Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Massivt salg av melkekvote før utkjøpet

Mange nyttet sjansen til å selge melkekvoten rett før en utkjøpsordning skal være på plass. Like mye kvote ble solgt som de to foregående årene til sammen. 7 av 10 hadde bortdisponert kvoten fra før.

52,5 millioner liter: Foreløpige tall for salgsrunden er på om lag 52,5 millioner liter kvote. Det er den største kvotemengden siden 2005. Det er Hedmark og Troms som selger mest kvote, relativt sett. (Arkivfoto)

Melkemengden i Norge skal nedskaleres, blant annet gjennom utkjøp av melkekvote.

Mens jordbruket og staten forberedte seg til forhandlinger om nedskaleringen, gikk fristen for å selge kvote i den vanlige salgsrunden, ut.

Der gikk bøndene mann av huse for å selge kvote. Mens 251 produsenter solgte kvote i 2017, og 331 gjorde det i 2018, var det nå hele 615 som ønsket å selge kvote.

Landbruksdirektoratets foreløpige tall for salgsrunden er på om lag 52,5 millioner liter kvote. Det er den største kvotemengden siden 2005.

Det er også litt mer kvote enn det som ble solgt de to foregående årene til sammen.

Det utgjør hele 3,2 prosent av all grunnkvote i Norge.

Bare 20 prosent blir solgt til staten, det vil si 10,5 millioner liter kvote. Resten ble solgt til andre bønder.

Høye priser

– Det viser at noen har sittet på gjerdet. Nå som vi begynner på nedskaleringa, er det tydelig at det har spredd seg litt usikkerhet. Da er det tydelig at mange ønsker å få omsatt kvotene til høyest mulig pris nå, sier Aslak Snarteland, leder i Telemark Bondelag.

– Det er mange som har benyttet anledningen til å selge nå. Prisene er høye. Det har kanskje vært en driver. I denne salgsrunden har prisnivået vært rundt 20 kroner literen, forteller Elisabeth Gjems, leder i Hedmark Bondelag.

I jordbruksoppgjøret 2014 ble det bestemt at minimumsandelen man må selge til staten, ble redusert fra 50 til 20 prosent.

– Historien viser at det var uklokt å forandre det forholdet. Staten hadde mye mer kontroll over produksjonen når de kjøpte en høyere andel. Da kunne de vurdere hvor mye som skulle selges ut igjen, sier Gjems.

Da Bondebladet gikk i trykken, var ikke forhandlingene om blant annet en utkjøpsordning, ferdige ennå. Men det er antatt at prosentandelen som må selges til staten i utkjøpsordningen, vil bli langt høyere enn 20 prosent.

– Kommer an på prisen

– En grunn til at det blir solgt kvote nå, er at folk tenker at grunnkvoten skal ned. Da får de solgt noen ekstra liter før det skjer, tror Håkon Haug Laa, leder i Buskerud Bondelag.

– Hva gjør det med muligheten til å kjøpe ut kvote etter at forhandlingene er over?

– Det kommer an på hvilken pris man legger seg på. Hvis det bare er høy nok pris, selger folk, sier Haug Laa.

– Må man dermed litt ekstra opp i pris?

– Ja, det kan hende, sier han.

Hedmark og Troms størst andel

Annonse

Det er Hedmark og Troms som selger mest kvote, relativt sett. I disse fylkene selges rundt 4,4 prosent av den aktive grunnkvoten.

På ett år økte antallet selgere i Troms fra 5 til 15, og salget av kvote til staten økte fra 80 757 liter til 326 433 liter.

– Jeg er bekymra for infrastrukturen rundt produksjonen, det må jeg ærlig innrømme, sier Svein Olav Thomassen, leder i Troms Bondelag.

– Mange har gitt opp de siste åra. Jeg frykter at den utviklinga vil fortsette.

– Det er tragisk at vi selger ut såpass mye. Vi så det samme da de skulle kjøpe ut gris. Det var de som var lengst unna og hadde svakest miljø, som tapte. Det er den samme utviklinga på melk, sier Thomassen.

Troms, Aust-Agder/Vest-Agder, Hordaland/ Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Hedmark og Oppland er, i synkende rekkefølge, de kvoteregionene som økte kvotesalget sitt mest, relativt sitt, fra 2018 til 2019.

Buskerud lavest andel

I motsatt ende av skalaen finner vi Telemark. Der har kvotesalget gått betydelig ned fra 2018 til 2019, og kun fem solgte kvote.

Men bondelagsleder Aslak Snarteland klarer ikke glede seg over det. Ifølge Statistisk sentralbyrå var det 86 jordbruksbedrifter med melkekyr i Telemark i 2018.

– Vi er få produsenter. Da er det uansett ganske mange hvis fem selger. Vi må ned i melkeproduksjon, men vi har ikke noen å miste, sier han.

Det fylket som solgte klart lavest andel av melkekvoten sin, var Buskerud.

– Jeg blir litt glad og stolt. For da tenker jeg at vi beholder produksjonsmiljøet – og det betyr veldig mye, sier Håkon Haug Laa.

7 av 10 bortdisponerte kvoten

Av de 615 som ville selge kvote, hadde 355 leid ut hele grunnkvoten sin, og 70 var i samdrift. Til sammen hadde 69,1 prosent bortdisponert kvoten sin.

– Når du har bortdisponert kvota, og ikke har produksjonsapparatet selv, er det lettere å selge, sier Elisabeth Gjems i Hedmark.

– Hedmark Bondelag prøver å finne metoder for å begrense spekulasjonen i kvote. Vi kjenner til at folk har kjøpt kvote for å leie ut. Det er vanskelig å finne grep som får gjort noe med det, sier hun.

– Det kan være at folk har funnet dette som et riktig tidspunkt å trekke seg ut av melkemarkedet, fordi de tror prisen er høyere nå enn senere. Man vet hva man har, men ikke hva man får.

– På en måte er det bra, men det er alltid to sider av en sak. Jeg vet ikke hvem som har fått kjøpt, om det er folk som har basert seg på å leie de kvotene, eller om de har fått rykket grunnlaget sitt unna fordi de ikke har hatt råd til å kjøpe. Da kan det slå negativt ut, sier Gjems.

– Tilpasser seg

I Oppland hadde hele 90 prosent av selgerne bortdisponert kvoten.

– Oppland er det fylket med desidert flest samdrifter. Det er vanskelig å skille mellom leid kvote i samdrifter og annen leid kvote, hvis man skal gjøre grep. Derfor tror jeg usikkerheten ble så stor at mange samdrifter har startet å forberede seg. Jeg tror en del kvote er solgt innad i samdriftene, slik at det blir eid kvote. Jeg syns det er bra at samdriftene ser at de må tilpasse seg, at folk seg framover og tilpasser seg på en god måte, sier Kristina Hegge, leder i Oppland Bondelag. •

Neste artikkel

– Vi jobber hardt for alle bønder