Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Letta over avtale – bekymra for lønnsomheten

Økt målpris på gris og korn blir trukket fram som særlig positivt av flere fylkesledere i Bondelaget, men dårlig lønnsomhet i næringa skaper bekymring.

Kristina Hegge er leder i Oppland Bondelag. Hun er sauebonde og har ca. 175 vinterfôra sauer. – Midlene er fordelt jevnt utover, og økte målpriser betyr mye, sier Hegge.  (Foto: Stian Eide)
Kristina Hegge er leder i Oppland Bondelag. Hun er sauebonde og har ca. 175 vinterfôra sauer. – Midlene er fordelt jevnt utover, og økte målpriser betyr mye, sier Hegge. (Foto: Stian Eide)

Kristina Hegge, leder i Oppland Bondelag, er glad for midlene som er tilført og det forhandlingsutvalget har fått til. Hun er klar på at jordbruket trenger mer støtte for å øke lønnsomheten framover.

– Jeg er glad for midlene som er tilført, og det vi har fått til på kort tid. Oppgjøret er veldig smalt, og det er få temaer som er tatt inn. Midlene er fordelt jevnt utover, og økte målpriser betyr mye. Jeg er veldig glad for økningen i arealtilskuddet til potet. Det har vært et veldig savn og betyr mye for potetprodusentene. Potet er mer likt grønnsaker enn korn, sier Hegge.

Denne avtalen tar overhodet ikke opp i seg koronasituasjonen. Det må vi håndtere utover sommeren og høsten, mener hun.

– Det har kommet flere tiltak, særlig mot grøntnæringa, men det er mange ting som vil påløpe jordbruksnæringa framover. Samfunnet er midt i en større forandring, og det vil nok bli et vanskelig år for oss også. Det er bra at kornprisene øker, og at en vil bruke midler på prisnedskriving. Kraftfôrprisen vil nok gå opp i tida framover, sier hun.

Hegge er selv sauebonde, og registrerer at det er en marginal økning i utmarksbeitetilskudd til.

– For meg er nedgangen i lønnsomheten merkbar. Det må komme en økende betalingsvilje for produkta vi produserer. Dagligvarekjedene har muligheter til å gjøre noe, det ser vi. Jeg tror det er økte betalingsvilje blant forbrukerne, men det er andre som stikker av med pengene enn vi som er produsenter, sier Hegge.

Slik situasjonen er nå, med en verden snudd på hodet er det viktig med forutsigbarhet, mener hun.

– Bra med forutsigbarhet

Kari Åker, leder i Trøndelag Bondelag er fornøyd med jobben forhandlingsutvalget har gjort. Men hun hadde håpet på mer forståelse fra staten når det gjelder viktigheten av norsk matproduksjon, særlig denne spesielle våren.

– Det er jo vanskelig å si at dette er et bra oppgjør, men vi må se i sammenheng med alt det andre denne våren. Det er bra med økt målpris på gris og det er bra at ledige midler blir fordelt jevnt og godt utover. Det er også bra med forutsigbarhet og at kraftfôrprisene ikke skal øke, sier Åker.

Forhandlingsutvalget fortjener skryt for jobben de har gjort. De har brøyta vei i nytt landskap, mener hun.

– Koronakrisa er ikke over, og det er en krise for landbruket også. Jeg savner enda mer støtte fra staten – om hvor viktig egen matproduksjon er i landet vårt, sier lederen i Trøndelag Bondelag.

Glad avtalen er landa

Annonse

Marit Epletveit, leiar i Rogaland Bondelag, er glad avtalen er i mål, men ho har samstundes store forventningar til oppgjeret neste år.

– Det er eit veldig spesielt år og jordbruksoppgjer, og eg er glad avtalen er landa. Det er positivt med auka målpris på gris, den har stått i ro lenge no og næringa trengte eit løft. Det er også bra med ei brei fordeling av midlane, og ei satsing på regionale miljøprogram (RMP) med 23 millionar kroner. Det er viktig for Rogaland, seier ho.

– Det er også positivt at kraftfôrprisen ikkje skal auke, særleg i eit husdyrfylke som vårt. Det blir nok krevjande framover, særleg med tanke på kraftfôrprisen. Det skjer så mykje internasjonalt, og me veit så lite om kva som vil skje med handelen, seier ho.

Fylkesleiaren er særleg uro for grøntnæringa framover, både i Rogaland og andre regionar.

– Det er så mykje som er usikkert, og kva som vil skje vidare, særleg med tanke på arbeidskraft. Eg skulle gjerne hatt med ei grundig gjennomgang av PU-ordninga i årets oppgjer, men forstår sjølvsagt at dette ikkje kunne gå i år. Me har mange moment og ting me vil spele inn til neste år. Det blir nok eit viktig jordbruksoppgjer, seier Epletveit.

God fordeling

Leder i Telemark Bondelag, Aslak Snarteland er glad for at det er landet en avtale som bidrar til forutsigbare rammer for bonden, og som bidrar til å opprettholde norsk matproduksjon.

– Det var viktig å få forhandlinger denne våren. Bonden skal produsere mat også i de usikre tidene vi har nå. Disse forhandlingene gir bonden noen avklaringer, som nye priser fra 1. juli og hva vi får av tilskudd i 2021, sier Snarteland.

Midlene er fordelt slik at de treffer bredt – i produksjon, størrelse og geografi, mener han.

– Det har vært forhandlet på et fåtall av temaer, og det har ikke vært forhandlet på nye politiske områder, sier han.

Snarteland er glad for at årets budsjettramme på 350 millioner kroner er fordelt slik at den treffer bredt på produksjon, størrelse og geografi.

– Det er for bra Telemarks-landbruket. En inntektsutvikling for bonden som tetter gapet til andre grupper er svært viktig. Lønnsomheten i jordbruket er for dårlig, og jordbruksforhandlingene for 2021 må derfor bære et klart preg av å redusere inntektsgapet, understreker Snarteland.

Bra med klimatiltak

Fylkesleder i Agder Bondelag, Knut Erik Ulltveit, er også glad for at det ble en avtale.

– Jeg ser det blir en økning i målprisen på gris og at kornprisen skal opp. Det forventes ingen økning i kraftfôrprisen, siden prisnedskrivningstilskudd er benyttet for å skrive ned kostnadene på råvarene til kraftfôr. Det er veldig bra, sier Ulltveit.

Partene er enige om å prioritere tiltak med klimavirkning. Det innebærer økning av regionale miljøprogram (RMP) med 23 millioner kroner. Tiltak knyttet til fangvekster og husdyrgjødsel skal prioriteres, og det er veldig bra, mener lederen i Agder Bondelag.

– Melkeprodusentene får økt husdyrtilskuddet med 280 kroner per ku, og driftstilskuddet øker med 5000–6000 kroner. Det er ingen målprisøkning, men tilskuddsøkningen tilsvarer 4 øre per liter melk. Eg skulle nok ønsket mer til ammekua, men vi kan ikke forenta alt i den situasjonen vi står i. Dette er noe vi kan arbeide videre med i 2021. Forhandlingsutvalget har gjort en god jobb og fått mye ut av oppgjøret. Det har blitt jobba godt på mange fronter, sier Ulltveit.

Neste artikkel

Ingen koronapakke til landbruket