Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Landbrukssjefen og berørte bønder fikk Stå-på-prisen

De fire fikk prisen for innsatsen da raskatastrofen rammet Gjerdrum 30. desember i fjor.

Hedret i Gjerdrum: Jens Thori Kogstad, fylkesleder i Akerhus Bondelag, Hans Anders Fjelstad, Ida Marie Frantzen Gjersem, Benedicte Milton, drivere av de to nærmeste gårdene, Hans Petter Langbakk, landbrukssjef i Ullensaker og Gjerdrum og Vidar Kapelrud, org. sjef i Akershus Bondelag.
Hedret i Gjerdrum: Jens Thori Kogstad, fylkesleder i Akerhus Bondelag, Hans Anders Fjelstad, Ida Marie Frantzen Gjersem, Benedicte Milton, drivere av de to nærmeste gårdene, Hans Petter Langbakk, landbrukssjef i Ullensaker og Gjerdrum og Vidar Kapelrud, org. sjef i Akershus Bondelag.

Årets stå på-pris ble delt ut da Akershus Bondelag hadde årsmøte i mars. Sist uke ble de fire hedret med diplom og jordbær på gården til Ida Marie Frantzen Gjersem og Benedicte Milton i Gjerdrum.

Deler av raset gikk i et jordbruksområde og tre gårdsbruk ble berørt. Landbrukssjef Hans Petter Langbakk fikk prisen for utrettelig arbeid i krisestaben. Han var sentral i å vareta landbruksinteressene i en situasjon med uoversiktlige forhold for alle involverte.

Ida Marie Frantzen Gjersem, Benedicte Milton og Hans Anders Fjelstad, drivere av de to nærmeste gårdene, ble også hardt rammet. Gjersem og Milton har melkeproduksjon og Fjelstad har gris og okser.

Det var dramatiske dager for bøndene. Begge gårdene har stort dyrehold som måtte evakueres.

– Alle disse gjorde en stor innsats. Det var mange dyr som måtte evakueres, og det var en situasjon preget av usikkerhet og kaos. Landbrukssjefen var en veldig god støtte i dette arbeidet. Gjerdrum er en liten kommune, men folk stilte veldig bra opp, sier Jens Thori Kogstad, leder i Akershus Bondelag.

Ble fraktet inn på ATV

Bøndene måtte flytte ut fra gårdene. De ble transportert inn av brannvesenet på firehjuling, slik at de kunne melke, fôre og stella dyra. Grisene til Hans Anders Fjelstad ble ikke evakuert, fordi griser er mer utsatt for kulde og stress.

– Vi måtte dra i full fart natt til tidlig morgen 30. desember, og det gikk nesten ett døgn før vi fikk komme inn til dyra, seint på kvelden samme dag. Vi måtte vente lenge på klarering for dette. Da hadde dyra venta over ett døgn og var veldig stressa. De roa seg når de fikk det de ville ha, mat og drikke, sier Ida Marie Frantzen Gjersem og Benedicte Milton.

Kommunen og elverk fikk inn nødløsninger for vann og strøm, aggregat, slik at de hadde dette tilgjengelig på gården. Pga. av lekkasje ned i rasgropa kunne vannet bare stå på i kortere perioder.

– Vi måtte fraktes inn med ATV. Norsk Folkehjelp, Røde Kors og brannvesenet, alle disse var involvert i dette. Det var inn og ut i full fart. Mannskap hadde vakthold hele tida mens vi tok fjøsstellet,. Dersom de ropte, måtte vi løpe og komme oss fort av gårde. Det skjedde heldigvis ikke, sier Ida Marie.

Det var konstant overvåking av skredkanten mens dette pågikk.

– Det var veldig usikkerhet rundt alt, og vi fikk hele tida nye meldinger om hvordan situasjonen var. På kort varsel måtte vi være klare til å evakuere ut, forklarer paret.

Flytta dyra til Nes og Ullensaker

Paret fikk etter hvert flytta dyra, 20 kyr og 34 ungdyr til to gårder, melkekyrne til Ullensaker og kalver og kviger til Nes.

Annonse

– Den 31. desember var vi i gang med å planlegge evakuering, vi ble på det sterkeste anbefalt dette. Tine, Nortura, Landbrukskontoret og Bondelaget var involvert i arbeidet, i tillegg til flere lokale bønder. Alle disse var til stor hjelp. Det var på tredje planlagte forsøk det ble gjennomført. Dyra måtte evakueres med traktor og dyrehenger, og alle ble kjørt av gårde den 5. januar. Kyrne og de minste kalvene gikk først, og det var unnagjort på et par timer. Mattilsynet var til stede under evakueringen for å påse at dyrevelferd ble ivaretatt sier Ida Marie.

Paret måtte flytte på evakueringshotellet, Quality Hotel Olavsgaard, og planlegge arbeidet her. Avløseren var til stor hjelp i denne perioden.

– Alt som var av ledig tid gikk med til å planlegge og stelle dyra, men det veldig mye venting, forklarer de to.

Paret, og andre involverte, trodde dette ville bli en langvarig prosess, kanskje et halvt år fram i tid. Hva gjør vi nå, når kommer dyra tilbake, når kan vi flytte hjem, lurte de på.

– Vi var i tett dialog med Nortura og Tine rundt det, var det mulig med nye gårder og lån av fjøs? Det var en midlertidig løsning med fjøsene. Vi hadde også mye kontakt med forsikringsselskapet i denne perioden. Det var veldig mye organisering om hvordan dette skulle ordnes, sier Ida Marie.

NVE sa ja

Så kom beskjeden fra NVE den 15. januar: Det var trygt å flytte tilbake til gården.

– Det var veldig gledelig, men totalt uventa. Fra den forferdelig katastrofen, til den omstillinga og så ble det plutselig helomvending igjen. Vi hadde innstilt oss på et langvarig scenario, men måtte omstille oss på nytt, forteller de to melkebøndene.

– Vi hadde fått på plass permanent strømtilførsel og en mer permanent midlertidig løsning for vannet. Alle dyra klarte seg utmerket, vi hadde også to kalvinger i denne perioden, sier Ida Marie.

– Alle skal ha ros

De to er mektig imponert over redningsarbeidet og all hjelpa de fikk.

– Alle skal ha ros, kommunen, landbrukskontoret, Bondelaget, Tine, Nortura og alle andre frivillige som bidro under katastrofen. Å redde liv var første prioritet, men kritisk infrastruktur kom veldig snart på plass. Det var veldig mange som kom oss i møte, og ville tilby hjelp. Mange gårdbrukere som stilte opp for å hjelpe under evakueringa. Det var en imponerende stor frivillighet rundt dette, sier de to.

Hva som nå skjer videre, med de områdene som er ramma, er det mange spørsmål rundt.

– Det er nok mange ubesvarte spørsmål rundt dette. Det er store landbruksareal som har rast ut og er dekket av rasmasser, og det er mange tanker rundt dette, sier Ida Marie.

Neste artikkel

Er nullvisjon i jordbruket mulig?