Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Jegere gir økt risiko for å spre skrantesjuke

Forskere advarer om risikoen for spredning av skrantesjuke gjennom jegere som forflytter seg.

Bildet viser uttak av villrein under første dag av statlig felling i Nordfjella. (Foto: Petter Braaten, SNO/Miljødirektoratet)
Bildet viser uttak av villrein under første dag av statlig felling i Nordfjella. (Foto: Petter Braaten, SNO/Miljødirektoratet)

Forskere bak en artikkel i Nature Human Behaviour vil ha større bevissthet rundt risikoen for spredning av skrantesjuke gjennom jegere som forflytter seg mellom områder og land, skriver professor Atle Mysterud ved Universitet i Oslo på hjortevilt.no.

«Formålet med arbeidet er å øke bevisstheten blant jegere og viltforvaltere. Sjansen for spredning av viltsykdom med jegere er lav, men konsekvensene kan være så store at man må gjøre alt for å minimere risikoen», skriver Mysterud.

Jegere i dag trenger ikke lenger å bo på samme sted som viltet de jakter på. Omtrent halvparten av jegerne reiste minimum til en nabokommune for å jakte.

Analyser med utgangspunkt i hjemstedskommune viser at tettheten av jegere er høyere der tettheten av mennesker er høy enn der tettheten av hjortedyret de jakter på er høy. Det var f.eks. en kraftig økning i antallet hjortejegere bosatt på Østlandet, når bestanden av hjort på Vestlandet økte.

Analysene av rådyr viste et annet mønster. Det er mye rådyr der det er mye mennesker, og det er følgelig høy tetthet av både rådyr og rådyrjegere i de samme kommunene. Rådyr er «hverdagsviltet».

Reinsjakt mer eksklusivt

Reinjegere er ekstra interessante etter utbruddet av skrantesyke i Nordfjella villreinområde.

Annonse

«Reinjegere har relativt sett høyere tetthet i byene enn elgjegere og hjortejegere, sannsynligvis fordi reinsjakt er mer eksklusivt, og at flere jegere med høy inntekt bor i byenes», skriver Mysterud.

På reinsjakt delte imidlertid jegere seg i to grupper avhengig av eiendomsforhold. På statsallmenning slapp Fjellstyrene i stor grad kun til lokale jegere, mens private terreng i hovedsak solgte jakt til tilreisende jegere. Kontrasten var stor.

En risiko for spredning av viltsykdom knytter seg til bruken av hund. Studiet dokumenterte som forventet at få bruker hund på villreinjakt, men nesten alle elgjegere bruker hund. Det er vanlig å belønne hunden med litt kjøtt fra det felte viltet.

Prioner, smittestoffet for skrantesyke, kan passere gjennom tarmene på hunder og være smittsomme etterpå, og da kan jeger og hund ha reist til nye områder. Man bør derfor ikke fôre hunden med kjøtt eller bein fra områder med alvorlige viltsykdommer.

Vil øke bevisstheten

Det er over 5000 jegere registrert i utlandet som jakter i Norge, og jegere i Norge reiser til utlandet i stort omfang. I Øst-Europa er afrikansk svinepest på frammarsj blant villsvin.

Villsvin er et populært jaktobjekt for norske jegere. Det er særdeles viktig at norske jegere følger de tiltak som er iverksatt for å hindre smittespredning.

Neste artikkel

– På tide å løfte den erfaringsbaserte kompetansen