Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Markerte 25 år utenfor EU

– Når man sammenligner EUs og Norges landbrukspolitikk, er det ikke lett å forsvare førstnevntes, sier tidligere landbruksråd i Brüssel – 25 år etter ’94-avstemmingen.


– Vi var klar over at forskjellen mellom nei og ja til EU ville være størst på landbruksområdet, sa Bjørn Iversen under seminaret. Bildet er fra Festplassen i Bergen 25. september 1994. Foto: Ellen Sletten
– Vi var klar over at forskjellen mellom nei og ja til EU ville være størst på landbruksområdet, sa Bjørn Iversen under seminaret. Bildet er fra Festplassen i Bergen 25. september 1994. Foto: Ellen Sletten

Fredag sist uke arrangerte Nei til EUs landbrukspolitiske utvalg seminar i Oslo. På agendaen stod verdien av en egen landbrukspolitikk, utviklingen i EU-landbruket, klima, økt selvberging og hvordan snu den økende importen fra EU.

Bakteppet er 25-årsjubileum for både Norges andre EU-avstemming og ikrafttredelsen av EØS-avtalen.

– EU-kamp foran jordbruksoppgjør

Bjørn Iversen var leder i Norges Bondelag i perioden 1991 til 1997. Under seminaret tok han publikum med på mimring om den mobilisering Norges Bondelag med alliansepartnere gjorde foran ’94-avstemmingen.

– Vi var klar over at forskjellen mellom nei og ja til EU ville være størst på landbruksområdet. Da vi vant, var det lettelse mye mer enn jubel. Vi var i en voldsom konfliktsituasjon med regjeringen på den tida, og visste at det ville bli tøft også framover. Men lettelsen i 1994 var veldig stor, sa Iversen.

Bondelaget og samarbeidspartnere innså at norsk matproduksjon ville være sjanseløs i konkurransen innenfor et felleseuropeisk marked.

– Felles konkurransemarked fra Nordkapp til Sicilia ville gi et høyeffektivt industrijordbruk og næringsmiddelgiganter i priskonkurranse mot høyt kostnadsnivå, tøffe naturgitte forhold og små enheter i Norge, påpekte han.

Men i forhandlingene, som startet opp høsten 1993, ba regjeringen om en gradvis nedbygging av grensevernet, for å sikre en lengst mulig overgang til et fritt marked med felles prisnivå. Dette ble vektlagt som nesten ufravikelig, fortalte Iversen.

Den tidligere bondelederen poengterte at Bondelaget på denne tida nedtonet rollen som forhandlingsorganisasjon. Å vinne EU-kampen ble viktigere enn å dra i land de årlige jordbruksoppgjørene.

Så ble det da også forhandlingsbrudd i fire av seks år i perioden 1991–96.

– Veldig liten gjennomføringsevne

Annonse

Bjørn Eidem er tidligere landbruksråd i Brüssel, og var også involvert i arbeidet med EØS-avtalen fra NHO-hold. I dag er han prosjektleder i Ruralis.

Under seminaret snakket Eidem om utviklingen av EUs landbrukspolitikk siden 90-tallet. Han innledet slik.

– Når man sammenligner EUs landbrukspolitikk med Norges, som er verdens beste, er det ikke lett å forsvares EUs politikk.

Ett unntak gjorde han: EU har, slik Eidem ser det, vært et fyrtårn for GMO-frihet. Uten EU på dette området, hadde Norge stått helt alene, påpekte han.

Ser man på EUs felles budsjett, utgjør det kun 1,1 prosent av medlemslandenes bruttonasjonalprodukt. EUs gjennomføringsevne er dermed veldig liten, mener han.

– EU får aldri være med på å forme verdenspolitikk, men former derimot kjøreregler for hvordan vi lever våre liv og hvordan vi driver vårt næringsliv. En tredjedel av disse ressursene går til landbruket. EU skal vi dermed ikke være redde for, sa han.

Handlingsrom for økt selvberging?

Men importen av landbruksvarer fra EU øker stadig. I 2018 økte den totale importen av jordbruksvarer med 10,5 prosent, til 5,5 millioner tonn. Og det skyldtes langt fra bare fjorårets tørkekrise.

Samtidig som den norske melkeproduksjonen økte, økte også importen av meieriprodukter med 2 500 tonn. Også importen av svine- og sauekjøtt gikk opp, skrev Bondebladet i vår.

SVs nestleder Torgeir Knag Fylkesnes konstaterer at Norge er kommet ut som en taper etter avtalen om artikkel 19 over EØS-avtalen. Han stiller spørsmål ved hvor stort handlingsrom vi i praksis har for å øke norsk produksjon på reelt norske ressurser.

– EØS-avtalen kommer inn som en motor for det motsatte av norsk selvberging. Handlingsrommet vårt i artikkel 19-avtalen må forstås innenfor både frihandel, gjensidig nytte for partene og vår egen jordbrukspolitikk. Noen gjensidig nytte har det ikke vært, og heller ikke vår egen jordbrukspolitikk har telt med. Norge er et tapsprosjekt i artikkel 19. Importen må ned, sa Fylkesnes.

Silje Strøm er koordinator for «Grønt spatak» i Natur og Ungdom. De er EU-kritiske, og mener Norge dessuten burde trekke seg ut av EØS-avtalen – slik at Norge får mer frihet til å ta egne miljø- og klimavennlige valg og bedre får utnyttet egne naturressurser.

– EU bygger på et prinsipp om økonomisk vekst gjennom frihandel. Vi mener det fører til mer forbruk, transport og forurensning, samt mer sentralisering og industrialisering. Vi må ikke miste begrepet om hva som er ressursgrunnlaget i Norge, nemlig gras, sa Strøm. •

Neste artikkel

Salg av melkekvote åpner 2. januar