Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kjetil André Aamodt til Fjørfedagene

Fjørfelaget har doblet interessen for Fjørfedagene etter konseptendring.

Bærekraft, dyrevelferd, klima og kjedemakt står på programmet til Fjørfedagane 2019. Kjetil André Aamodt skal snakke om hva som skal til for å bli best. Bildet er fra Nortura Rakkestad. Foto: Øyvind Haug

Denne uka er det klart for årets utgave av Fjørfedagene 2019. Konferansen avholdes i Trondheim 7.- 8. mars og samler omlag 300 produsenter, rådgivere, konsulenter og andre med tilknytning til næringa.

– Vi vil at dette skal være årets happening for norske fjørfeprodusenter, sier daglig leder i Norsk Fjørfelag (NFL), Margrethe Brantsæter.

På kun to år har de mer enn doblet oppslutning om NFLs års- og fagmøte. Dette skjedde etter en konseptendring høsten 2017, der styret ønsket å gjøre møtet mer spenstig, med foredragsholdere som var litt utenfor boksen.

På årets program finner vi kjente navn som Kjetil André Aamodt og tv-pastor Egil Svartdal.

Det er kanskje litt vanskelig å se hva Kjetil André Aamodt har til felles med en fjørfeprodusent, men begge ønsker å bli best på sitt felt. Og Kjetil André kommer til oss for å snakke om hva som skal til for å bli best, sier Brantsæter.

Psykisk helse

Annonse

Programmet for Fjørfedagene 2019 er ikke uten de mer vanlige temaene som bærekraft, dyrevelferd, klima og kjedemakt.

– I tillegg får vi besøk av Oddvar Vignes som skal sette psykisk helse på dagsordenen, sier Brantsæter.

Fjørfe-lederen håper også at produsentene tar seg tid til nettverksbygging.

– Selv om vi driver med samme dyreslag, er det lett å bli sittende på hver sin tue. Her kan folk bygge nettverk og bli inspirert og lære av andre flinke produsenter, sier Brantsæter.

Hot topic

Hun tror på mange gode diskusjoner rundt matbordet og under de planlagte “kaklepausene” i programmet. Årets “hot topic” tror hun blir en stadig mer utfordrende produsentøkonomi.

– Det er ingen tvil om at det er dårlig produsentøkonomi for fjørfebønder for tiden. Egg og hvitt kjøtt er dyrere å produsere på grunn økte produksjonskostnader til strøm og fôr. De fleste kostnader går opp uten at produsenten får mer betalt. I eggproduksjon er produsenter med miljøinnredning inne i en dyr omstilling, som koster ca 2 millioner kroner ekstra for bonden. Overproduksjon er en annen faktor som presser prisen på produktene våre, sier Brantsæter.

Neste artikkel

Bedring for gris – trøblete for egg