Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Jussprofessor mener flatehogst er en stor trussel mot artsmangfoldet

– Andre næringer i Norge er mye sterkere regulert enn det skogbruket er, fastslår professor Ole Kristian Fauchald ved Universitetet i Oslo og Fridtjof Nansens Institutt.

Andre regler i skogen: Der er kommuneplanene stort sett irrelevante. Isteden skal skogbruker utarbeide en skogbruksplan. Den inneholder blant annet en oversikt over ressursene og miljøverdiene på skogeiendommen. Foto: Dag Idar Jøsang
Andre regler i skogen: Der er kommuneplanene stort sett irrelevante. Isteden skal skogbruker utarbeide en skogbruksplan. Den inneholder blant annet en oversikt over ressursene og miljøverdiene på skogeiendommen. Foto: Dag Idar Jøsang

Ingen andre næringer i landet kan gjennomføre like store naturinngrep uten å melde ifra eller søke om lov, skriver forskningsmagasinet Apollon.

– Det er synd, vil mange si. Ikke bare er skogen sted for rekreasjon og fine opplevelser for mange av oss – skogen er også levested for halvparten av Norges rødlista arter. Flatehogst er hovedtrusselen mot de aller fleste av dem, sier Ole Kristian Fauchald ved Det juridiske fakultet, UiO til magasinet.

Fauchald deltar i et tverrfaglig prosjekt om bærekraftig skogbruk – ECOREAL.

Ennå er bare 5,2 prosent av skogsarealene i Norge beskyttet mot inngrep, hvorav 3,9 prosent av den produktive skogen.

Hovedregelen for det resterende arealet er at skogeiere ikke trenger noen offentlig tillatelse til å flatehogge store arealer og hente ut ressursene.

«Frihet under ansvar»

– Det er lang tradisjon for at skogeier skal kunne drive ganske fritt – uansett hvor store områder han eller hun planlegger å flatehogge. Skogbrukslovens hovedprinsipp er «frihet under ansvar». Så lenge skogeier selv mener å ta ansvar for andre verdier, skal det mye til å stoppe en hogst, sier Fauchald.

Han mener at myndighetene på denne måten gjør det enkelt for seg selv.

Annonse

– Holdningen er at naturinngrep i form av hogst «ikke er noe vi trenger å lage et stort administrativt system rundt».

Dette er ulikt forvaltningen av andre naturressurser.

– For å utnytte andre naturressurser kommersielt i det omfanget vi her snakker om, kreves det konsesjon, det vil si en tillatelse fra offentlig myndighet. Vi kan altså ikke begynne å grave etter sølv eller gull uten videre, eller bygge et vannkraftverk på eiendommen vår, sier professoren til Apollon.

Drives intensivt

Når det ikke er nødvendig å søke om lov til å hogge skog, blir det heller ikke fattet noe vedtak om hogsten kan gjennomføres eller ikke. Og da dukker det heller ikke opp krav om å følge de reglene som vanligvis gjelder: For virksomheter som har vesentlige virkninger på miljøet, skal konsekvensene utredes.

– Det er et problem. Norsk skogbruk er ikke hva det en gang var, men ligner ofte mer på industri. En stor del av arbeidet i skogen utføres nå av andre enn skogeieren selv. Store investeringer i maskiner krever at det drives intensivt og i stor skala for å få lønnsomhet.

– Da blir inngrepene ofte svært omfattende og påvirker livsmiljøet til mange arter sterkt, påpeker Ole Kristian Fauchald.

Fauchald viser til skogbruksloven: Et tilsynelatende viktig virkemiddel i loven er meldeplikt. Når skogeier ikke behøver å søke om tillatelse til å hogge skog, kunne et mer beskjedent krav være å måtte si ifra før en starter hogsten.

– Kommunen kan vedta at skogeierne skal ha plikt til å melde inn planene de har om hogst. Men knapt en eneste norsk kommune har vedtatt noe sånt, forklarer jussprofessoren.

Neste artikkel

Skogeierforbundet: Nytt EU-regelverk kan gi færre fornybare produkter fra skogen