Det skjer søndag 15. mai, og kyrne slippes ut ca klokka 12:30. Det blir fart og spenning når vi åpner dørene, lover Kongsgården som har 50 kyr og økologisk drift. Melka leveres til Tine.
I tillegg til melkekyr har gården kalver, sauer, ponnier, griser av krysningsrasen Norsk landsvin/Duroc, kanadisk minigris, ulike hønseraser og kaniner.
Publikum kan bli med inn i fjøset for å se melkeroboten i sving. I tillegg skal Langhus Blæselag være med på arrangementet og spiller flere ganger utover dagen.
Det blir mange salgsboder under kuslippet, blant annet Bakken Øvre, Heidal Landbruksprodukter, Finnskoghonning, Godt og hjemmelaget, Sand Gard, Dyre Gård – Eplegården i Rygge og Hemsedal Flattbrødbakeri.
Sommersted for kong Haakon
Kongsgården på Bygdø har en lang historie. Stattholder grev Christian Rantzau oppførte hovedbygningen i 1733, den er fortsatt i bruk. Ved de danske kongebesøkene i 1733 og 1749 besøkte de kongelige stattholderens sommerresidens.
Fra 1775 hadde staten bortbygslet parseller av halvøya til private for å øke statsinntektene og for å få en mer effektiv utnyttelse av arealene.
Etter unionsoppløsningen i 1905 ble hovedbygningen sommersted for den nye kongefamilien. Kong Haakon og dronning Maud tilbrakte mye tid på Kongsgården. Spesielt dronningen la sin elsk på hagen og videreutviklet den etter engelske forbilder, skriver Kongsgården.
Den nærmeste hagen rundt hovedbygningen ble gjerdet inn i 1913, med deler av gjerdet fra Paléhagen som ble flyttet fra sentrum.
Kronprins Olav bodde som nygift med kronprinsesse Märtha i Villa Victoria i Kongeskogen i 1929. Senere fortsatte kong Olav tradisjonen med å tilbringe store deler av sommersesongen på Kongsgården.
Norsk Folkemuseum og Statsbygg
Fra 2004 sa kong Harald fra seg disposisjonsretten over gårdsbruk, skog og park, med unntak av hovedbygningen og Oscarshall.
Staten overførte bruksretten og forvalteransvaret til Stiftelsen Norsk Folkemuseum og Statsbygg, som har ansvaret for bygningsmassen.