Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Krever kraftig inntektsløft

Landbruket i Norge må styrkes for å sikre beredskap også for framtida. For å få til dette er inntekt det viktigste virkemiddelet, skriver Bondelaget i en resolusjon.

Økonomi: Lars Petter Bartnes under Bondelagets digitale repskapsmøte 25. mars 2021. (Foto: Iver Gamme)
Økonomi: Lars Petter Bartnes under Bondelagets digitale repskapsmøte 25. mars 2021. (Foto: Iver Gamme)

Årets jordbruksoppgjør må bidra til å gi bøndene et kraftig inntektsløft målt i kroner. Driftsgranskningene viser at ingen av produksjonene i jordbruket har inntektsmuligheter på høyde med samfunnet for øvrig., river Bondelaget.

«Det må legges til rette for større inntektsmuligheter for alle bønder og alle produksjoner. For å sikre et landbruk i hele landet er det i år særlig produksjoner med lavest inntekt som prioriteres. Dette gjelder i størst grad bønder med de tre produksjonene ammeku/storfekjøtt, sau og korn. Områder som mister produksjonsandeler og der industristrukturen står i fare, grunnet lav voluminngang må få fokus. Representantskapet ber derfor forhandlingsutvalget jobbe med virkemidler som skal styrke sårbare produsentmiljøer med mål om å bygge bærekraftige produksjonsklynger over hele landet. Frakttilskudd er et målretta virkemiddel for å styrke områder som mister produksjonsandeler og bør økes», heter det i resolusjonen.

Leie av jord og melkekvote

Representantskapet ber forhandlingsutvalget i årets jordbruksforhandlinger drøfte elementene som inngår i det tekniske grunnlagsmaterialet, herunder effektene av kostnader til leie av jord og melkekvote samt avkastning til egenkapital.

Diskusjonen om hvordan vi skal måle inntekta må likevel ikke komme i veien for arbeidet med at inntekta skal opp.

Representantskapet ber forhandlingsutvalget starte en prosess med mål om å innføre tak og trappetrinn i flere tilskuddsordninger. Herunder må det være et klart mål å øke andelen eid kvote blant aktive melkeprodusenter, og få ned kvoteprisene.

Vil styrke velferden

Velferdsordningene må styrkes, skriver Bondelaget.

«Det er avgjørende for å ivareta bondens helse og velferd. For å legge til rette for familielandbruket, vil det være mest målrettet å øke satsene til tilskudd til avløsning ved ferie og fritid, sykdom og svangerskap. Videre bør regelverket gjennomgås med sikte på styrke velferdsordningene for å gjøre det mer attraktivt å gå inn i næringa.»

Annonse

Bønder er fotsoldater i klimaarbeidet, og det må være lønnsomt å ta klimagrep på gården, mener Bondelaget.

«Det må legges til rette gjennom klimavirkemidler i jordbruksforhandlingene, men klimaarbeidet må ikke gå på bekostning av andre landbrukspolitiske mål. Landbrukets klimatiltak bør hovedsakelig finansieres over statsbudsjettet, som for andre næringer. Tiltak som bør finansieres over statsbudsjettet, er klimafondsordning med skattefordel som stimulerer til klimasmarte investeringer på gården og en tiltakspakke for ny grønn landbruksteknologi koordinert gjennom et nasjonalt nettverk for brukerstyrt forskning, eksempelvis gjennom modellen for Grønn forskning», heter det i resolusjonen.

For å legge til rette for høyere norskandel og øke verdiskapingen, særlig innenfor grøntnæringa, må rapporten «Grøntsektoren mot 2035» følges opp.

Representantskapet ber om økt satsing på korn til mat, gjennom en vekst- og innovasjonssatsing i hele verdikjeden.

Stort behov for investeringsvirkemidler

Det er stort investeringsbehov i næringa knyttet til dagens og framtidas utfordringer, spesielt med bakgrunn i krav og forventninger til dyrevelferd og arbeidsmiljø både for dyr og bonde.

«Løsdriftskravet for storfe alene, krever investeringer i milliardklassen. Løsdriftskravet er satt av Stortinget, og det er naturlig at Stortinget setter norske storfeprodusenter i stand til å gjennomføre et slikt løft. Det er behov for ekstraordinære midler, og ikke omfordelin», mener Bondelaget.

Representantskapet krever en ekstraordinær investeringspakke i tillegg til IBU-midlene i jordbruksavtalen.

Det må legges til rette for større inntektsmuligheter for alle bønder og alle produksjoner

Norges Bondelag, resolusjon

Neste artikkel

Bondelaget lanserer bærekraftsstrategi