsmål ved om det er andre, mer hensiktsmessige måter å være der på. Kanskje kunne man laget en felles stand for de nordiske landene på Grüne Woche, for på den måten å redusere kostnadene, foreslår Sundqvist.

– Vi bør tenke på om vi skal redusere deltakelsen vår for å kunne styrke noe hjemme. Det brukes mye tid og penger på Grüne Woche, og jeg stiller spørsmål ved om det er en riktig og rettferdig måte å bruke dem. Det er ikke Sareptas krukke vi snakker om. Jeg forstår at det har en politisk verdi å være der. Det er viktig å ivareta relasjonen til Tyskland, som er en nær handelspartner og har en sentral rolle i EU. Men hva om vi reduserer forbruket noe, og sender noen av kronene hjem for å gjøre ting hjemme?

– Jeg tror ikke Grüne Woche gir en boost for norsk landbruk generelt, men at det gir det til de utvalgte som er der. De føler at de blir sett, hørt og verdsatt. Det er selvsagt en kjempeboost, og jeg vil ikke den til livs. Jeg stiller bare spørsmål ved om, dersom vi hadde brukt 20 prosent mindre på Grüne Woche, kunne vi da fått til mer hjemme som også gir en boost? Man må ikke tenke at Grüne Woche er det eneste saliggjørende. Det finnes andre løsninger på veien til å bli en sterkere matnasjon, sier Sundqvist.

Ble skuffet

Et bærende mål med Grüne Woche har vært å gjøre Norge internasjonalt anerkjent som mat- og drikkenasjon. I år skal det også være et skarpere fokus på opplevelser og aktiviteter i landbruket og reindrifta, for å utvikle Norge til et attraktivt reisemål.

– På messer i Norge ønsker man å selge produkter. Grüne Woche handler mer om langsiktig salg. Man vil at turister skal komme til Norge, sier Sundqvist.

– Det lages smaksprøver som er delikate og lekre, et skue for øyet, og den norske restauranten er kjempepopulær. Det er ikke noe galt med det. Men det betyr ikke at du vil oppleve det samme som turist i Norge, om du ikke er spesielt matinteressert. Jeg opplevde en kjempeskuffelse selv. Jeg hadde sett hvordan Nord-Norge presenterer seg på Grüne Woche med fantastiske bilder og god mat. Men da jeg kjørte rundt Lyngen, var en grillpølse lunsjalternativet jeg fikk. Riktignok var den lokalprodusert, men den var likevel langt fra det jeg trodde jeg skulle få presentert, forteller hun.

– Tror du turister som har vært på Grüne Woche blir skuffet når de kommer til Norge?

– Jeg tror ikke veldig mange tyske turister kommer til Norge på grunn av standen vår – den er nok mest for indremedisinens skyld, sier Nina Sundqvist.

Neste artikkel

Ser ikkje maten for berre prisar