Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Jula solgte meiseboller med floghavre og hønsehirse

På kontroll hos Jula i Fredrikstad fant inspektørene fra Mattilsynet meiseboller med spiredyktige frø av floghavre og hønsehirse. Funnet er langt fra unikt.

I februar i år var Mattilsynet på kontroll hos Jula i Fredrikstad. Der fant inspektørene meiseboller med spiredyktige frø av floghavre og hønsehirse. Funnet er langt fra unikt. (Foto: Shutterstock)

Funnene ble avdekket ved en rutinekontroll i februar i år, da Mattilsynet tok prøver av talgboller av merket Axley som selges i spann på 20 stk hos butikkjeden. Ifølge administrerende direktør i Jula Norge, Per Jacobsen, ble meisebollene umiddelbart trukket fra markedet.

– Vi har jevnlige kontroller av fôrvarer som frø, hundebein og lignende. Stort sett har det gått bra, men med organiske produkter kan det noen ganger være forskjeller innad i varepartiet, forklarer Jacobsen.

– Kravene vi stiller til leverandørene våre er strenge både når det gjelder innhold og kvaliteten på produktene. I tillegg må leverandørene følge Julas «code of conduct», som innebærer at de ansatte skal ha skikkelig lønn og ordnede forhold, forsikrer Jacobsen.

Ikke isolert tilfelle

Dessverre for norsk landbruk er ikke Jula-kjeden alene om å ha fått fuglemat med blindpassasjerer inn i butikkhyllene. Det bekreftes av dokumenter Bondebladet har fått innsyn i hos Mattilsynet.

I tillegg til frittstående dyrebutikker, har også Biltema, Plantasjen og flere mindre aktører fått påvist frø fra floghavre, hønsehirse, ambrosia og hamp, i sin fuglemat.

Ifølge Mattilsynets dokumenter har alle fått omsetningsforbud etter funn som er gjort i importert fuglemat. Spesielt analyseresultatene av villfuglblandingene er nedslående. Her fant nemlig Mattilsynet uønskede frø i halvparten av prøvene.

Spiredyktig allikevel

– Kontrollen var en del av vårt treårige program «Uønskede arter og frø i importert fôr, mat og såvarer».

Det sier Torgun Johnsen, seniorrådgiver i Mattilsynet. Hun forteller at produktene som Mattilsynet tar prøver av og sender til analyse, inkluderer villfugl-blandinger, solsikkefrø, meiseboller og andre talgprodukter.

– Frem til 2017 var vi usikre på om frøene i meiseboller og talgprodukter var spiredyktige. Analyser hos Kimen Såvarelaboratoriet AS har vist at en del av frøene overlever behandlingen, og det er blant annet funnet spiredyktige floghavre- og hønsehirsefrø.

Blindpassasjerer i annenhver last

Ifølge Johnsen importeres fuglematen hovedsakelig fra det europeiske markedet.

- Hønsehirse og floghavre forekom i nesten halvparten av villfugl-blandingene vi testet i 2018. I tillegg inneholdt fire av 18 prøver fra meiseboller spiredyktig floghavre.

Når Mattilsynet finner uønskede arter ilegges importørene omsetningsforbud, og restlageret av det aktuelle partiet blir enten destruert eller sendt tilbake.

Havner i floghavre-registeret

Bønder som får floghavre i åkeren, havner i det såkalte Floghavre-registeret.

Annonse

– Landbrukseiendommene i registeret er underlagt diverse regulatoriske restriksjoner, forklarer Johnsen, og ramser opp forbud mot omsetning av halm, husdyrgjødsel, jord, planter og julenek.

I tillegg konstaterer Forskrift om floghavre at den med driftsansvar for eiendom rammet av floghavre, har plikt til å kontrollere og bekjempe ugresset.

Verstinger

Ifølge Aasmund Bjørnstad, professor i planteforedling ved NMBU, er floghavre og hønsehirse noe av det verste ugresset man kan få på en åker.

– Floghavre og hønsehirse hører ikke hjemme i Norge, og er hardføre arter som utkonkurrerer vanlige kornplanter, sier professoren.

Han legger til at man ikke vet med sikkerhet hvordan plantene har spredd seg til Norge, men opplyser at de stammer fra Øst-Asia.

Spist på vinteren, spireklar på våren

At meiseboller og villfuglblandinger hovedsakelig selges i vinterhalvåret, spiller ifølge professoren liten rolle.

– Frøene ligger i dvale og begynner å spire når været blir varmere, så selv om meisebollene blir solgt på vinteren utgjør de allikevel en klar spredningsfare, sier Bjørnstad.

– Hønsehirse har eksplodert

− Spredningen av floghavre har bremset opp de siste årene, men til gjengjeld har forekomsten av hønsehirse eksplodert, sier Therese With Berge.

Hun er forsker i Nibio, og har blant annet ugress som spesialområde.

− Spesielt Østfold, Vestfold og Telemark er hardt rammet, men hele Viken-regionen er berørt.

Liten og lumsk

− Hønsehirse og floghavre er arter som trives godt i åkere, men de er veldig konkurransedyktige og kan fint klare seg langs veier og i jord ved anleggsplasser, sier Berge.

Hun forklarer at spesielt hønsehirsen kan være vanskelig å få has på, fordi den forekommer hovedsakelig i to former; en lav, og en høy type. Den høye strekker seg over åkeren og er lett å se.

−Den lave, derimot, kan gro ubemerket en god stund. Vi har hatt eksempler på bønder som ikke var klar over at de hadde ugresset, før åkeren «plutselig» var full av hønsehirse, sier Nibio-forskeren.

Les mer om hønsehirse i Bondebladet denne uka.

Neste artikkel

Vil ha tilbake 500 000 dekar korn