Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

– Landbruket må følge med i timen

Hva betyr det for norsk matproduksjon at folk spiser mindre kjøtt? Temaet ble satt på agendaen under Felleskjøpets Kraftfôrmøte i Sola forrige uke.

RASK UTVIKLING: – Utviklingen av alternativer til dagens kjøttproduksjon går i et vanvittig tempo, påpekte Nofima-direktør Øyvind Fylling-Jenssen under Felleskjøpets Kraftfôrmøte i Sola sist uke. Bildet viser en hamburger med kunstig dyrket kjøtt. (Foto: Shutterstock)

Nye tall viser at 24 prosent av befolkningen i Norge ønsker å spise mindre kjøtt, og i Oslo er tallet 36 prosent.

Hva betyr dette for norsk matproduksjon framover? spurte Nofimas administrerende direktør Øyvind Fylling-Jenssen på Kraftfôrmøtet.

I norske frysedisker allerede

– Allerede i dag finner vi Beyond Burger og Impossible Burger i frysedisken til norske dagligvarebutikker. Begge kjøtterstatningsproduktene, basert på henholdsvis erte- og soyaprotein, er noe vi kommer til å få mer av framover. Her gjelder det å følge med. Utviklingen av alternativer til dagens kjøttproduksjon går i et vanvittig tempo, påpekte Fylling-Jenssen, og viste til valgresultatet ved årets kommunevalg som nok et betydningsfullt innspill i denne debatten:

Nofima direktør Øyvind Fylling-Jenssen under Felleskjøpets Kraftfôrmøtet i Rogaland.

– Resultatene fra årets kommunevalg, der klima, miljø, dyrevelferd og bærekraft seiler opp som noen av de viktigste temaene, understreker bare viktigheten av å være tett på.

Matproduksjon som ett system

Tallenes tale er klar. Den globale matproduksjonen må øke med 60-70 prosent for å kunne brødfø hele verdens befolkning fram mot 2050.

Verden trenger mer animalsk, marint og vegetabilsk protein, og flere aktører er allerede i gang med å framstille kjøtt og fisk på laboratoriet.

– Maten kommer til å bli dyrket på en ganske annen måte framover i tid. Dette vil på sikt også påvirke transporten av mat, som i dag stort sett fraktes med skip. Nær 90 prosent av dagens matprodukter følger havveien, noe som med tiden kommer til å endre seg, hevdet Nofima-direktøren, som også viste til at den tradisjonelle tenkemåten for matproduksjon – høste, bruke, kaste – er i ferd med å gå ut på dato.

– Utfordringen fremover er å se hele matproduksjonen som ett system, der vi sørger for at ressursene ivaretas gjennom gjenbruk, resirkulering og reduksjon, påpekte han.

Slik dyrkes kjøtt i laboratoriet

Hvordan produseres så dyrket kjøtt? Jo, stamceller fra for eksempel kyr dyrkes fram i små kolber, før de forflyttes over i reaktorsystemer der de får mat og vokser til muskelceller, fiberceller eller andre ting. Utfordringen er hva disse cellene skal spise.

– Serum fra ufødte kalver er et av alternativene, men det er ikke særlig bærekraftig, så vi jobber med å finne andre innsatsfaktorer fra den eksisterende verdikjeden. Blant annet isoleres proteiner og vekstfaktorer fra slakteavfall av svine-, kylling-, erter- og fiskeproduksjon, fortalte direktøren.

Det snakkes også om å bruke insekter og dyrke fram innsektceller for å hente proteiner til dyrking av kjøtt derfra.

Annonse

Vegetarproduktene vokser i popularitet

– Norsk forskning henger med. Vi er inne på dyrket kjøtt, men kommer ikke til å løse problemet på verdensbasis. Hos oss er det en helt annen trend som tar av, og det er vegetarproduktene, sa Fylling-Jenssen.

Ifølge ham kommer disse til å smake som kjøttet vi i dag spiser. Ulike smakskomponenter, fettceller og så videre, gjør at produktene får struktur og konsistens som kjøtt.

– Kjøttdyrkingen befinner seg ennå i en svært tidlig fase. Den store bølgen ligger på klassiske vegetarprodukter. Hos oss har vi for eksempel også Jæder Ådne Espeland, kjøttprodusent i Gjesdal i Rogaland. Han benytter kasserte grønnsaker som ingrediens i sine tradisjonelle kjøttprodukter for på den måten å gjøre dem sunnere. Det er på en måte hybriden, sa Nofima-direktøren.

Nye kjøttallianser

Befolkningsvekst og klimaendringer setter matproduksjonen under press. Etterspørselen etter protein øker med tre prosent i året, og veksten er størst i Asia.

– Denne uken ser vi at flere av aktørene som produserer dyrket kjøtt eller kjøttceller begynner å slå seg sammen i allianser for å utfordre kjøttprodusentene og på den måten etablere seg med en tydeligere posisjon i markedet, fortalte Nofima-direktøren.

Ifølge ham puttes det i dag milliarder av dollar inn i dyrket kjøtt.

– Min oppfordring til dere er at dere må følge med på trendene. På hva interesseorganisasjonene gjør, aktivistene og på teknologiutviklingen. Ting skjer nemlig utrolig raskt.

Salgsargumentene for disse produktene er at de fremstilles med et lavere forbruk av vann, landareal, energi og klimagassutslipp, noe som lar seg høre:

– Dette gir resonans særlig hos unge forbrukere.

Rask oppskalering

Oppfordringen fra Nofima-direktøren er klar: Norsk landbruk må følge med i timen.

– Det er viktig å passe på at denne utviklingen ikke bare gjelder de små nisjeprodusentene, men også de store. Nuggets basert på erteprotein, for eksempel, er allerede på vei til å erstatte kyllingen i «Chicken McNuggets». Her skjer en oppskalering. Utfordringen nå er å få på plass en industriell produksjon. I prinsippet kan eksisterende kjøttprodusenter stille sine maskiner til rådighet for produksjon av vegetarmat. Slike ting kan derfor skje raskt.

Nofimas direktør var krystallklar i sin oppfordring både til landbruket generelt og til forskningsmiljøene generelt:

– De som forsker i landbruket i dag må tørre å se over gjerdet og snakke med andre bransjer i verdikjeden, - med de på robotisering, på digitale bransjer, proteinprodusentene og så videre. Vi kan ikke klare dette alene, til det er landskapet for komplekst, sa Øyvind Fylling-Jenssen.

Neste artikkel

Tine, Felleskjøpet og Bama har supert omdømme